Livet med lille F og nr 2 i magen <3

[FruN]

Gratulerer! Håper alt viser seg å være tipp topp

[blomst12]

Gratulerer så mye håper alt er bra med lille

[miore]

Gratulerer!

[Beccy87]

Gratulerer så mye!! 

 

Håper alt ordner seg fort med lille! 

[*lilly*]

Gratulerer så masse! Håper alt går fint med lille nurket, det er jeg sikker på det gjør

[Skyblue]

Å gratulerer så mye! God bedring til lille <3

[ShiningStar]

Gratulerer med lille :D :D

[juliane]

Gratulerer så masse som mamma, og god bedring til lille snuppa!

[Kvakk]

bebi?! grattis!!

[Trampe]

Gratulerer med den lille Håper alt står bra til hos dere!

[Poppsilopp]

Gratulerer så mye Frøkenanonym Håper alt er bra med lille jenta

[kaffemor]

Åååh gratulerer så masse

[Frøkenanonym]

ADVARSEL: Langt fødselsbrev

 

I 2-tiden på natten 29.09 våknet jeg av at riene startet. Jeg skjønte innerst inne at dette var starten på fødselen, så jeg prøvde så godt jeg kunne å sove gjennom riene. I halv 5-tiden viste rietelleren rie hvert 6 minutt på rundt 45 sekund hver. Jeg sammenlignet med smertene jeg hadde ved UVI, og måtte puste meg gjennom riene.

Jeg vekket samboer rolig og sa ”Nå er nok fødselen i gang. Kan du lage omelett så vi får spist før vi går, det er ikke sikkert jeg orker mat senere. Jeg tar meg en dusj i mellomtiden, så ringer jeg føden”. Etter dusjen ringte jeg føden, som tydelig fikk inntrykk av at jeg var litt for rolig, men med de tette riene og 40 min reisevei måtte komme inn. Jeg bad om å få fødestuen med badekar reservert, da den var ledig(er bare èn der). Kjære begynte å stresse litt da vi var ferdig å spise, for han fulgte med på riene som etter hvert var med 3-4 min mellomrom mens jeg tok det litt for rolig for hans smak!

 

Inne på føden kl. 06.15 ble jeg undersøkt og målt til 5 cm åpning, og jeg var sprekkstolt! Fikk skryt over godt utført arbeid hjemme, og det var en utrolig lettelse. Nå var det min tur til å føde!

 

06.30 var jeg på fødestuen med badekar, og pustet meg videre gjennom riene som stadig tok seg opp. Jordmor skulle av vakt kl. 07, så vi ventet på ny jordmor for å tappe i badekaret med henne. 07.30 gikk jeg i badekaret, og det var utrolig deilig. 08.30 ble jeg sjekket igjen, 5-6 cm sier de, riene avtok litt i badekaret og jeg kommer ut av for å prøve litt akupunktur og lystgass. Lystgass fikk jeg ikke til, jeg har for svake lunger til å klare å puste kontrollert ut. Fikk bare klaus i masken, og sa det fra meg. Kjente et stikk av angst, da epidural ikke lengre var et alternativ og jeg stod ”uten mulighet for smertelindring”. Men riene tok seg opp igjen utav badekaret, og jeg startet å spy i 9-tiden. Jordmor nærmest hoppet av glede, spye var et kjempegodt tegn for da utvikler ting seg. Jeg ble bare irritert av akupunkturnålene etter hvert da teipen som holdt dem på plass strammet seg sånn, og fikk tatt dem ut.

 

Kl. 10 gikk jeg i badekaret igjen, og spyr igjen(i bøtte heldigvis). Ny undersøkelse 10.30, og de målte 7cm – hodet var også kommet lengre ned. Det var godt nytt. Jeg kjente riene komme sterkere og sterkere. 11.30 satte jordmor steriltvannspapler under en rie, noe jeg hadde mannet meg opp til den siste timen da jeg visste at det skulle gjøre veldig vondt. Det gjorde det også, men fikk skryt fordi ”de fleste” skriker som stukne griser når de settes. Det hadde en veldig god virkning, og riene ble jekket godt ned. 20 min senere ble jeg tvingt på do – jeg drakk vannvittig mye under fødselen. Satte nye papler i ryggen, da riene ble ille her. Undersøkelsen viser nå 8cm. Ny runde med papler på fremsiden kl. 13. Jordmor fortalte at det nok måtte bli en ny jordmor ved vaktskifte kl 15. Men om jeg ville ha sjans til å rekke henne, kunne vi ta vannet. Tenkte på det et par rier og sa kjør på.

 

Her kommer en time med stormrier, og jeg klarte ikke ligge i badekaret lengre. Fikk en preikestol og stod og rauta og skreik. Dette var verste delen av fødselen, og riene kom så tett at jeg ikke følte jeg fikk hentet igjen pusten mellom riene. På hver rie måtte jeg gnure hodet mitt inn i brystet på kjære husker jeg. Kl. 14 kjenner jeg pressetrang, og fikk hjelp til å puste på en måte som hindret meg i å presse. Det var kjempevanskelig å holde igjen. 14.30 var jeg 10cm, men manglet å komme over en liten kant. Jeg spurte om å få presse over den, jeg hadde jo så lyst til å ha denne jordmoren gjennom hele fødselen. Ved tillatelse presset jeg alt jeg kunne – og det var godt nok, hun kom seg helt ned i bekkenet! En fantastisk følelse å få lov å begynne å presse, det var ikke som jeg hadde trodd det skulle være. Kjempeskuffet etter hver pressrie hvor hun seig tilbake, det var jeg ikke klar over at skjer. ”Neeeei, ikke gå tilbake” husker jeg å sutre.

Jordmor ville ta inn barnelege til å bli med å ta i mot, men jeg hadde ikke lyst på nye mennesker rundt meg i den situasjonen – så kjære ble utnevt til barnepleier og fikk instrukser om å få tørket henne og klippe navlesnoren. Det var ingen problem for jordmor.

 

35 min pressrier senere fikk jeg presset henne ut. Jeg hørte et smekk og masse rabalder, og plutselig kom det et blått lite troll på brystet mitt som skrek med en gang hun kom til overflaten. Navlestrengen var ikke mer enn 30cm lang, og sprakk da hun kom ut. Jordmor har aldri vært med på det før, men var kjapp og fikk satt på klampen så kjapt at hun ikke mistet blodet i navlesnoren. Kjære ble litt paff da hans oppgaver som barnepleier utløpte – men fikk klippe en liten bit av navlesnoren. Apgar 8/8/9 fordi hun var litt blå, noe barn født i vann ofte kan bli.

Jeg tenkte på det alle sier ”babyen min er den fineste i hele verden”. Jeg kikket på denne blå, slimete saken som hadde skikkelig conehead og tenkte ”jaja, hun er da i hvert fall frisk og levende”.

Kjære var kjempeflink og pustet meg gjennom hele fødselen! Det var en utrolig god hjelp for å holde meg rolig, og jeg hørte etter hans pust når jeg ikke klarte å puste godt nok selv. Fikk mye skryt for hvor godt samarbeid vi hadde, jeg hadde ikke klart meg uten han *emosjonell* 

 

Jeg fikk satt meg i fødestolen en liten stund etterpå for å føde morkaka og sy litt. Frøkna fikk ligge på brystet, og barnepleierene måtte bemerke flere ganger hvor våken og tilstede hun var. Hun kravlet og hadde store øyne, strekte nakken rundt og fant raskt puppen til å amme. Kjære har i etterkant sagt at dette var et sterkt øyeblikk for han Jeg fikk 4 sting i huden, og morkaka kom fint ut hvor de var ivrige på å vise den frem til oss og flere ganger snakke om hvor fantastisk det hele er laget. Vi fikk ligge på dette rommet et par timer og kose oss med henne før jeg ble flyttet på. Jeg har hele tiden ønsket meg familierom, men da vi fikk vite at en helst ikke ringer fra det rommet om hjelp(les: de slipper det de har i hendene og springer) – bestemte vi oss for at jeg skulle inn på barselrom med 2 andre. Det har jeg ikke angret på.

 

 

Sitter og skriver dette i word til å samle på, så det blir noe teknisk da(har dataene fra fødselen). Men i det store og hele var det en fin fødsel, og jeg kommer til å ville føde i badekar neste gang også Jeg holder på å skrive fra sykehusoppholdet, men det får bli en annen dag da jeg er frem og tilbake med hva som skjedde når. Er fullstendig tatt av ammetåka, av såre nipler som fører til jordbærmelk(!!!) og hormonene herjer villt i kroppen. Jeg er så forelska, og samtidig overveldet over dette store som er kommet i livet vårt  

 

Takk til du som orket å lese alt dette 

[Sjela]

Flott fødselshistorie Gratulerer så mye med vesla.

[j86]

Kjempefin historie og store gratulasjoner herfra Takk for at du delte!

 

Hold ut med de såre niplene og plutselig går ammingen som en lek og blir en ren kosestund!

[juliane]

Fin fødselshistorie, så tøff du er!

Min baby var heller ikke spesielt nydelig da hun ble lagt på brystet mitt, med halve ansiktet og kroppen dekket av et tjukt lag med fosterfett. Nå er hun derimot verdens skjønneste!

[blomst12]

Så fin fødselshistorie

[Frøkenanonym]

Glemte å føre på at hun noen timer senere var verdens nydeligste

[Beccy87]

Det var en fin historie, godt å høre at det går bra med dere.

[FruN]

Kjempefin fødselshistorie!