Gjest Tex Skrevet 8. august 2004 #5 Skrevet 8. august 2004 Qlio og :-)anna er også stemødre, av beste sort faktisk
Gjest SanneBC Skrevet 8. august 2004 #8 Skrevet 8. august 2004 Storkoser du deg?.... Oi, jeg sliter litt jeg. Gjør mitt beste men vanskeli iblant. Som om jeg føler meg "utenofr", fordi jeg bare er stemor liksom, ikke har unge med typen el gift. bare kjæresten... Hardt å tenke på at ex'en er mora til ungen.. :-?
Gjest SanneBC Skrevet 8. august 2004 #9 Skrevet 8. august 2004 Hva mener du? at du VAR bekymret, men at det går bra nå å være stemor? Det går mye opp & ned med meg... ikke så lett allti dessverre.. Tenker for mye.. at hun var gravid med typen min (æææsjj)
Gjest SanneBC Skrevet 8. august 2004 #10 Skrevet 8. august 2004 Syns ikke det er så lett... Hva med deg, hvordan er din situasjon? Typen min har sønnen annenhver uke, og hver onsdag. Han er 3 år..
Gjest SanneBC Skrevet 8. august 2004 #11 Skrevet 8. august 2004 Høres ut som du syns det går greitt? Jeg syns det er vanskelig...
Annie Skrevet 9. august 2004 #13 Skrevet 9. august 2004 Tenker for mye.. at hun var gravid med typen min (æææsjj) Kutt ut da! Du har vel hatt et liv tidligere du også?? Jeg er også stemor og vi er begge glade for at vi har hvert vårt barn fra før. Det gjør det lettere å forstå hverandre når vi føler at vi tar irrasjonelle avgjørelser. Det er både oppturer og nedturer med det å ha stebarn, men hvorfor fokusere på det negative?
Nasseline Skrevet 9. august 2004 #15 Skrevet 9. august 2004 at hun var gravid med typen min (æææsjj) Kan jeg få spørre hvor gammel du er??
Ulrikke Skrevet 9. august 2004 #17 Skrevet 9. august 2004 Ja, folk med barn fra før har en fortid... Men det har da folk uten barn også... Det er bare det at barna er så synlig del av fortiden... Du har to valg... Enten graver du deg ned i fortiden, og sitter og tværer på alt kjæresten din har gjort UTEN deg - og før "din tid". Eller så velger du å bli ordentlig kjent med sønnen hans, investere tid og krefter i ham - og tenker på fremtiden istedenfor. Han er 3 år, han har bare såvidt begynt på livet sitt. Tenk så mye han har igjen, som du skal være en del av. Ikke tenk på hva du har gått glipp av, tenk på det du får være med på... Hvis du ikke klarer dette, så mener jeg faktisk at din kjæreste og sønnen hans fortjener bedre... Du sier du føler deg "utenfor"... Spørsmålet mitt er: gjør du noe for å komme innenfor? Snakk med kjæresten din om hvordan han kan inkludere deg, og LA deg inkludere. Så går det av seg selv etter en liten stund. Små barn er som regel fantastisk enkle å ha med å gjøre... Jeg ble kjent med mine stebarn da de var 1 1/2 , 2 1/2 og 6 1/2 år. Til høsten fyller de 4, 5 og 9. Har det vært en dans på roser hele veien? Nei! Har samboeren min delt noe med en annen dame som han ikke har gjort med meg? Ja! Han har vært gift med henne og fått tre barn med henne. Kan jeg kjenne stikk av et ønske om at det barnet vi evt. får sammen også skulle vært hans første? Ja, det kan jeg. MEN: ville jeg byttet med noen? Aldri i verden!! Ungene hans gir meg så utrolig mye, og jeg savner dem virkelig når de ikke er her (selvom vi selvfølgelig vet å sette pris på barnefri). De har et like nært forhold til meg som til pappa'n sin, og særlig eldstemann synes innimellom det er enklere å prate med meg om ting enn med mamma'n og pappa'n sin. Det er en enorm tillitserklæring å få lov til å delta 100% i livene til disse små - få lov til å bli glad i dem, og se at de blir VELDIG glad i deg... Livet mitt er ikke sånn som jeg trodde det skulle bli for noen år siden. Det har blitt utrolig mye mer slitsomt, givende, hyggelig, irriterende, frustrerende og fantastisk. Alt pga disse ungene som plutselig kom inn i livet mitt. Men da jeg valgte min samboer, så valgte jeg ungene hans - de valgte på ingen måte meg. Det kan hende at jeg tar feil, men du virker ung. Hvis du ikke med hånden på hjertet kan si at du gjør en helhjertet innsats i forhold til denne 3-åringen, og jobber med deg selv og følelsene dine, så bør du kanskje finne deg en som ikke har barn fra før istedenfor. Lykke til!
Sita Skrevet 10. august 2004 #19 Skrevet 10. august 2004 Er stemor jeg også og hun bor ilag med oss.Fungerer veldig bra det jaffal
Gjest SannaBC Skrevet 10. august 2004 #20 Skrevet 10. august 2004 Kutt ut? Greitt for deg å si når du har et barn selv hehe... Det er bøker, forum og terapi for steforeldre så det er faktisk ikke alle som syns det er en dans på roser. Jeg ser ikke bare på det negative, da hadde jeg aldri holdt sammen med typen min i over 2 år!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå