Gutten vår gruer seg seg til SFO og skole

[Gjest Anonymous]

Gutten vår på 6 år begynte på SFO igår. Han har ikke lyst å gå i det hele tatt. Han gråter veldig når jeg skal gå. Noen som har opplevd det samme, og gikk det lang tid før det gikk over?

Samme med skolen, han sier han gruer seg til skolen.

Jeg er så redd for at han skal bli ertet fordi han gråter. SFO er jo ikke som barnehagen.

Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an, om jeg skal si at han må slutte å sippe eller. ..

Noen som har opplevd det samme, og hvordan grep dere det an?

Kjempetakknemlig for svar.

[Gjest Poirot]

Vet at man en del steder kan søke om velferdspermisjon for tilvenning av SFO. Forøvrig er dette sikkert ingen ny situasjon hverken for SFO eller skole, mange 6-åringer er svært små. Ta en prat med disse, så de vet om problemstillingen.

[Gjest Far til 2]

Problemet du beskriver tror jeg er velkjent for svært mange. Den ene av mine gråt litt de 3 første dagene.

Den andre gråt i nesten 3 MÅNDER. Og da skolen begynte på nytt etter sommerferien var det en ny runde når 2.klasse begynte.

- Problemene relaterte seg BARE til SFO. Når vi leverte direkte på skolen var alting bra.

Problemene har løst seg og alt gikk bra til slutt. Jeg tror dette er et velkjent problem for de som arbeider på SFO.

I 99% av tilfellene går det over. Men det er desverre tilfeller der de ansatte ikke er så nøye med å følge med på hva som foregår. Det kan være mye som skjer til tider også og en må ha evner til å skille ut mye av barnas påstander som fantasi eller virklighet tror jeg. Hos oss måtte lederen og en av de ansatte slutte pga manglende vilje/evner til å se problemstillingene. Først når flere av foreldrene til slutt tok barna ut av skolen og flyttet de over på en annen (for å få ny SFO) ble det endringer. Da klarte skoleledelsen å vise et minimum av handlekraft for å hindre det noen av oss vil kalle "mishandling" (gjort av andre barn).

Det siste skremmer vel mer enn det var meningen. Jeg tror at det reelle problemer kun oppstår for 1 av 100 barn og at det jeg fortalte om ikke gjelder i ditt tilfelle. Men det er greit å vite om.

I vårt tilfelle var gråten dessuten mer eller mindre intens avhengig av hvem av foreldrene som leverte. Barn så vel hva det gjorde med oss og hvordan vi taklet deres signaler.

Far til 2

[Gjest Anonymous]

Tror det er viktig at barnet får tillit til minst en voksenperson på SFO. At denne personen forsøker å ta over når foreldrene leverer. Og at barnet settes i gang med en aktivitet, helst sammen med andre eller evt alene. SFO kan også forsøke å finne passende lekekamerater. Hvis flere barn i samme situasjon blir kjent med hverandre vil de føle seg sterkere sammen.

Prat med barnet om problemet og la barnet føle at h*n blir hørt og tatt på alvor. Med åpenhet og godt samarbeid er jeg sikker på at dere vil klare å løse dette på en god måte. Lykke til med skolestart!

[Gjest Anonymous]

Hvem husker vel ikke da man skulle ut i den store verden. Bort fra mammas fang og inn på skolen.

husker selv min første skoledag. Hadde så vondt i magen....og det varte noen dager.

Dette er noe skolen vet om. Et velkjent problem.

Min sønn hadde det like dan, men gikk over etter en stund. Det kom igjen da han skulle på U- skole. han grudde seg slik for de store gutta...Gikk over det også.

[Gjest Far til 2]

Tror det er viktig at barnet får tillit til minst en voksenperson på SFO. At denne personen forsøker å ta over når foreldrene leverer.........

Jeg er i utgangspunktet enig i alt du her sier.

Men det kan dukke opp "problemer" når det er forskjellig "tidligvakt", kurs, sykdom, etc, etc.

Men rent teoretisk vil mange av problemene løses på den måten du beskriver.

Men hva med de andre tilfellene ("senvakt", sykdom, etc). Vil barnet huske disse hendelsene så godt at det nekter å bli med på SFO ved senere anledninger om vedkommende voksenperson ikke er tilstede ?

Vi var så heldig at en praktikant sluttet i barnehagen og begynte på SFO samtidig med at et av barna flyttet fra samme barnehagen til samme skolen. Det er desverre slike ting en ikke kan forvente for ofte.

SFO er naturligvis også VELDIG oppmerksom på problemet og vil gjøre sitt ytterste for at barnet skal trives. Det går nesten altid bra etter forholdsvis kort tid.

Til en viss grad kan en samenlikne med barnehagen. Om det gikk bra der vil det som oftest også gå bra på SFO tiltross for at det der er langt mer hektisk og veldig mange flere barn på SFO.

Far til 2

[ellapille]

1 klasse er som barnehagen,det er masse sang,ut på turer,tegner og fargelegger.

Så får man en lekse i uka og det pleier også å være at man skal tegne noe.

Si til gutten din at mange gutter å jenter gruer seg.

Min gutt på 6 år skal også på skolen nå. Han er mammagutt og gråter om han tror jeg skal gå. Snakk mye om det. Mange som kommer til å gråte den dagen der. Etter 1 time på skolen uten mamma eller pappa så vil de bare glede seg.

Som regel er de sinte på frøken etter at det er gått en dag eller to fordi de ikke har lært å lese å skrive og at frøken er den dummeste i hele verden. :-)