AnonymBruker Skrevet 19. januar 2015 #1 Skrevet 19. januar 2015 Gir mannen min en såkalt "silent treatment" for øyeblikket, som jeg for øvrig leste om for noen dager siden på nett om hvor mye det ødelegger et forhold. Jeg må bare si at det føles ganske godt, men også forferdelig vondt. Jeg savner han. Jeg klarer bare ikke å forholde meg til han akkurat nå. Vi hadde en liten krangel. Han har vært bortreist på jobb i en uke, og skal være det i over en uke til. Det er en kvinne der som han har hatt et godt øye til, og jeg klarte å hisse meg opp til en krangel. Han ble irritert over meg og kalte meg barnslig og alt som hører med. Ja, jeg vil si at jeg er sjalu, men dette er min måte å takle det på mens han er borte og hun er der. Jeg vil ikke snakke med han, og jeg vil ikke at han skal vite hva jeg gjør på. Kall meg gjerne slem, men jeg ønsker at han skal bekymre seg litt å tenke på meg så han ikke roter seg bort i noe annet. Kanskje det har motsatt effekt? Jeg vet ikke. Jeg kommer uansett ikke til å snakke med han før han kommer hjem. Han har heller ikke prøvd å kontakte meg. Får jeg noe som helst forståelse? Anonymous poster hash: ca406...4af
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2015 #2 Skrevet 19. januar 2015 Elsker silent treathment. Får fred så er det bare å late som om du har tatt poenget når hun er snakksaklig igjen. Anonymous poster hash: b7011...ac4
Gjest HarryDotter Skrevet 20. januar 2015 #3 Skrevet 20. januar 2015 Gir mannen min en såkalt "silent treatment" for øyeblikket, som jeg for øvrig leste om for noen dager siden på nett om hvor mye det ødelegger et forhold. Jeg må bare si at det føles ganske godt, men også forferdelig vondt. Jeg savner han. Jeg klarer bare ikke å forholde meg til han akkurat nå. Vi hadde en liten krangel. Han har vært bortreist på jobb i en uke, og skal være det i over en uke til. Det er en kvinne der som han har hatt et godt øye til, og jeg klarte å hisse meg opp til en krangel. Han ble irritert over meg og kalte meg barnslig og alt som hører med. Ja, jeg vil si at jeg er sjalu, men dette er min måte å takle det på mens han er borte og hun er der. Jeg vil ikke snakke med han, og jeg vil ikke at han skal vite hva jeg gjør på. Kall meg gjerne slem, men jeg ønsker at han skal bekymre seg litt å tenke på meg så han ikke roter seg bort i noe annet. Kanskje det har motsatt effekt? Jeg vet ikke. Jeg kommer uansett ikke til å snakke med han før han kommer hjem. Han har heller ikke prøvd å kontakte meg. Får jeg noe som helst forståelse? Anonymous poster hash: ca406...4af Hadde du vært dama mi hadde jeg faktisk dumpet deg på stedet dersom du med viten og vilje bruker "silent treatment". Det er den definitivt mest barnslige formen for utstøting og mangel på samarbeidsvilje jeg kan tenke meg. Det er det som er mest ødeleggende for et forhold for min del. Det får meg IKKE til å tenke meg om og angre eller vurdere noe av det jeg måtte ha gjort galt. Og det trigger IKKE lysten til å gå på kne til henne og be om unnskyldning. Tvert imot! Jeg blir rasende irritert.... KOMMUNIKASJON er cluet for å rette opp missforståelser....ikke å LUKKE kjeften. Har du problemer med noe han gjør eller sier? Gi han ettertrykkelig beskjed så han får sjangs til å vite hva du tenker!
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2015 #4 Skrevet 20. januar 2015 Hadde du vært dama mi hadde jeg faktisk dumpet deg på stedet dersom du med viten og vilje bruker "silent treatment". Det er den definitivt mest barnslige formen for utstøting og mangel på samarbeidsvilje jeg kan tenke meg. Det er det som er mest ødeleggende for et forhold for min del. Det får meg IKKE til å tenke meg om og angre eller vurdere noe av det jeg måtte ha gjort galt. Og det trigger IKKE lysten til å gå på kne til henne og be om unnskyldning. Tvert imot! Jeg blir rasende irritert.... KOMMUNIKASJON er cluet for å rette opp missforståelser....ikke å LUKKE kjeften. Har du problemer med noe han gjør eller sier? Gi han ettertrykkelig beskjed så han får sjangs til å vite hva du tenker! Mulig du har rett. Det er nesten sånn at jeg er likegyldig om han tenker sånn... Har et skikkelig sinne inni meg! Er forferdelig SINT, selv om jeg ikke engang vet om han har gjort noe. Jeg blir bare sint av tanken på at han skulle vært betatt av noen andre. Ikke lei meg, men sint. Vet ikke om det er særlig normalt. Mulig det er fordi det er så ferskt. Jeg kjenner bare at jeg trenger litt avstand fra han nå. Han har som nevt heller ikke kontaktet meg. - Ts Anonymous poster hash: ca406...4af
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2015 #5 Skrevet 20. januar 2015 barnselig Anonymous poster hash: a477b...219
Gjest HarryDotter Skrevet 20. januar 2015 #6 Skrevet 20. januar 2015 Mulig du har rett. Det er nesten sånn at jeg er likegyldig om han tenker sånn... Har et skikkelig sinne inni meg! Er forferdelig SINT, selv om jeg ikke engang vet om han har gjort noe. Jeg blir bare sint av tanken på at han skulle vært betatt av noen andre. Ikke lei meg, men sint. Vet ikke om det er særlig normalt. Mulig det er fordi det er så ferskt. Jeg kjenner bare at jeg trenger litt avstand fra han nå. Han har som nevt heller ikke kontaktet meg. - Ts Anonymous poster hash: ca406...4af Joda...jeg skjønner det med sjalusien og at man blir sint. Er forsåvidt naturlig det. Men du bør jo tenke over at det er en stor mulighet her for at han faktisk ikke gjør noe som helst galt vetu. Kanskje du tolker og tror litt for mye om hva han har med denne andre frøkna? Da fortjener han jo ikke den typen oppførsel. Og dersom du bare trenger avstand fra ham for å døyve tankene, så gi han beskjed om det...rett ut. Om du sier rett frem at "jeg er så redd for den kontakten du har med henne, så jeg trenger bare litt tid for meg selv for å sortere tankene" f.eks. Mye større sjangse for at han tenker seg om og eventuellt ber om unnskyldning.
Fionnuala Skrevet 20. januar 2015 #7 Skrevet 20. januar 2015 Ingen forståelse fra meg heller, er helt enig med Harry Dotter. Silent treatment er skikkelig barnslig og ikke en måte voksne bør kommunisere på. Istedet for få ham til å tenke seg om, trygle og be så tror jeg du heller bare skyver han lenger bort. Høres ut som at du og dere har litt å jobbe med her.
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2015 #8 Skrevet 20. januar 2015 Joda...jeg skjønner det med sjalusien og at man blir sint. Er forsåvidt naturlig det. Men du bør jo tenke over at det er en stor mulighet her for at han faktisk ikke gjør noe som helst galt vetu. Kanskje du tolker og tror litt for mye om hva han har med denne andre frøkna? Da fortjener han jo ikke den typen oppførsel. Og dersom du bare trenger avstand fra ham for å døyve tankene, så gi han beskjed om det...rett ut. Om du sier rett frem at "jeg er så redd for den kontakten du har med henne, så jeg trenger bare litt tid for meg selv for å sortere tankene" f.eks. Mye større sjangse for at han tenker seg om og eventuellt ber om unnskyldning. Jeg ser fornuften i det du skriver, men nå føler jeg faktisk at det har gått så langt at det blir rart om jeg tar kontakt med han bare for å si det. Vi har ikke snakket sammen på mange dager. Jeg sa sist at vi får snakkes når han kommer hjem. Hadde virket litt "ustabilt" om jeg plutselig skal skrive til han "jeg vil ikke snakke med deg fordi jeg føler jeg trenger litt avstand fra det hele". Det har jeg på en måte allerede vist med å ikke ta kontakt med han på flere dager... Det er helt tydelig at vi ikke er ferdig med diskusjonen, med den stemningen vi har nå. Men jeg har heller ikke lyst å ta opp igjen temaet over tlf. Da tenker jeg at det er bedre å vente til han kommer hjem... -Ts Anonymous poster hash: ca406...4af
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2015 #9 Skrevet 20. januar 2015 Ingen forståelse fra meg heller, er helt enig med Harry Dotter. Silent treatment er skikkelig barnslig og ikke en måte voksne bør kommunisere på. Istedet for få ham til å tenke seg om, trygle og be så tror jeg du heller bare skyver han lenger bort. Høres ut som at du og dere har litt å jobbe med her. Mulig det er litt barnslig, men det var naturlig for meg å reagere slik når jeg ble så sint. Jeg hater blant annet at han kaller meg barnslig. Jeg er i begynnelsen av 20-årene, og han er begynnelsen av 30-årene. Denne damen er på hans alder. Det gjør meg ekstra sjalu og sint når han kommer med slike kommentarer... Det er ulempen med aldersforskjellen, at jeg føler jeg må konkurrere med dem på hans alder. -Ts Anonymous poster hash: ca406...4af
Gjest Andrea93 Skrevet 20. januar 2015 #10 Skrevet 20. januar 2015 Skjønner at du er lei deg, men det er et helt irrasjonelt sinne - du har jo ingen grunn til å anklage han eller mistenke at han gjør noe galt. Syns dette høres ut som det bare gjør alt mye verre. Et forhold der silent treatment brukes som våpen er ikke et forhold jeg hadde giddet å være i, i alle fall. Kommunikasjon er alfa omega for meg, og er nok ene og alene grunnen til at etter tre år har jeg og samboeren fremdeles aldri skreket til hverandre eller sovnet/forlatt huset etc i sinne. Vi kveler alle krangler ved roten fordi vi prater rolig om det. Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg blitt sint og såret for at du ikke viser noen interesse for å bedre situasjonen, og hadde det skjedd flere ganger hadde jeg nok fått nok av forholdet.
Gjest Andrea93 Skrevet 20. januar 2015 #11 Skrevet 20. januar 2015 Mulig det er litt barnslig, men det var naturlig for meg å reagere slik når jeg ble så sint. Jeg hater blant annet at han kaller meg barnslig. Jeg er i begynnelsen av 20-årene, og han er begynnelsen av 30-årene. Denne damen er på hans alder. Det gjør meg ekstra sjalu og sint når han kommer med slike kommentarer... Det er ulempen med aldersforskjellen, at jeg føler jeg må konkurrere med dem på hans alder. -Ts Anonymous poster hash: ca406...4af Å kalle deg barnslig når du oppfører deg barnslig, er vel egentlig ganske innafor?
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2015 #12 Skrevet 20. januar 2015 Skjønner at du er lei deg, men det er et helt irrasjonelt sinne - du har jo ingen grunn til å anklage han eller mistenke at han gjør noe galt. Syns dette høres ut som det bare gjør alt mye verre. Et forhold der silent treatment brukes som våpen er ikke et forhold jeg hadde giddet å være i, i alle fall. Kommunikasjon er alfa omega for meg, og er nok ene og alene grunnen til at etter tre år har jeg og samboeren fremdeles aldri skreket til hverandre eller sovnet/forlatt huset etc i sinne. Vi kveler alle krangler ved roten fordi vi prater rolig om det. Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg blitt sint og såret for at du ikke viser noen interesse for å bedre situasjonen, og hadde det skjedd flere ganger hadde jeg nok fått nok av forholdet. Jeg er den som vanligvis prøver å kommunisere i forholdet. Han derimot, er en mann av få ord. - Ts Anonymous poster hash: ca406...4af
Gjest Andrea93 Skrevet 20. januar 2015 #13 Skrevet 20. januar 2015 Jeg er den som vanligvis prøver å kommunisere i forholdet. Han derimot, er en mann av få ord. - Ts Anonymous poster hash: ca406...4af Det er bra - men du gjør det ikke nå, og det var jo det du laget en tråd om. Du må gjøre som er best for deg, men jeg syns dette høres destruktivt og vondt ut.
Gjest Horatio Hornblower Skrevet 20. januar 2015 #14 Skrevet 20. januar 2015 Ah silent treatment Guds gave til mannen.
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2015 #15 Skrevet 20. januar 2015 Ah silent treatment Guds gave til mannen. Hehehe.. Huff. Håper vel egentlig ikke det. -Ts Anonymous poster hash: ca406...4af
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå