Blir gal- foreldre

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn!

Ikke fortell meg hvor deilig det er å ha barn, om du ikke tåler å høre hvor deilig det er å ikke ha barn.

Ikke fortell meg hvor mye jeg ønsker meg barn, for det vet du ingen ting om.

Ikke spør meg når jeg skal ha barn, for du vet ikke hvorfor jeg ikke har det allerede.

"Liker du ikke barn?" Hva er dette for et spørsmål?

Til slutt:

Selv om jeg ikke har barn selv, så kan jeg ha en mening.

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

[AnonymBruker]

Ja enig med deg. I alle punkter utenom det spm har du barn. Det er veldig standard og nesten alle spør. Jeg mener ikke det er nødvendig når man er bekjente men sånn er det. Glad du sier selv at du som er barnløs kan ha en mening. For det er nettopp det dere kan ha, betyr ikke at dere har peiling men å mene noe kan alle selvfølgelig få gjøre 😊 hadde jeg vært deg hadde jeg sagt nei jeg hater barn. Kanskje de da slutter å spørre?

Anonymous poster hash: bf04e...e49

[AnonymBruker]

Vel, takk det samme.

Ikke tro at jeg ikke har en mening fordi jeg har barn.

Ikke fortell meg at jeg er egoist fordi jeg har fått barn. Ikke fortell meg at vi som har barn er kjedelige, og mister oss selv.

Du oppfatter det kanskje slik, men jeg gjør ikke, og at barnløse forteller at de ikke fordrar barn(a mine) gjør faktisk vondt å høre.

Ikke fortell meg hvor kjip venn jeg er som ikke kan gå på den konserten fordi barnet ble sykt, eller jeg ikke fikk tak i barnevakt. Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere deg, min barnløse venn, i livet mitt, men når du aldri ønsker å treffe meg dersom barnet mitt er tilstede kan det bli vanskelig for meg å treffe deg av og til.

Ikke kritiser meg, eller snakk nedlatende til meg, eller prøv å overbevise meg om at ditt liv er så mye bedre enn mitt - så skal jeg vise deg den samme respekten tilbake.

Anonymous poster hash: 8b240...8e2

[AnonymBruker]

Du må jo forstå det at det er merkelig for oss med barn at disse uten barn skal ha så sterke og bastante meninger om oppdragelse av barn når de ikke har noen selv.

Det er som om jeg skal fortelle en kirurg hvor han skal skjære.

Anonymous poster hash: a6d96...7bb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn!

Ikke fortell meg hvor deilig det er å ha barn, om du ikke tåler å høre hvor deilig det er å ikke ha barn.

Ikke fortell meg hvor mye jeg ønsker meg barn, for det vet du ingen ting om.

Ikke spør meg når jeg skal ha barn, for du vet ikke hvorfor jeg ikke har det allerede.

"Liker du ikke barn?" Hva er dette for et spørsmål?

Til slutt:

Selv om jeg ikke har barn selv, så kan jeg ha en mening.

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

Vel, takk det samme.

Ikke tro at jeg ikke har en mening fordi jeg har barn.

Ikke fortell meg at jeg er egoist fordi jeg har fått barn. Ikke fortell meg at vi som har barn er kjedelige, og mister oss selv.

Du oppfatter det kanskje slik, men jeg gjør ikke, og at barnløse forteller at de ikke fordrar barn(a mine) gjør faktisk vondt å høre.

Ikke fortell meg hvor kjip venn jeg er som ikke kan gå på den konserten fordi barnet ble sykt, eller jeg ikke fikk tak i barnevakt. Jeg prøver så godt jeg kan å inkludere deg, min barnløse venn, i livet mitt, men når du aldri ønsker å treffe meg dersom barnet mitt er tilstede kan det bli vanskelig for meg å treffe deg av og til.

Ikke kritiser meg, eller snakk nedlatende til meg, eller prøv å overbevise meg om at ditt liv er så mye bedre enn mitt - så skal jeg vise deg den samme respekten tilbake.

Anonymous poster hash: 8b240...8e2

Det har jeg ikke gjort heller. Og jeg er helt enig med deg!

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

[AnonymBruker]

Du må jo forstå det at det er merkelig for oss med barn at disse uten barn skal ha så sterke og bastante meninger om oppdragelse av barn når de ikke har noen selv.

Det er som om jeg skal fortelle en kirurg hvor han skal skjære.

Anonymous poster hash: a6d96...7bb

Jeg mener at man kan komme med råd. Selv om man ikke har barn, så vet man hvordan barn er. Jeg jobber med barn. Uansett om man har barn selv eller ikke, så skal man ikke bastante og sterke meinger om oppdragelse av andre sine barn. Men man kan komme med råd, da det blir spurt etter.

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

[AnonymBruker]

Ja enig med deg. I alle punkter utenom det spm har du barn. Det er veldig standard og nesten alle spør. Jeg mener ikke det er nødvendig når man er bekjente men sånn er det. Glad du sier selv at du som er barnløs kan ha en mening. For det er nettopp det dere kan ha, betyr ikke at dere har peiling men å mene noe kan alle selvfølgelig få gjøre hadde jeg vært deg hadde jeg sagt nei jeg hater barn. Kanskje de da slutter å spørre?

Anonymous poster hash: bf04e...e49

Jeg har ikke skrevet det. At de spør er greit, men da jeg sier nei, så kan de kutte ut oppfølgingspørsmålene jeg har nevnt.

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

[AnonymBruker]

Jeg mener at man kan komme med råd. Selv om man ikke har barn, så vet man hvordan barn er. Jeg jobber med barn. Uansett om man har barn selv eller ikke, så skal man ikke bastante og sterke meinger om oppdragelse av andre sine barn. Men man kan komme med råd, da det blir spurt etter.

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

Helt enig i at barnløse kan ha gode råd å komme med, men min opplevelse er at mange kommer med råd jeg ikke har bedt om, og da kan det bli utrolig plagsomt.

Da datteren min var syv måneder gammel hadde hun lett for å bli entusiastisk når hun fikk mat. Hun smilte og lo, og kunne vinke med henda/slå henda i bordet i iver. En barnløs venninne kom da med kommentarer om at jeg var dårlig på å lage gode rutiner rundt mat, at jeg ikke måtte "la ungen holde på sånn", og sa at barnet ville lære dårlig bordskikk på den måten.

Hallo... barn på syv måneder nytter det ikke å kjefte på. Skulle jeg kjefte, og ødelegge barnets matglede? Det blir for dumt når man får så håpløse "råd", og attpåtil uoppfordret.

Venninna mi er et horribelt eksempel, men det å få uønskede råd (gjerne dårlige!) er dessverre langt fra uvanlig for de fleste foreldre.

Jeg tar gjerne imot råd, når jeg ber om det :-)

Anonymous poster hash: 8b240...8e2

[AnonymBruker]

Helt enig i at barnløse kan ha gode råd å komme med, men min opplevelse er at mange kommer med råd jeg ikke har bedt om, og da kan det bli utrolig plagsomt.

Da datteren min var syv måneder gammel hadde hun lett for å bli entusiastisk når hun fikk mat. Hun smilte og lo, og kunne vinke med henda/slå henda i bordet i iver. En barnløs venninne kom da med kommentarer om at jeg var dårlig på å lage gode rutiner rundt mat, at jeg ikke måtte "la ungen holde på sånn", og sa at barnet ville lære dårlig bordskikk på den måten.

Hallo... barn på syv måneder nytter det ikke å kjefte på. Skulle jeg kjefte, og ødelegge barnets matglede? Det blir for dumt når man får så håpløse "råd", og attpåtil uoppfordret.

Venninna mi er et horribelt eksempel, men det å få uønskede råd (gjerne dårlige!) er dessverre langt fra uvanlig for de fleste foreldre.

Jeg tar gjerne imot råd, når jeg ber om det :-)

Anonymous poster hash: 8b240...8e2

Det skjønner jeg godt. Alle med litt omløp i topplokket må skjønne at det er ting man ikke kommer med råd om hvis man ikke blir spurt. En mamma og pappa vil det beste for sitt barn. (De aller fleste vil det ihvertfall), så å komme med råd uten å bli spurt er ufint.

De eneste gangene jeg ville ha kommet med råd, uten å bli spurt først, er om jeg hadde sett at noe livsfarlig var i ferdt med å skje. Da mener jeg livsfarlig!!

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

[AnonymBruker]

Det er som om jeg skal fortelle en kirurg hvor han skal skjære.

Anonymous poster hash: a6d96...7bb

Nei, det er det ikke. Barneoppdragelse og kirurgi kan ikke sammenlignes i denne forstand.

Anonymous poster hash: 9ddf9...d35

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg godt. Alle med litt omløp i topplokket må skjønne at det er ting man ikke kommer med råd om hvis man ikke blir spurt. En mamma og pappa vil det beste for sitt barn. (De aller fleste vil det ihvertfall), så å komme med råd uten å bli spurt er ufint.

De eneste gangene jeg ville ha kommet med råd, uten å bli spurt først, er om jeg hadde sett at noe livsfarlig var i ferdt med å skje. Da mener jeg livsfarlig!!

Anonymous poster hash: 5cb73...3de

Det høres ut som vi er veldig enige :-)

Det dreier seg om folkeskikk, mener jeg, men folkeskikk er det jo ikke alle som har dessverre. Enten de er barnløse eller har barn.

Anonymous poster hash: 8b240...8e2