Sliter med skole/utdannelse - veien videre

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år. Har ikke fullført et eneste år på videregående, og er veldig skuffet/frustrert over dette. Har begynt på videregående flere ganger, men droppet ut etter bare et par måneder pga mangel på motivasjon, og at jeg har NULL peiling på hva jeg vil bli. Har også slitt litt med helsa tidligere, men det er mye bedre nå.

Så, det jeg lurer på, er hvilke muligheter jeg har. Ser virkelig ikke for meg å sitte på skolebenken mange år frem i tid. Alle vennene mine er godt i gang med utdannelsen sin, vet sånn høvelig hva de vil bli. Mens jeg har ikke kommet meg noen vei etter ungdomsskolen. Føler at jeg bare har kastet bort de siste årene, og er utrolig skuffet over meg selv. For noen år siden var jeg sikker på at jeg ville ha en utdannelse/fast jobb i en alder av 21-22, men det ser mørkt ut nå.

Mener heller ikke å sutre. Vet at alt dette er min egen feil. Synes bare skole er vanskelig, jeg blir eldre og eldre, og mer og mer frustrert over dette med utdannelse og karriere. Føler meg helt håpløs og lost.

Jeg setter stor pris på om noen vil dele noen erfaringer med meg, og kanskje har noen råd å komme med.

Anonymous poster hash: b6ab1...513

[absinthia]

Ka skje din vei kan være å prøve litt forskjellige ting før du bestemmer deg ? Har du hatt deltidsjobber eller sommerjobber før? Det er ikke så lett å få jobb nå for tiden om en ikke har utdannelse, men du kan jo prøve. Prøv det du kommer over,

Du kan ta kontakt med nav og høre om de kan hjelpe deg å få noen form for arbeidspraksis, slik at du kommer deg lettere inn på arbeidsmarkedet og/ eller finner ut hva du vil bli. Noen trenger bare litt lengre tid, før en finner ut av ting og trenger å prøve seg litt frem. Utdanning er det tid til å ta frem til du er over 60. Nå gjelder det bare å kaste seg ut i det, slik at du ikke bare blir gående uvirksom, for det får man gjerne litt mer prestasjonsangst av.

Endret 1. februar 2015 av absinthia

[AnonymBruker]

jeg er som deg, eneste er at jeg har gått 3 forskjellige linjer på 1. året

men nå er jeg 23, å skal prøve å ta studiekompetansefagene som privatist mens jeg jobber for å komme under 23/5 regelen å har vært inne på politihøyskole tanken, men enda er det et godt stykke frem i tid

Anonymous poster hash: 75124...38b

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg kan fortelle hvordan det har vært for meg, jeg fyller 28 om ikke så lenge.

Jeg også droppet ut første året på videregående, mest pga en kombinasjon av depresjon, sosial angst og det faktum at dette gjorde at jeg hadde vanskelig for å komme inn i det sosiale på skolen. Året etter forsøkte jeg igjen, men bare etter et par måneder falt jeg ut av det igjen. Endte med at jeg droppet hele videregående og begynte å jobbe isteden. Da jeg var 23 følte jeg at motivasjonen var tilbake og satte meg på skolebenken på Bjørknes Privatskole for å ta de seks studiekompetansefagene som kreves for å få generell studiekompetanse etter "23/5". Det gikk nogenlunde greit, bortsett fra at jeg ikke klarte alle de rundt 10 eksamenene vi måtte ha på våren det skoleåret.. dermed hadde jeg fortsatt ikke fullført (manglet 4 eksamener) og hadde i tillegg opparbeidet meg studielån.

Året etter prøvde jeg å ta de fagene jeg manglet på egenhånd (privatist), men det endte opp med at jeg backet ut før eksamen. Året etter der igjen ble jeg gravid og fikk barn. Nå er jeg altså straks 28, og holder på med de siste fagene jeg mangler for å forhåpentligvis kunne komme meg inn på høyere utdanning fra høsten av.

Hvis jeg hadde kunnet gå tilbake i tid, hadde jeg absolutt FULLFØRT VIDEREGÅENDE når jeg fortsatt var "ung" istedenfor å kaste bort mange år på surr. Jeg tror at hvis man først faller ut av det, blir det mye vanskeligere å komme tilbake senere, selv om det jo går. Men hvis motivasjonen ikke er der, så er den jo ikke der.. men helt ærlig, det er ikke noe jeg angrer på mer her i verden enn at jeg ikke skjerpa meg og gjorde meg ferdig, istedenfor å skulle starte som 28 åring (HVIS jeg kommer inn), med barn og familie og hele pakka..

Anonymous poster hash: 90aa4...15b

[AnonymBruker]

Ka skje din vei kan være å prøve litt forskjellige ting før du bestemmer deg ? Har du hatt deltidsjobber eller sommerjobber før? Det er ikke så lett å få jobb nå for tiden om en ikke har utdannelse, men du kan jo prøve. Prøv det du kommer over,

Du kan ta kontakt med nav og høre om de kan hjelpe deg å få noen form for arbeidspraksis, slik at du kommer deg lettere inn på arbeidsmarkedet og/ eller finner ut hva du vil bli. Noen trenger bare litt lengre tid, før en finner ut av ting og trenger å prøve seg litt frem. Utdanning er det tid til å ta frem til du er over 60. Nå gjelder det bare å kaste seg ut i det, slik at du ikke bare blir gående uvirksom, for det får man gjerne litt mer prestasjonsangst av.

Har jobbet som selger og barassistent denne tiden jeg ikke har gått skole. Har trivdes i begge "yrkene," men har etterhvert blitt lei fordi det fort ble litt ensformig.

Tusen takk for gode tips. Mulig jeg drar innom nav og tar en prat

Ts

Anonymous poster hash: b6ab1...513

[AnonymBruker]

jeg er som deg, eneste er at jeg har gått 3 forskjellige linjer på 1. året

men nå er jeg 23, å skal prøve å ta studiekompetansefagene som privatist mens jeg jobber for å komme under 23/5 regelen å har vært inne på politihøyskole tanken, men enda er det et godt stykke frem i tid

Anonymous poster hash: 75124...38b

"Godt" å høre at jeg ikke er den eneste som synes det er vanskelig. Lykke til med studiene, håper du klarer det

Ts

Anonymous poster hash: b6ab1...513

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg kan fortelle hvordan det har vært for meg, jeg fyller 28 om ikke så lenge.

Jeg også droppet ut første året på videregående, mest pga en kombinasjon av depresjon, sosial angst og det faktum at dette gjorde at jeg hadde vanskelig for å komme inn i det sosiale på skolen. Året etter forsøkte jeg igjen, men bare etter et par måneder falt jeg ut av det igjen. Endte med at jeg droppet hele videregående og begynte å jobbe isteden. Da jeg var 23 følte jeg at motivasjonen var tilbake og satte meg på skolebenken på Bjørknes Privatskole for å ta de seks studiekompetansefagene som kreves for å få generell studiekompetanse etter "23/5". Det gikk nogenlunde greit, bortsett fra at jeg ikke klarte alle de rundt 10 eksamenene vi måtte ha på våren det skoleåret.. dermed hadde jeg fortsatt ikke fullført (manglet 4 eksamener) og hadde i tillegg opparbeidet meg studielån.

Året etter prøvde jeg å ta de fagene jeg manglet på egenhånd (privatist), men det endte opp med at jeg backet ut før eksamen. Året etter der igjen ble jeg gravid og fikk barn. Nå er jeg altså straks 28, og holder på med de siste fagene jeg mangler for å forhåpentligvis kunne komme meg inn på høyere utdanning fra høsten av.

Hvis jeg hadde kunnet gå tilbake i tid, hadde jeg absolutt FULLFØRT VIDEREGÅENDE når jeg fortsatt var "ung" istedenfor å kaste bort mange år på surr. Jeg tror at hvis man først faller ut av det, blir det mye vanskeligere å komme tilbake senere, selv om det jo går. Men hvis motivasjonen ikke er der, så er den jo ikke der.. men helt ærlig, det er ikke noe jeg angrer på mer her i verden enn at jeg ikke skjerpa meg og gjorde meg ferdig, istedenfor å skulle starte som 28 åring (HVIS jeg kommer inn), med barn og familie og hele pakka..

Anonymous poster hash: 90aa4...15b

Er akkurat det. Vil bli ferdigutdannet mens jeg enda er ung, slik at jeg har en fast og god jobb når barn etc kommer. Virker bare så "meningsløst" å gå flere år på skole når jeg ikke har et spesifikt mål. Generell studiekompetanse er jo selvfølgelig veldig greit å ha, men hva gjør jeg videre etter det? Har virkelig ingen peiling HVA jeg har lyst til å bli.. Trodde jeg med årene ville finne ut av det, men jeg er like blank nå som da jeg var 16.. Og dette tror jeg er litt av grunnen til at jeg er så lite motivert.

Takk for at du delte hvordan det har vært for deg Krysser fingra for at du til slutt får deg en utdannelse.

Ts

Anonymous poster hash: b6ab1...513

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har ikke vært i din situasjon, og har kanskje ingen rett til å uttale meg, men vil likevel dele mine tanker rundt innlegget ditt.

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å fullføre vgs når motivasjonen mangler. Og at du ikke vet hva du vil bli hjelper selvfølgelig ikke på motivasjonen din. Men jeg tenker at uansett hvilken vei du skal gå i livet, er det lurt å ha fullført vgs. Så jeg vil råde deg til å faktisk bestemme deg for at du nå skal begynne på vgs igjen, og at du faktisk skal bli ferdig. Selv om det er tungt. Du trenger jo ikke å gå allmenn, kan du ikke gå for eksempel helse og sosialfag, tegning form og farge eller media? Du trenger jo ikke å jobbe med det i etterkant, men da har du hvertfall bestått vgs, og kan deretter søke på en utdannelse du ønsker. Og om du begynner i år er det 3 år til du er ferdig på vgs, og kanskje du har funnet ut litt mer hva du kan tenker deg å jobbe med i løpet av de 3 årene?

Jeg fullførte vgs, men brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville bli. Som 21-åring begynte jeg på et ettårsstudie, jobbet noen år innen yrket i ettertid, men fant ut at jeg ville noe annet. Som 25-åring begynte jeg på en bachelor som jeg er ferdig med til sommeren. Til høsten skal jeg søker meg inn på master, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg begynte å studere dette. Men jeg fant det ikke ut før jeg var 25 år. Likevel var studiekompetanse et must for å ta utdannelsen min, og hadde jeg ikke hatt generell studiekompetanse, hadde jeg ikke kunne studert noe av det jeg har gjort. Jeg angrer ikke på at jeg brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville studere, for om jeg hadde begynt å studere da jeg var ferdig på vgs, hadde jeg sikkert begynt og sluttet på mange studier mens lånet hopet seg opp. Det er aldri for sent å studere, men man må altså ha det grunnleggende i form av vgs for å kunne gjøre det (om du så er 50 år og skal studere).

Uansett om du en gang bestemmer deg for å ta høyere utdanning eller om du ønsker å jobbe uten utdannelse, er nok generell studiekompetanse lurt å ha. Søk litt på linjer som virker spennende, og selv om det ikke er så morsomt, så "bit tennene sammen" og fullfør. Da står du mye friere i etterkant, og jeg tror at du vil føle deg 50 kg lettere. Jeg vet jeg fremstiller det som veldig lett nå, men jeg forstår virkelig at det er vanskelig uten motivasjon. Jeg var ikke mye motivert jeg heller på vgs, men jeg tenkte ikke en gang tanken på at det gikk an å slutte.

Lykke til

Anonymous poster hash: 9d81e...a67

[AnonymBruker]

Hvis du vil studere er det SUPERVIKTIG at du jobber ordentlig med skolen, om du bestemmer deg for å ta opp igjen skolen. Å studere er tyngre enn vgs, så motivasjonen må være der, og du må kunne takle å jobbe med kjedelig, vanskelig stoff, og gjerne lese 60 sider i uka.. (Spørs hva du studerer)

Bare det at du nevner her at du syns vgs er kjedelig/vanskelig får varselbjellene til å ringe. Har du virkelig motivasjon til dette ? Bare du fullfører vgs så vil alt bli en dans på roser etterpå? NOPE!

Du må endre innstillingen din, skjerpe deg, og jobbe hardt.

Hvis ikke det er noe for deg må du bare søke jobber. Utdannelse er ikke for alle, og det er helt ok:) du kan klatre oppover i jobb og, men det krever også arbeid og motivasjon og rett innstilling.

Anonymous poster hash: 09bc4...2a1

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har ikke vært i din situasjon, og har kanskje ingen rett til å uttale meg, men vil likevel dele mine tanker rundt innlegget ditt.

Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å fullføre vgs når motivasjonen mangler. Og at du ikke vet hva du vil bli hjelper selvfølgelig ikke på motivasjonen din. Men jeg tenker at uansett hvilken vei du skal gå i livet, er det lurt å ha fullført vgs. Så jeg vil råde deg til å faktisk bestemme deg for at du nå skal begynne på vgs igjen, og at du faktisk skal bli ferdig. Selv om det er tungt. Du trenger jo ikke å gå allmenn, kan du ikke gå for eksempel helse og sosialfag, tegning form og farge eller media? Du trenger jo ikke å jobbe med det i etterkant, men da har du hvertfall bestått vgs, og kan deretter søke på en utdannelse du ønsker. Og om du begynner i år er det 3 år til du er ferdig på vgs, og kanskje du har funnet ut litt mer hva du kan tenker deg å jobbe med i løpet av de 3 årene?

Jeg fullførte vgs, men brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville bli. Som 21-åring begynte jeg på et ettårsstudie, jobbet noen år innen yrket i ettertid, men fant ut at jeg ville noe annet. Som 25-åring begynte jeg på en bachelor som jeg er ferdig med til sommeren. Til høsten skal jeg søker meg inn på master, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg begynte å studere dette. Men jeg fant det ikke ut før jeg var 25 år. Likevel var studiekompetanse et must for å ta utdannelsen min, og hadde jeg ikke hatt generell studiekompetanse, hadde jeg ikke kunne studert noe av det jeg har gjort. Jeg angrer ikke på at jeg brukte lang tid på å finne ut hva jeg ville studere, for om jeg hadde begynt å studere da jeg var ferdig på vgs, hadde jeg sikkert begynt og sluttet på mange studier mens lånet hopet seg opp. Det er aldri for sent å studere, men man må altså ha det grunnleggende i form av vgs for å kunne gjøre det (om du så er 50 år og skal studere).

Uansett om du en gang bestemmer deg for å ta høyere utdanning eller om du ønsker å jobbe uten utdannelse, er nok generell studiekompetanse lurt å ha. Søk litt på linjer som virker spennende, og selv om det ikke er så morsomt, så "bit tennene sammen" og fullfør. Da står du mye friere i etterkant, og jeg tror at du vil føle deg 50 kg lettere. Jeg vet jeg fremstiller det som veldig lett nå, men jeg forstår virkelig at det er vanskelig uten motivasjon. Jeg var ikke mye motivert jeg heller på vgs, men jeg tenkte ikke en gang tanken på at det gikk an å slutte.

Lykke til

Anonymous poster hash: 9d81e...a67

Hei Du har helt rett. Hvis jeg bare fullfører videregående, er jeg faktisk på god vei. Har bare mistet trua på at jeg kan klare det, siden jeg gang på gang dropper ut, selv om jeg sier til meg selv at nå skal det gå. Dette tror jeg kanskje også er fordi jeg må jobbe ved siden av for å klare meg økonomisk. Vet at dette er normalt og at "alle" klarer det, men for meg blir det for mye. Og lån på vgs, vil jeg aller helst slippe..

Uff, føler meg helt håpløs. Skjemmes faktisk over at jeg sliter så mye med dette. Føler at jeg ikke kommer meg videre før jeg er tilbake på skolebenken og faktisk fullfører, så derfor er det viktig for meg å klare det. Ser bare ikke hvordan.

Tusen takk for tilbakemelding! Du fikk meg til å innse enda mer at vgs er viktig.

Ts

Anonymous poster hash: b6ab1...513

[AnonymBruker]

Hei Du har helt rett. Hvis jeg bare fullfører videregående, er jeg faktisk på god vei. Har bare mistet trua på at jeg kan klare det, siden jeg gang på gang dropper ut, selv om jeg sier til meg selv at nå skal det gå. Dette tror jeg kanskje også er fordi jeg må jobbe ved siden av for å klare meg økonomisk. Vet at dette er normalt og at "alle" klarer det, men for meg blir det for mye. Og lån på vgs, vil jeg aller helst slippe..

Uff, føler meg helt håpløs. Skjemmes faktisk over at jeg sliter så mye med dette. Føler at jeg ikke kommer meg videre før jeg er tilbake på skolebenken og faktisk fullfører, så derfor er det viktig for meg å klare det. Ser bare ikke hvordan.

Tusen takk for tilbakemelding! Du fikk meg til å innse enda mer at vgs er viktig.

Ts

Anonymous poster hash: b6ab1...513

Uten utdannelse vil du jo jobbe resten av livet for 200 kr i timen, er det ikke lite for et helt arbeidsliv? Har du ikke mål du ønsker å sette deg? Bli noe? Ta noen utfordringer? Uten vgs idag er man vel nederst når det kommer til jobb. Kan du ikke ta det som privatist så er du ferdig på et par år og kan begynne på utdannelse når du er 23. Du er 94? Fyller 21 i år?

Anonymous poster hash: 5754d...017

[AnonymBruker]

Uten utdannelse vil du jo jobbe resten av livet for 200 kr i timen, er det ikke lite for et helt arbeidsliv? Har du ikke mål du ønsker å sette deg? Bli noe? Ta noen utfordringer? Uten vgs idag er man vel nederst når det kommer til jobb. Kan du ikke ta det som privatist så er du ferdig på et par år og kan begynne på utdannelse når du er 23. Du er 94? Fyller 21 i år?

Anonymous poster hash: 5754d...017

Jeg ønsker å bli noe. Jeg ønsker meg en god og stabil jobb som jeg kan trives i, samt tjene nok penger til å kunne leve litt. Men hvilken jobb? Jeg aner ikke.

Koster det ikke penger å gå som privatist? Født i 95, fylte 20 i år.

Ts

Anonymous poster hash: b6ab1...513