AnonymBruker Skrevet 19. januar 2015 #1 Skrevet 19. januar 2015 I år har jeg allerede vært på legevakta og sydd 3 ganger.. dette skjer bare oftere og oftere nå. Har og tatt to overdoser (ikke alvorlige), men det setter en stukker i meg da. I tilegg drikker jeg veldig mye alkohol. Sover veldig dårlig (her våknet jeg nettopp), og spiser dårlig (beina begynner å stikke ut)... jeg orker det rett og slett ikke mere og jeg trenger rett og slett noen som er der for meg hele tiden. Som jeg kan snakke med jeg våker sånn som nå. Noen som gir meg tid og som ikke kaster meg ut av sykehuset etter to dager. Men hvor skammelig er ikke dette å fortelle psykologen? hva om han aviser meg? Hvor alvorlig skal det egentlig være, før man får bli lagt inn? jeg klarer ikke dette alene Anonymous poster hash: 76db6...bf3
wintergirl Skrevet 19. januar 2015 #2 Skrevet 19. januar 2015 For å bli bedre så må du regne med tilbakefall. Kanskje ikke alle, men de fleste. Tror du ikke at psykologen din vet at dette er en hard kamp for deg? Uansett hva man sliter med, enten narkotika, alkohol ellet spiseforstyrrelse så må man regne med å drite litt på draget, men aldri gi opp! De gir ikke deg opp heller med mindre du selv gjør det. Det er ikke lett å komme seg ut av sånne onde sirkler og ihvertfall ikke alene. Ønsker deg lykke til og håper at du blir bra med tiden
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2015 #3 Skrevet 19. januar 2015 Håper at du kan legges inn når du ønsker selv å få hjelp og vil bryte den onde sirkelen, det er kjempebra! Da viser du selvinnsikt. Du burde legges inn på en åpen post tenker jeg, men det blir vel opp til behandleren din å vurdere. Masse lykke til! Anonymous poster hash: 611d6...ae2
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2015 #4 Skrevet 19. januar 2015 Og du, det er ikke skammelig og be om hjelp. Det er faktisk helt motsatt, det er beundringsverdig. Anonymous poster hash: 611d6...ae2 3
Ferny Skrevet 19. januar 2015 #5 Skrevet 19. januar 2015 Og du, det er ikke skammelig og be om hjelp. Det er faktisk helt motsatt, det er beundringsverdig. Anonymous poster hash: 611d6...ae2 Støtter denne. Det viser stort mot og ydmykhet å be om hjelp - og begge deler er beundringsverdige egenskaper i mine øyne. 1
pantora Skrevet 19. januar 2015 #6 Skrevet 19. januar 2015 Psykologer mener ofte at innleggelse ikke er det beste alternativet, at problemene skal løses i "ditt eget miljø", men du burde fortelle han hvordan du har det uansett. Høres ut som du har mer å tape på å ikke si det enn på å si det,og det tror jeg du skjønner.
Gjest Daenerys Skrevet 19. januar 2015 #7 Skrevet 19. januar 2015 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Daenerys, mod
Fremhevede innlegg