Flytte sammen med en som har barn.

[AnonymBruker]

Lurte litt på hvorfor du sier dessverre? Siden det jo har gått så bra for dere. Anonymous poster hash: daba9...006

Ser den, men det var ikke lett å bli "kastet" i stemorsrollen som 22-åring. Vi hadde et par innkjøringsmåneder og så ordnet det seg

Anonymous poster hash: f09f2...174

[AnonymBruker]

Det vi har tenkt på, og som det forundrer meg at ikke flere har tenkt på, er hvordan vi kan gjøre det smidigst mulig for barna. Vi brukte mye tid på å snakke sammen om ønsker, forventninger og krav, og hvordan vi skulle sørge for at begge barna opplevde i like stor grad at dette er deres hjem også, selv om de ikke bor her like mye. Det som er/var viktigst for oss er at alle i familien må tilpasse seg litt og alle i familien er like viktige. Selv om vi har hvert vårt barn, er det ingen her som er "nr 2", fordi vi er én familie og frem til vi evt. går fra hverandre, er begge ungene like viktige for oss begge.

Det skremmer meg litt å lese at så mange har flyttet inn med stebarn uten å tenke gjennom ting på forhånd. Det synes jeg er veldig trist for ungene.

Hvorfor det? Barnet syntes det var helt topp og gledet seg i vår situasjon, og vi tre har det kjempefint sammen.

Anonymous poster hash: 9040b...de1

[AnonymBruker]

Aldri mer. Bare mas og bråk.

Anonymous poster hash: 8e303...1b0

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Barnet syntes det var helt topp og gledet seg i vår situasjon, og vi tre har det kjempefint sammen.

Anonymous poster hash: 9040b...de1

Mange ste-personer tror muligens at alt er så bra? Barna klager ofte til mor og far (hvis far får puste uten at ste-kvinnen hans er i nærheten).

Anonymous poster hash: 8e303...1b0

[AnonymBruker]

Hvorfor det? Barnet syntes det var helt topp og gledet seg i vår situasjon, og vi tre har det kjempefint sammen.

Anonymous poster hash: 9040b...de1

Fordi når man gjør noe som i så stor grad involverer barn, bør det være noe man tenker gjennom og forbereder seg på. At det gikk fint for dere er jo veldig bra, men statistiskk viser at det er større sjanse for at ekteskap/samboerskap med særkullsbarn ryker enn ekteskap/samboerskap med bare fellesbarn, og de ryker oftest mye fortere enn andre ekteskap/samboerskap. Dette viser at dette er noe de voksne kanskje ikke tenkte helt gjennom før de hoppet inn i. Og mange her sier jo også at det har vært tøffe tak, og det hadde det kanskje ikke behøvd å bli om man forberedte seg bedre før man ble samboere.

Anonymous poster hash: 0d448...923

[AnonymBruker]

Mange ste-personer tror muligens at alt er så bra? Barna klager ofte til mor og far (hvis far får puste uten at ste-kvinnen hans er i nærheten).

Anonymous poster hash: 8e303...1b0

Veldig dømmende å skrive det der uten mer info! Bittert...

Nå har det seg sikkert slik at de som faktisk tenker igjennom ting lar barna ha alenetid med mor/far.

Jeg er ihvertfall ikke naiv, og håper at hvis barnet har problemer med meg som person, så forteller han far/mor også kan vi snakke om det. Man skal tilpasse seg hverandre uavhengig om barnet er 2 eller 18.

Det virker som alle mødre tror de er best! Det finnes mange ikke-perfekte mødre også!

Anonymous poster hash: 1b8fc...df7

[AnonymBruker]

Veldig dømmende å skrive det der uten mer info! Bittert...

Nå har det seg sikkert slik at de som faktisk tenker igjennom ting lar barna ha alenetid med mor/far.

Jeg er ihvertfall ikke naiv, og håper at hvis barnet har problemer med meg som person, så forteller han far/mor også kan vi snakke om det. Man skal tilpasse seg hverandre uavhengig om barnet er 2 eller 18.

Det virker som alle mødre tror de er best! Det finnes mange ikke-perfekte mødre også!

Anonymous poster hash: 1b8fc...df7

Ja, men poenget er at bare mor er mor.

En ste-person/fars for tiden kjæreste har overhode ikke rettigheter på linje med eller kan sammenliknes med mor.

Du og moren er ikke i samme liga, hun er i A og du i Å.

Anonymous poster hash: 8e303...1b0

[AnonymBruker]

Håper det går like bra for dere etterhvert. Når du f.eks får egne barn. Ikke lett å la stebarnet være førsteprioritert da.

Synes det virket som om hverdagen plutselig kom deisene ned i hodet på oss, og samboeren begynte å ta det som en selvfølge at jeg alltid skulle stå på pinner for hans barn. Da snudde det.

Anonymous poster hash: e1a74...434

[AnonymBruker]

Håper det går like bra for dere etterhvert. Når du f.eks får egne barn. Ikke lett å la stebarnet være førsteprioritert da.

Synes det virket som om hverdagen plutselig kom deisene ned i hodet på oss, og samboeren begynte å ta det som en selvfølge at jeg alltid skulle stå på pinner for hans barn. Da snudde det.

Anonymous poster hash: e1a74...434

For pappaen bør det være en selvfølge av begge hans ekte barn er hans 1.prioritet.

Hva fars kjæreste har av prioriteringer er ikke avgjørende da barna har en far og en mor.

Anonymous poster hash: 8e303...1b0

[AnonymBruker]

Ja, men poenget er at bare mor er mor.

En ste-person/fars for tiden kjæreste har overhode ikke rettigheter på linje med eller kan sammenliknes med mor.

Du og moren er ikke i samme liga, hun er i A og du i Å.Anonymous poster hash: 8e303...1b0

Høres ut som at du har mye bitterhet i forhold til din x'ns nye kjæreste. En ste-person har ikke juridiske rettigheter. Men det blir feil å si at en mor er A og stemoren er Å, for stemoren vil være en stor del av barnets liv uansett hvor mye moren ønsker det eller ikke. Og det finnes veldig bra stemødre som har vettet i behold. Men hvis mor skaper et fiendtlig forhold, er det ikke rart at det blir problemerer. Har selv erfaring med en mor som samarbeider. Vi har god tone, og hun gir til og med klem når vi møtes. Alt hun ønsker er barnets beste. Og der er både jeg, mor og far enige. Og det tror jeg er det viktigste i et sånn forhold og sette barnet først.

Anonymous poster hash: 32a2a...bff

[AnonymBruker]

Ja, men poenget er at bare mor er mor.

En ste-person/fars for tiden kjæreste har overhode ikke rettigheter på linje med eller kan sammenliknes med mor.

Du og moren er ikke i samme liga, hun er i A og du i Å.Anonymous poster hash: 8e303...1b0

Vel, alle forstår vel at de ikke er barnets mor, men de fleste vil det beste for barnet. Helt klar, noen hadde vel sett at drømmemannen kommer uten barn, men her må man velge. Går man all in, så kommer barnets beste først.

Jeg kan fint innrømm det, skulle gjerne hatt mann uten barn - men nå har jeg valgt han jeg har valgt, og da vil jeg barnets beste.

Barnet vet nok også godt hvem som er moren, selv om barnet er 2-3-4-5-6-7 så forstår de det uansett.

Men det er til barnets beste at de får et godt forhold med far/mors kjærester.

Anonymous poster hash: 1b8fc...df7

[AnonymBruker]

En ting er barn, en annen ting er voksne tenåringer. Det var ikke nøye gjennomtenkt fra min side! Her kan du bli frosset ut , bli løyet om osv. Nei, jeg flyttet tilbake til min egen leilighet og lærte en viktig lekse i livet. Aldri gå inn i noen med følelser med mindre du vet du kan leve i den situsajonen.

Anonymous poster hash: 23ae2...a43

[maria74]

Mannen min er 10 år eldre, og hadde tvillingsønner på 4 år da vi ble sammen. Da vi flyttet sammen nesten tre år senere, var dette ikke noe problem. Vi storkoste oss sammen!