Hva forventer mødrene av stemor?

[Rumos]

Jeg vet jo også av egen erfaring at ting endrer seg over tid. Det er forskjell på om man har bodd sammen i mange år og at man nettopp har flyttet sammen når det gjelder hvor mye man "involverer" seg med barn. Det jeg imidlertid syns det virker som (ut fra innlegg her inne) er at 1) svært mange som blir samboere med en mann med barn har overhode ikke tenkt over hva dette innebærer i praksis og 2) de påtar seg en mammarolle fra dag en og skal være mest mulig involvert, uansett om det egentlig verken er nødvendig eller naturlig. Og så vidt jeg kan se så er det en oppskrift på at det - etterhvert blir ufred. Blant annet fordi at forholdet mellom det som etterhvert blir plikt og rettigheter er som det er.

Mulig 1) og 2) gjelder for mange som skriver her inne, men tror du må inkludere hele gangetabellen hvis man skal ta med hele spekteret av stemødre. Jeg tror mange mødre og stemødre mister det store bildet hvis man er i en personlig konflikt. Jeg kjenner mange fantastiske mødre og stemødre som oppriktig prøver å gjøre det beste for sine barn/stebarn. Det innebærer bl.a å ta barnets perspektiv og sette sine egne behov til side (hvis nødvendig). Dessverre medfører mange konflikter (både i 'ordentlige' familier, 'ste-familier og mellom disse) at barnas behov blir tilsidesatt. Dette bør alle parter ta innover seg. Hva som er 'fasit' for riktig oppførsel er umulig å gi noe generelt svar på, men hvis du har barn eller stebarn er det ikke å stå på egne krav som først og fremst gjelder.

[Ragg]

Hvorfor synd på barna, de blir jo skånet fra stekvinnen og får være med besteforeldre og far!

Anonymous poster hash: dd048...53e

Stakkars barnet som må føle på den kulden fra stemoren. Og senere i livet lure på hvorfor faren fant seg i at hun behandlet barnet slikt..

[Ragg]

Hvorfor synd på barna, de blir jo skånet fra stekvinnen og får være med besteforeldre og far!

Anonymous poster hash: dd048...53e

Stakkars barnet som må føle på den kulden fra stemoren. Og senere i livet lure på hvorfor faren fant seg i at hun behandlet barnet slikt..

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du "stemor"? Du er jo ike deres mor.

Barna HAR kun 1 mor.

Anonymous poster hash: dd048...53e

Herregud. Kaller ikke du din mann eller din dame sine foreldre for SVIGERMOR ELLER SVIGERFAR. De er verken mor eller far til deg.

Er så dumt altså.... Jeg blir kvalm. DE FLESTE OPPEGÅENDE FORSTÅR AT DE IKKE ER MOREN TIL BARNET. Stemor er lettere å forklare med her inne. Jeg tviler på ungene går rundt å sier "stemor, kan jeg få en skive"

Ta deg sammen!

Skal vi finne nye navn på svigermor og svigerfar også?

Gud bedre.

Anonymous poster hash: 9583b...e08

[Kara W]

Du hadde "fått sparken" av mor og barn i en del familier om du tror at nye kjærester skal spille "mor og far". Så naivt.

Anonymous poster hash: dd048...53e

Nettopp derfor er det også svært usannsynlig at jeg hadde havnet i en situasjon som involverer steforeldre. Hva er det som er naivt med å tenkt igjennom at jeg ikke hadde akseptert å være i en slik "familie struktur" og derfor vill ha holdt meg unna dersom det var forventet at jeg oppførte meg slik? Jeg hadde ikke krevd å få være en morsfigur dersom eksisterende foreldre ikke ville ha det slikt. Jeg hadde valgt å ikke flytte inn.

[AnonymBruker]

Samboer har et barn fra tidligere forhold. I kveld har samboer vært ute og telefonen lå igjen hjemme. Så fikk jeg en telefon fra min svigerinne som sier at eksen til samboer har ringt. Det er viktig og jeg må få han til å ringe henne (eksen) med en gang.

Hvorfor kunne ikke eksen kontaktet meg istedet? Det er jeg som bor sammen med ham. Må da være bedre det enn å kontakte alle andre i familien hans. Vi har vært samboere i 4,5 år, så jeg ser virkelig ikke grunnen til at hun ikke skal kontakte meg når hun ikke får tak i barnets far. Spesielt når det er viktig.

Det jeg ville fram til er at jeg aldri har vært bra nok som stemor for mor. Jeg eksisterer ikke i hennes verden. Men som samboer sier, jeg må ikke bry meg om henne. Det er han og jeg som er sammen, og for han er jeg bra nok

Anonymous poster hash: 93d72...ac6

[Ulrikke]

Hvorfor skriver du "stemor"? Du er jo ike deres mor.

Barna HAR kun 1 mor.

Anonymous poster hash: dd048...53e

Selvfølgelig er jeg ikke mamma'n deres, men det vet da både de, jeg, mor og alle andre! Stemor som i betegnelsen "samboer med deres far og mor til deres lille(halv)søster!"

Selv ungene bruker betegnelsen "stemor" på meg når de skal forklare hvem jeg til nye bekjentskap de får. De kaller meg alltid ved navn ellers, men for å slippe å forklare "hun som bor sammen med pappa" eller noe sånt, så velger de selv den betegnelsen.

Som sagt, jeg har vært samboer med far i straks 13 år og vi har ei felles datter på 9, så jeg er ikke bare et "flyktig bekjentskap".... Men jeg har IKKE noe ønske om å overta mors rolle!

[Ulrikke]

I deres hus gjelder deres regler - ja vel...?!

Barna skal ha sine samme rutiner uavhengig av om de er hos mor eller far. Du trosser vel ikke husets regler på disakkord med barnas rutiner bestemt av far og mor i fellesskap?

Anonymous poster hash: dd048...53e

Hvor får du det fra at jeg trosser regler far og mor har satt?

Å tro at barna kan ha dønn like rutiner hos mor og far er rimelig naivt.... Mor og far her har en del like regler og rutiner, og en del ganske forskjellige. Det uten at det er noen stor konflikt dem imellom. Innetider, hva som er lov og ikke ang de store tingene osv, er likt! Hos mor sitter de med beina på bordet i stua og spiser med tallerkenen i fanget. Her sitter vi også gjerne i stua og spiser, men vi vil ha beina på gulvet mens vi spiser (også kan de gjerne slenges på bordet etterpå). Ungene har ALDRI hatt noe problem med dette.... Dumt eksempel, men det var det jeg kom på i farta. Fordi det er lov hos mor, betyr vel ikke det at det skal være lov hos oss allikevel? Og det er IKKE jeg som har fått far til å mene at det ikke er lov!

Dette er ikke "fars og barnas hus" hvor jeg har flyttet inn og "overtatt" noe som helst. Vi kjøpte hus SAMMEN og har skapt et hjem i fellesskap, hvor de tre barna har vært med på det meste (og etter hvert barn nummer fire da vi fikk et felles barn).

Disse barna har en stefar de ikke er komfortabel med, som gjør at de med ujevne mellomrom "rømmer" hit - men stefedre slipper av en eller annen grunn mye enklere unna....