Kjære jenta mi

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en pappa som hadde bipolar lidelse, og tok sitt eget liv da jeg var tidlig i tenårene. Han er min store helt, og verdens beste pappa! Selv om han i perioder var fullstendig fraværende. Ville bare si at man kan få et nært forhold til en forelder som er psykisk syk også.

Anonymous poster hash: b1988...62d

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en pappa som hadde bipolar lidelse, og tok sitt eget liv da jeg var tidlig i tenårene. Han er min store helt, og verdens beste pappa! Selv om han i perioder var fullstendig fraværende. Ville bare si at man kan få et nært forhold til en forelder som er psykisk syk også.

Anonymous poster hash: b1988...62d

Takk for gode ord.

Og beklager tapet ditt

Anonymous poster hash: b6aab...c88

[AnonymBruker]

Hun er heldig som har deg <3. Det kommer til å gå bra.

Takk. Jeg håper det kommer til å gå bra ja. Jeg jobber for det.

Anonymous poster hash: b6aab...c88

[Japp]

Å, denne traff meg veldig i hjerte! Har det nesten på samme måte her...

[Gjest Siyha]

Så lenge hun får gode forklaringer på hvorfor pappa er som han er og har en stabil og trygg omsorgsperson rundt seg vil ikke dette være skadelig for jenta di. Spesielt ikke når du virker så reflektert over situasjonen, og også slik jeg leser det vil velge jenta di sitt beste fremfor noe annet.

[AnonymBruker]

Typisk mnn med en diagnose å ha mer enn nok med seg selv, de kan ikke TS innover seg verden utenfor...:-/

Hadde jeg vært TS ville jeg ha initiert brudd og krevd samvær til meg 80% og far 20% md begrunnelse i ustabilitet/psykisk sykdom. Det vil være i et lite barns interesse å være mest hos den friske og stabile.

Mn i Norge skal vel alle være enige og ingen bli såret og da ender man opp med at seriemordere får samværsprosent.

Anonymous poster hash: 0b8af...e0a

Synes denne uttalelsen var helt på grensen...

Min mor hadde store ryggproblemer da vi var i tenårene. Og hun hadde mer enn nok med seg selv. Kan ennå høre smertehylene hun av og til mistet hvis hun kom i en uheldig posisjon. Så det kan skje damer også. Til slutt valgte hun å betale for å få oprasjon på privat klinikk.

Etter vi har blitt voksen har hun fortalt at hadde det ikke vært for oss barna hadde hun nok valgt å avslutte livet sitt. Så fysisk smerte kan gjøre det utroligste med ellers psykisk sterke mennesker.

Anonymous poster hash: 3f3db...dc5

[FruRaeder]

Typisk mnn med en diagnose å ha mer enn nok med seg selv, de kan ikke TS innover seg verden utenfor...:-/

Hadde jeg vært TS ville jeg ha initiert brudd og krevd samvær til meg 80% og far 20% md begrunnelse i ustabilitet/psykisk sykdom. Det vil være i et lite barns interesse å være mest hos den friske og stabile.

Mn i Norge skal vel alle være enige og ingen bli såret og da ender man opp med at seriemordere får samværsprosent.

Anonymous poster hash: 0b8af...e0a

Typisk menn med diagnose?

Så du ville brutt med noen for at de er blitt ufrivillig syk, og tatt i fra h*n det h*n elsker mest i verden? Si meg, er du blottet for empati?

Det kunne like gjerne vært deg.

Jeg tror det ville vært i barnets interesse at det ikke blir forlatt hos noen som er fullstendig blottet for all sans og samling.

TS skriver ingenting om at far er alvorlig psykisk syk, men som følge av fysisk sykdom så er han preget psykisk. Det har han lov til og det er helt normalt!

TS, du er sterk som holder ut.

Endret 26. januar 2015 av FruRaeder

[AnonymBruker]

Å, denne traff meg veldig i hjerte! Har det nesten på samme måte her...

Anonymous poster hash: b6aab...c88

[AnonymBruker]

Så lenge hun får gode forklaringer på hvorfor pappa er som han er og har en stabil og trygg omsorgsperson rundt seg vil ikke dette være skadelig for jenta di. Spesielt ikke når du virker så reflektert over situasjonen, og også slik jeg leser det vil velge jenta di sitt beste fremfor noe annet.

Ser det har kommet noen svar her igjen.

Ja, du har helt rett i at det er ikke noe jeg vil annet enn å gjøre jenta mi god og trygg.

Anonymous poster hash: b6aab...c88

[AnonymBruker]

Synes denne uttalelsen var helt på grensen...

Min mor hadde store ryggproblemer da vi var i tenårene. Og hun hadde mer enn nok med seg selv. Kan ennå høre smertehylene hun av og til mistet hvis hun kom i en uheldig posisjon. Så det kan skje damer også. Til slutt valgte hun å betale for å få oprasjon på privat klinikk.

Etter vi har blitt voksen har hun fortalt at hadde det ikke vært for oss barna hadde hun nok valgt å avslutte livet sitt. Så fysisk smerte kan gjøre det utroligste med ellers psykisk sterke mennesker.

Anonymous poster hash: 3f3db...dc5

Takk for støtten mot det innlegget du siterer. Jeg ble litt matt da jeg leste det.

Godt å høre at din mor ble bedre etter operasjon!

Anonymous poster hash: b6aab...c88

[AnonymBruker]

Typisk menn med diagnose?

Så du ville brutt med noen for at de er blitt ufrivillig syk, og tatt i fra h*n det h*n elsker mest i verden? Si meg, er du blottet for empati?

Det kunne like gjerne vært deg.

Jeg tror det ville vært i barnets interesse at det ikke blir forlatt hos noen som er fullstendig blottet for all sans og samling.

TS skriver ingenting om at far er alvorlig psykisk syk, men som følge av fysisk sykdom så er han preget psykisk. Det har han lov til og det er helt normalt!

TS, du er sterk som holder ut.

Takk!

Pappaen er ikke sterkt psykisk syk nei, ingen personlighetsforstyrrelse eller psykose av noe slag. Han har en fryktelig dårlig helse pga den kroniske sykdommen og har konstant smerter i kroppen, og det er klart det tærer på den psykiske biten også det å aldri slippe smerter.

Jeg har tenkt litt på det i det siste at kanskje jenta mi kan få litt ekstra livserfaring pga pappaens tilstand og kan dra nytte av det på et vis videre i livet.

Anonymous poster hash: b6aab...c88

[AnonymBruker]

Kjære TS.

Ville gjerne svare deg da jeg er litt i samme situasjon og synes du takler det veldig godt.

Jeg har i perioder vært veldig frustrert selv og du inspirerer meg til å holde maska.

I vår situasjon har far tidligere vært fysisk syk, nå frisk igrunn, men deprimert.

Humøret hans er forsåvidt stabilt mesteparten av tiden, og han er engasjert og blid mot barnet vårt.

Men bidrar desverre ikke økonomisk (følger ikke opp mtp NAV, søker ikke jobb, ber ikke foreldrene sine om hjelp, ikke villig til å selge egne eiendeler) eller praktisk pr dags dato.

Jeg vil heller ikke kaste BF ut da jeg vet at han kan reise seg og komme seg på bena igjen, samtidig som at barnet vårt er veldig knyttet til han og har behov for far i livet.

Så jeg biter tennene sammen og leser posten din og får inspirasjon til å holde humøret oppe.

Anonymous poster hash: c341f...ac3