Hva forventer mødrene av stemor?

[AnonymBruker]

Til dere som ikke ønsker at vi skal knytte gode bånd/oppdra/følge opp ting:

Hvorfor er vi stemødre pålagt å kjøre/hente/vaske klær/smøre nister/stå opp med barna?

Er det greit å ta det som ikke er så gøy?

Skjønner meg ikke på det, og er mor selv.

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

[AnonymBruker]

Til dere som ikke ønsker at vi skal knytte gode bånd/oppdra/følge opp ting:

Hvorfor er vi stemødre pålagt å kjøre/hente/vaske klær/smøre nister/stå opp med barna?

Er det greit å ta det som ikke er så gøy?

Skjønner meg ikke på det, og er mor selv.

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

Og ja, barnet mitt har en stemor.

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

[AnonymBruker]

Til dere som ikke ønsker at vi skal knytte gode bånd/oppdra/følge opp ting:

Hvorfor er vi stemødre pålagt å kjøre/hente/vaske klær/smøre nister/stå opp med barna?

Er det greit å ta det som ikke er så gøy?

Skjønner meg ikke på det, og er mor selv.

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

Ste-kvinner er ikke pålagt dette, det er i såfall selvpålagt.

Det er pappaens ansvar å følge opp egne barn (akkurat som i de periodene ha. Er single). Faren må være mann nok til å ta ansvaret og stå for det 100%!

Anonymous poster hash: dd048...53e

[AnonymBruker]

Ste-kvinner er ikke pålagt dette, det er i såfall selvpålagt.

Det er pappaens ansvar å følge opp egne barn (akkurat som i de periodene ha. Er single). Faren må være mann nok til å ta ansvaret og stå for det 100%!

Anonymous poster hash: dd048...53e

Tror ts skjønner at det ikke er direkte pålagt, men lurer faktisk på det samme selv. Uansett hva en stemor gjør blir det galt...

Anonymous poster hash: e3a68...9e0

[Dricka]

Tror det er litt vanskelig å være stemor jeg.. Ganske enig i det som står over her, gidder ikke ramse opp det nå.
Jeg tror det blir en selvfølge at stemor skal kjøre/hente, lage mat. stå opp med barnet og de greiene der fordi det blir for dumt å ikke gjøre det. Som stemor så kan man ikke gi helt faen i barnet og gjøre som man selv vil. Som stemor så tror jeg man stiller opp for barnet om man bor sammen med barnefar. Jeg ville nok aldri nekta å kjørt/hentet stebarnet mitt, det trenger ikke være et problem.

[regine]

Utover at stemor oppfører seg anstendig overfor ungen og ikke bidrar til konflikt mellom mor og far? Ingenting.

For å se det fra den andre siden: da jeg og mannen flyttet sammen, ble han stefar. Min forventing til ham var overhode ikke at han skulle ta en hel masse praktisk ansvar - hvorfor skulle han det? Jeg forventet at stefar skulle være en ekstra voksenperson for ungen - men ikke den som ansvarliggjøres for klesvask/stå opp/henting/bringing etc. Dette er da fortsatt mitt ansvar. At stefar innimellom kunne gjøre ting er nå sin sak - men å overlate alt sånt til ham falt meg ikke inn.

Stemødre er ikke pålagt noe som helst - det er vel heller en utfordring at de pålegger seg selv en hel masse.

Og det er der jeg stusser, hvorfor TAR stemødre alt dette ansvaret? Hvorfor lar de ikke far ta det ansvaret som vitterlig er hans? En ting er at når/hvis det kommer felles barn så blir ting litt annerledes, men så lenge det ikke er det skjønner jeg ikke stemødres akutte behov for å "ta over". Nå er det mulig at bildet som gis i tråder her inne er ganske skjevt ifht virkeligheten - men jeg skjønner godt at det blir mange konflikter når man stadig hører om stemødre som er fornærma over at de ikke vurderes på lik linje som barnets foreldre.

Jeg tror det er svært mange stemødre som lager ris til egen bak ved å være fryktelig opphengt i å "leke familie" når samboerens barn er hos dem. Uavhengig av samværsbrøk så virker det som det viktiste for en del stemødre er å vise hvor flinke og oppofrende de er for barnet, i stedenfor å la far ta det ansvaret som faktisk er hans. Dersom far ikke greier de praktiske oppgavene i hverdagen, som man må når man har barn, burde vel strengt tatt samværet vært mer begrensa. Det burde ikke være slik at det overlates til en tilfeldig stemor, all den tid det er far som skal ha samvær.

jeg skjønner heller ikke hvordan fedre kan akseptere å bli "skjøvet ut" av det praktiske - det er så mye snakk om at fedre "må få slippe til" og at de er like gode. Da får de bevise det da, og ikke overlate alt det praktiske til en annen dame.

Og jeg har ingenting i mot stemødre, men sånn som det framstilles her inne, så er det ikke måte på hvor tafatte de fleste fedre er, også der de har ungene halve tiden og iallfall burde være oppegående nok til å ta ansvar for sine egne unger.

Endret 16. januar 2015 av regine

[AnonymBruker]

Lurer på det samme...

Jeg har bare konkludert med at det bunner i sjalusi, men kanskje mest av alt frykt for at en annen mann/kvinne skal true foreldrenes plass.

Men slik som det virker her inne på KG har jo barnevakter lov å gi mer beskjed enn en steforelder.

Men hvis foreldre er redd for at stemor/stefar skal ta deres plass , blir det ikke verre om steforelder ikke skal kunne si noe å kun være som en kul tante/onkel? Da forbinder jo barnet den nyevoksenpersonen som gøy å være med.

Skulle gjerne sett en mor/far som skriver at ingen andre skal ha noe å si, og at dette er Pga. frykt og sjalusi.

Jeg mener at steforeldren ikke kan lage regler, men man skal bo i en felles husholdning. Det heter gjensidig resepekt - barnet skal respektere en voksen, men de voksne må også respektere barnet.

Har en steforelder et problem med noe i oppdragelsen eller oppførselen, må det fint kunne gå an å kommunisere med den sv foreldrene de er sammen med, og blir de enige kan stemor/stefar gi beskjeder. Skal barn bare få gjøre som de vil når far er på toalettet f.eks? For det er slik det virker her inne på KG. At barna kan gjøre akkurat som de vil.

Man skal bo i en felles husholdning, og man må nesten oppføre seg som en familie. Alle må få ha noe å si - kommunikasjon.

Forstår meg ikke på dere som vil barnets beste, men sier at steforelder som bor med barnet skal holde seg vekke, det skaper avstand til barnet, og gjør barnet utrygt i hjemmet.

Anonymous poster hash: 9583b...e08

[AnonymBruker]

Utover at stemor oppfører seg anstendig overfor ungen og ikke bidrar til konflikt mellom mor og far? Ingenting.

For å se det fra den andre siden: da jeg og mannen flyttet sammen, ble han stefar. Min forventing til ham var overhode ikke at han skulle ta en hel masse praktisk ansvar - hvorfor skulle han det? Jeg forventet at stefar skulle være en ekstra voksenperson for ungen - men ikke den som ansvarliggjøres for klesvask/stå opp/henting/bringing etc. Dette er da fortsatt mitt ansvar. At stefar innimellom kunne gjøre ting er nå sin sak - men å overlate alt sånt til ham falt meg ikke inn.

Stemødre er ikke pålagt noe som helst - det er vel heller en utfordring at de pålegger seg selv en hel masse.

Og det er der jeg stusser, hvorfor TAR stemødre alt dette ansvaret? Hvorfor lar de ikke far ta det ansvaret som vitterlig er hans? En ting er at når/hvis det kommer felles barn så blir ting litt annerledes, men så lenge det ikke er det skjønner jeg ikke stemødres akutte behov for å "ta over". Nå er det mulig at bildet som gis i tråder her inne er ganske skjevt ifht virkeligheten - men jeg skjønner godt at det blir mange konflikter når man stadig hører om stemødre som er fornærma over at de ikke vurderes på lik linje som barnets foreldre.

Jeg tror det er svært mange stemødre som lager ris til egen bak ved å være fryktelig opphengt i å "leke familie" når samboerens barn er hos dem. Uavhengig av samværsbrøk så virker det som det viktiste for en del stemødre er å vise hvor flinke og oppofrende de er for barnet, i stedenfor å la far ta det ansvaret som faktisk er hans. Dersom far ikke greier de praktiske oppgavene i hverdagen, som man må når man har barn, burde vel strengt tatt samværet vært mer begrensa. Det burde ikke være slik at det overlates til en tilfeldig stemor, all den tid det er far som skal ha samvær.

jeg skjønner heller ikke hvordan fedre kan akseptere å bli "skjøvet ut" av det praktiske - det er så mye snakk om at fedre "må få slippe til" og at de er like gode. Da får de bevise det da, og ikke overlate alt det praktiske til en annen dame.

Og jeg har ingenting i mot stemødre, men sånn som det framstilles her inne, så er det ikke måte på hvor tafatte de fleste fedre er, også der de har ungene halve tiden og iallfall burde være oppegående nok til å ta ansvar for sine egne unger.

Det der, er kanskje det beste svaret jeg har lest på KG.

Men jeg håpet du syntes det er greit hvis han tar opp noe som plager han også..

Anonymous poster hash: 9583b...e08

[FantasDick]

Jeg synes også det er litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre og ikke, men har etter noen år sammen forstått at det beste er om vi alle er enige om at vi er en familie og jeg behandler barnet som om det var mitt eget - tror jeg, jeg har ingen egne barn enda.

I vår situasjon er det kanskje spesielt viktig da vi har barnet 100%, hadde barnet vært her kun annenhver helg hadde det nok vært litt annerledes, tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg er stemor (bruker ikke det ordet i virkeligheten, men vil ikke skrive navn). Jeg blir ukomfortabel når far sier stemor, fordi barnet har en mor og har en far. Men her inne er det lettere å bruke den forklaringen fremfor å skrive barnet til typen/damen.

Jeg er skilsmissebarn, og har hatt ulike steforeldre, både på godt og vondt. Denne erfaringen vet ikke mor til barnet om.

Men som stemor, er jeg faktisk veldig opptatt av at barnet skal ha det bra! Jeg viser at jeg bryr meg om barnets beste, og jeg setter absolutt det barnet foran samværet med faren. Jeg syns det er viktig at vi har fellesaktiviteter iblant, og at de har tid for seg,

Jeg blander meg ikke opp i avgjørelsene til foreldre, de må jeg bare respektere - det er deres barn.

Jeg blander meg opp i hva som gjør i vårt hjem - men ikke uten å snakke med far og at han er enig.

Om barnet hopper rundt i sofaen gir jeg beskjed om "Kan vi sitte fint i sofaens mens vi ser på tv, hvis ikke kan vi eller du leke" f.eks når far lager mat.

Vi kan ikke bare tilsidesettes og se på at ting blir ødelagt osv.

Såpass mener jeg en stemor eller stefar skal kunne blande seg. Får man nytt barn, er det viktig at barna har samme regler - hvis ikke biter det de voksne i stumpen når barna blir eldre.

Anonymous poster hash: 9583b...e08

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener TS.

Jeg har hverken barn eller stebarn, men har hørt mye rart fra venner og bekjente fra begge sider av saken, og jeg reagerer på mødre som mener pappaen skal ta 100% ansvar for barn når de er hos ham. Om far har en kjæreste som er tilstedet hele tiden og en del av familien når de er hos far så er jo familiebildet og rammene rundt det viktigste for barnet. Om stemor ikke skal se på barna som en del av livet sitt å la være å engasjere seg så er jo det galt også.

Anonymous poster hash: 6394b...8b0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener TS.

Jeg har hverken barn eller stebarn, men har hørt mye rart fra venner og bekjente fra begge sider av saken, og jeg reagerer på mødre som mener pappaen skal ta 100% ansvar for barn når de er hos ham. Om far har en kjæreste som er tilstedet hele tiden og en del av familien når de er hos far så er jo familiebildet og rammene rundt det viktigste for barnet. Om stemor ikke skal se på barna som en del av livet sitt å la være å engasjere seg så er jo det galt også.

Anonymous poster hash: 6394b...8b0

Jeg føler jeg er midt mellom barken og veden!! Jeg får ikke de koselige tingene, men må ta mye når mor og far ikke kan. Da er jeg mer enn god nok, når de har planer/må jobbe mye...

Kjenner jeg melder meg litt ut, og det er veldig dumt

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

[Gjest Klaveret]

Jeg forventer at stemor behandler barna på en hyggelig og respektfull måte og at hun gjør det hun kan for å integrere barna i familien. Alt annet er bonus.

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og har to felles barn med far. Mulig barnets mor ikke liker at jeg er med å tar ansvar, men når stesønn er hos oss (50%) blir det helt feil at jeg skal holde meg unna ham fordi det er far som har samværet. Vi er alle fem en familie. Vi er ikke to familier, men en. Jeg behandler både egne barn og stesønn likt. Hvordan ville det blitt hvis kun egne barn hadde fått tilsnakk og ikke stesønn, fordi han har ikke stemor ansvar for? Og nei, jeg tror ikke jeg et moren hans, jeg er bare "Hanne".

Hvis man bryr seg for mye om stebarnet så er det galt. Vi må ikke tro vi er moren. Hvis vi ikke "bryr oss" så er det også feil, da er vi en heks til stemor. Ikke er vi i familie med barnet/barna, det er det far og mor som er, men så fort stemor og far får egne barn, da er vi i familie likevel. Den siste er uheldigvis erfart.

Anonymous poster hash: 93d72...ac6

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og har to felles barn med far. Mulig barnets mor ikke liker at jeg er med å tar ansvar, men når stesønn er hos oss (50%) blir det helt feil at jeg skal holde meg unna ham fordi det er far som har samværet. Vi er alle fem en familie. Vi er ikke to familier, men en. Jeg behandler både egne barn og stesønn likt. Hvordan ville det blitt hvis kun egne barn hadde fått tilsnakk og ikke stesønn, fordi han har ikke stemor ansvar for? Og nei, jeg tror ikke jeg et moren hans, jeg er bare "Hanne".

Hvis man bryr seg for mye om stebarnet så er det galt. Vi må ikke tro vi er moren. Hvis vi ikke "bryr oss" så er det også feil, da er vi en heks til stemor. Ikke er vi i familie med barnet/barna, det er det far og mor som er, men så fort stemor og far får egne barn, da er vi i familie likevel. Den siste er uheldigvis erfart.

Anonymous poster hash: 93d72...ac6

Vi har begge barn fra før... Jeg ønsket at vi skulle oppdra dem på lik linje, men det går ikke. Føler vi er to familier, han og barnet og meg og mitt. Jeg snakker ikke til stebarnet, hvis ikke det er noe veldig spesielt. Men min må jeg jo snakke til om det er noe... Føler det blir så feil. At jeg alltid må svare: "Det må du spørre mamma/pappa om".....

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

[AnonymBruker]

Utover at stemor oppfører seg anstendig overfor ungen og ikke bidrar til konflikt mellom mor og far? Ingenting.

For å se det fra den andre siden: da jeg og mannen flyttet sammen, ble han stefar. Min forventing til ham var overhode ikke at han skulle ta en hel masse praktisk ansvar - hvorfor skulle han det? Jeg forventet at stefar skulle være en ekstra voksenperson for ungen - men ikke den som ansvarliggjøres for klesvask/stå opp/henting/bringing etc. Dette er da fortsatt mitt ansvar. At stefar innimellom kunne gjøre ting er nå sin sak - men å overlate alt sånt til ham falt meg ikke inn.

Stemødre er ikke pålagt noe som helst - det er vel heller en utfordring at de pålegger seg selv en hel masse.

Og det er der jeg stusser, hvorfor TAR stemødre alt dette ansvaret? Hvorfor lar de ikke far ta det ansvaret som vitterlig er hans? En ting er at når/hvis det kommer felles barn så blir ting litt annerledes, men så lenge det ikke er det skjønner jeg ikke stemødres akutte behov for å "ta over". Nå er det mulig at bildet som gis i tråder her inne er ganske skjevt ifht virkeligheten - men jeg skjønner godt at det blir mange konflikter når man stadig hører om stemødre som er fornærma over at de ikke vurderes på lik linje som barnets foreldre.

Jeg tror det er svært mange stemødre som lager ris til egen bak ved å være fryktelig opphengt i å "leke familie" når samboerens barn er hos dem. Uavhengig av samværsbrøk så virker det som det viktiste for en del stemødre er å vise hvor flinke og oppofrende de er for barnet, i stedenfor å la far ta det ansvaret som faktisk er hans. Dersom far ikke greier de praktiske oppgavene i hverdagen, som man må når man har barn, burde vel strengt tatt samværet vært mer begrensa. Det burde ikke være slik at det overlates til en tilfeldig stemor, all den tid det er far som skal ha samvær.

jeg skjønner heller ikke hvordan fedre kan akseptere å bli "skjøvet ut" av det praktiske - det er så mye snakk om at fedre "må få slippe til" og at de er like gode. Da får de bevise det da, og ikke overlate alt det praktiske til en annen dame.

Og jeg har ingenting i mot stemødre, men sånn som det framstilles her inne, så er det ikke måte på hvor tafatte de fleste fedre er, også der de har ungene halve tiden og iallfall burde være oppegående nok til å ta ansvar for sine egne unger.

Jeg føler det ansvaret er pålagt meg... At jeg skal stille opp, stå opp, vaske klærne.. Jeg har satt foten ned ved mye kjøring/henting. Mest fordi jeg ikke gjør det med mitt eget barn heller. Men da blir jeg oppfattet som "sær".

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

[Gjest Klaveret]

Jeg føler det ansvaret er pålagt meg... At jeg skal stille opp, stå opp, vaske klærne.. Jeg har satt foten ned ved mye kjøring/henting. Mest fordi jeg ikke gjør det med mitt eget barn heller. Men da blir jeg oppfattet som "sær".

Anonymous poster hash: 8b2f9...795

Kjører du ikke på barnet ditt? Hvem gjør det da?

[Rumos]

Jeg tror det er svært mange stemødre som lager ris til egen bak ved å være fryktelig opphengt i å "leke familie" når samboerens barn er hos dem.

Som en fornøyd stemor (som har "lekt" familie i mange år) reagerer jeg på dette utsagnet. Mener du at barn av skilte foreldre ikke skal leve som en del av en familie verken hos mor eller far? Evt er det først når foreldrene med sine nye partnere får barn at de blir en familie? Jeg synes det blir veldig kunstig å ikke være en del av en familie når man bor sammen ihvertfall.

[AnonymBruker]

Jeg er det som i denne tråden blir kalt stemor - selv om jeg foretrekker å si st jeg har bonusbarn, og selv om de alltid bruker fornavnet mitt. Jeg kjører og henter om det er behov for det, og putter de klærne som trenger en vask i maskinen. Jeg er også med og setter reglene for hvordan vi skal ha det hjemme.

Jeg forstår ikke alle de her inne som mener at man overhodet ikke skal involvere seg i ny partners barn -Familien A/S må da bli unødvendig tungdrevet?

Gutten min bor hos far, som har ny samboer, annenhver uke. Jeg skulle faktisk ønske hun involverte seg mer enn hun gjør, for der skiller de klart på hans og hennes barn når det gjelde det meste.

Gutten min liker i alle fall at vi alle er en familie hos oss.

Anonymous poster hash: 32f2d...848

[AnonymBruker]

Kjører du ikke på barnet ditt? Hvem gjør det da?

Kjører innen rimelighetens grenser, selvfølgelig. Men kjører ikke til skolen hver dag, hver gang de skal på trening/venner. Det tar 5-10 min å gå. Jeg blir sett på som sær fordi jeg mener at barna har godt av å gå til skole osv, ikke bli kjørt overalt..

Anonymous poster hash: 8b2f9...795