AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #1 Skrevet 13. januar 2015 Hei. Nå er det nok tenkte jeg. Har tenkt og tenkt I mange år, men man kommer ikke langt med å tenke. Jeg bor hos pappa, egentlig hos mamma også men stefaren min er pedofil (skal ikke gå inn på detaljer) så jeg er hos pappa, selvom jeg elsker mamma. Pappa holder huset kaldt og kjøper ikke mat. Jeg bruker masse penger på mat og sliter med meg selv. Jeg vil flytte ut og alene. Menneskene rundt meg påvirker meg negativt tilogmed på skolen der jeg ikke har venner. Dette er så flaut. Jeg har bestilt time hos rådgiver men tørr ikke si det. Fordi det er flaut. Og føler jeg kommer til å gråte fordi jeg har holdt det inne I 17 år. Har hatt en forforferdelig oppvekst også der jeg ble alt for tynn og av bilder og tankegangen min før så tror jeg at jeg hadde spiseforstyrrelser. Ingen bryr seg egentlig om meg. Og jeg har snakket med mamma og pappa men de bryr seg så lite. Har en fæl stemor også som heldigvis har flyttet. Kjenner noen I Oslo og føler meg mer hjemme der. Hver gang jeg reiser mot denne byen og er her så føler jeg meg liten og uverdig og deprimert. Man kan ikke se det på meg. Blir ofte beskrevet som snill, god og problemfri elev. Jeg har problemer med å komme meg til skolen. Ingen spør hvorfor. Jeg prøver å vise tegn til læreren. Men jeg ser vel for ordentlig ut. Fortalte at jeg hadde fæle drømmer til læreren og sover dårlig. Men det lo hu bare av. Jeg vet ikke lenger. Vil jeg få ekstra støtte til å flytte? Det er så dyrt. Og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Må søke før 1 mars. Og trenger en ny start. Men trenger hjelp. Jeg vil bli sett. Jeg smiler alltid og er flink til å skjule alt. Snakker aldri pm problemene mine til andre. Jeg sitter alene I kantina. Men ingen ser det. Alt er så flaut og fælt. Vil egentlig ikke leve. Men har så mye å gi. Og vil ikke dø heller. Anonymous poster hash: e534c...3a2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #2 Skrevet 13. januar 2015 Hvorfor er ikke stefar i fengsel? Kontakt familievernkontoret om problemene dine. Anonymous poster hash: 9d4cc...618
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #3 Skrevet 13. januar 2015 Han sier han tar selvmord om jeg sier noe ut. Mamma vil hate meg.Anonymous poster hash: e534c...3a2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #4 Skrevet 13. januar 2015 Syns ikke han fortjener å leve om han har gjort noe mot deg. Seriøst. Du trenger hjelp, og for meg så virker det som at det er bare du som må få tak i dette. Sier ikke at det er ingen andre som bryr seg om deg, da tenker jeg på foreldrene dine. De har nok kanskje med sine egoistiske tanker, med tanke på din mor, som ikke innser at hun har en datter som trenger hjelp. Jeg vet at man kan være sterk nok til å samle den lille energien som man har igjen til å gjøre noe fornuftig ut av ditt liv. Det er nemlig å si ifra, for DU og ingen andre skal bry seg om deg selv. Ta gjerne kontakt med BUP, eller helsesøster på din skole. Du har mye innestengt. Ikke gi opp livet ditt så lett ok. Om moren din vil hate deg fordi du forteller sannheten om grisen som hun ligger med så får det bare være sånn. du skal danne selvrespekt her. Å gjøre det vil være best for deg. Anonymous poster hash: 67b36...c24 1
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #5 Skrevet 13. januar 2015 Det du bør gjøre er å flytte vekk. Flytt så langt vekk at du får borteboerstipend, så finner du deg en knøttliten leilighet og begynner livet ditt på nytt. Anmeld stefaren din, tar han selvmord er det strengt tatt ikke noe stort tap for verden. Om moren din ikke klarer å respektere det, så er nok hun like skrudd. (Ikke for å være slem, altså) Du er 17 år, du er ikke et lite barn. Med stipend og en deltidsjobb vil du klare deg. Slutt å syt, du er faktisk voksen nå. Anonymous poster hash: 4a057...08f 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #6 Skrevet 13. januar 2015 Det du bør gjøre er å flytte vekk. Flytt så langt vekk at du får borteboerstipend, så finner du deg en knøttliten leilighet og begynner livet ditt på nytt. Anmeld stefaren din, tar han selvmord er det strengt tatt ikke noe stort tap for verden. Om moren din ikke klarer å respektere det, så er nok hun like skrudd. (Ikke for å være slem, altså) Du er 17 år, du er ikke et lite barn. Med stipend og en deltidsjobb vil du klare deg. Slutt å syt, du er faktisk voksen nå.Anonymous poster hash: 4a057...08f Det siste avsnittet kunne du virkelig spart deg for! Kjære TS: Jeg forstår godt at du synes det er vanskelig, men husk at det er ikke du som har valgt dine foreldre eller ste-foreldre. Hvis det er noen her som bør bli flaue, så er det de, ikke du. Om han tar selvmord, er det hans valg og ikke noe som hviler på dine skuldre. Mest sannsynelig er det bare tomme ord og trusler for å slippe unna med det han har gjort mot deg. Om han faktisk skulle gjennomføre det, så er ikke det det største tapet, akkurat. Ta utskrift av de du har skrevet her og gi det til rådgiveren. Du trenger faktisk ikke å si så mye. Kudos til deg for at du har tatt det første skrittet mot et nytt og bedre liv! Tror du kunne hatt veldig godt av å flytte, langt, langt vekk. Det økonomiske ordner seg, barnevernet kan gi deg økonomisk støtte til husleie og livsopphold. Anonymous poster hash: 96414...50f 8
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #7 Skrevet 13. januar 2015 Ta kontakt med barnevernet! Anonymous poster hash: 5ddc3...467 6
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #8 Skrevet 13. januar 2015 synes moderatorene kan ta tak her! Det er snakk om overgrep!!! Anonymous poster hash: f2feb...693 4
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2015 #9 Skrevet 13. januar 2015 Hei. Nå er det nok tenkte jeg. Har tenkt og tenkt I mange år, men man kommer ikke langt med å tenke. Jeg bor hos pappa, egentlig hos mamma også men stefaren min er pedofil (skal ikke gå inn på detaljer) så jeg er hos pappa, selvom jeg elsker mamma. Pappa holder huset kaldt og kjøper ikke mat. Jeg bruker masse penger på mat og sliter med meg selv. Jeg vil flytte ut og alene. Menneskene rundt meg påvirker meg negativt tilogmed på skolen der jeg ikke har venner. Dette er så flaut. Jeg har bestilt time hos rådgiver men tørr ikke si det. Fordi det er flaut. Og føler jeg kommer til å gråte fordi jeg har holdt det inne I 17 år. Har hatt en forforferdelig oppvekst også der jeg ble alt for tynn og av bilder og tankegangen min før så tror jeg at jeg hadde spiseforstyrrelser. Ingen bryr seg egentlig om meg. Og jeg har snakket med mamma og pappa men de bryr seg så lite. Har en fæl stemor også som heldigvis har flyttet. Kjenner noen I Oslo og føler meg mer hjemme der. Hver gang jeg reiser mot denne byen og er her så føler jeg meg liten og uverdig og deprimert. Man kan ikke se det på meg. Blir ofte beskrevet som snill, god og problemfri elev. Jeg har problemer med å komme meg til skolen. Ingen spør hvorfor. Jeg prøver å vise tegn til læreren. Men jeg ser vel for ordentlig ut. Fortalte at jeg hadde fæle drømmer til læreren og sover dårlig. Men det lo hu bare av. Jeg vet ikke lenger. Vil jeg få ekstra støtte til å flytte? Det er så dyrt. Og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Må søke før 1 mars. Og trenger en ny start. Men trenger hjelp. Jeg vil bli sett. Jeg smiler alltid og er flink til å skjule alt. Snakker aldri pm problemene mine til andre. Jeg sitter alene I kantina. Men ingen ser det. Alt er så flaut og fælt. Vil egentlig ikke leve. Men har så mye å gi. Og vil ikke dø heller. Anonymous poster hash: e534c...3a2 Så flott at du har bestemt deg for å snakke med en rådgiver! Fortell alt som det er, det er ikke flaut å ikke ha det bra.Du vil komme til å få hjelp, det er derfor rådgiver er der!! Ønsker deg lykke til videre!Anonymous poster hash: fbd65...052 2
heiduderborte Skrevet 1. februar 2015 #10 Skrevet 1. februar 2015 Snakka med rådgiver og helsesøster. Var ikke til hjelp. Nå orker jeg ikke mer. Takk.
MariaHP Skrevet 1. februar 2015 #11 Skrevet 1. februar 2015 Du er 17 år, du er ikke et lite barn. Med stipend og en deltidsjobb vil du klare deg. Slutt å syt, du er faktisk voksen nå.Anonymous poster hash: 4a057...08f Etter å lese en trist historie så kommer du med en så ekkel kommentar!?!? Hva feiler deg! Blir oppgitt over mennesker som deg. TS er 17 år (veldig ung) hun har det tungt og spør om råd! Så slenger du fra deg dette. Blir helt paff! 6
AnonymBruker Skrevet 1. februar 2015 #12 Skrevet 1. februar 2015 synes moderatorene kan ta tak her! Det er snakk om overgrep!!! Anonymous poster hash: f2feb...693 Noen som kan tipse moderatorene?! Anonymous poster hash: f2feb...693
GammelKaktus Skrevet 2. februar 2015 #13 Skrevet 2. februar 2015 Ta en samtale med legen din, og ta kontakt med barnevernet. Utrolig useriøse folk du har truffet på, skulle tro at de hadde bedre kompetanse enn som så. Det er kanskje jævlig nå, men ting vil bli bedre. Du må bare treffe de rette menneskene som kan hjelpe deg litt på vei. 1
Mistymya Skrevet 2. februar 2015 #14 Skrevet 2. februar 2015 Ta rask kontakt med hjelp. Hvis du får hjelp nå som du er 17, så er det mulig at du kan få videre oppfølging etter du blir 18. Hvis du venter til du er 18, er det lite hjelp å få. Ikke gi opp om du ikke får riktig hjelp med en gang 😊 2
Gjest Magdalene Skrevet 2. februar 2015 #15 Skrevet 2. februar 2015 Snakka med rådgiver og helsesøster. Var ikke til hjelp. Nå orker jeg ikke mer. Takk. Fortalte du de alt?
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2015 #16 Skrevet 2. februar 2015 Stor klem til deg; TS! Jeg tror også du bør flytte. Få deg en ny start, i Oslo, f.eks. Eller finnes det noe du kan gjøre, et utvekslingsår (med skole, eller et arbeidsprogram i et land der folk trenger hjelp) der du kan komme deg langt bort, få ting på avstand, og gjøre noe helt annet? Kan ikke skolen hjelpe til med dette? Nå har du ennå tid, det er vinter, søknadsfristene er jo ofte på vårparten, tror jeg. Vær sterk og IKKE la andre knekke deg. Det er tøft, ja, men dette skal du klare. Anonymous poster hash: f0703...91d
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2015 #17 Skrevet 2. februar 2015 Ring barnevernet. Eller du kan faktisk sende de et brev, men vær helt ærlige med de, fortell de hvor grusom du har det, og at du virkelig trenger hjelp nå, du må bort. Og det er så viktig at du ikke legger skjul på noe. Sender du brev eller mail, så fortell alt. Jeg har selv hatt en grusom barndom. Og fortalt ting til rådgiver tilslutt og hun kontaktet barnevernet, men ingenting skjedde. Så jeg sendte dagboken min, da krevde de å få møte med meg samme dag. Og da skjedde ting fort. Men jeg måtte være helt ærlig på alt, og hvor ille jeg hadde det. Jeg var 16 år da jeg flyttet på ungdomshjem. Og selv om ikke det er perfekt, var det 100 ganger bedre enn å bo hjemme. Har du noen du stoler på, som evt kunne være med deg til barnevernet og. Ønsker deg masse lykke til, og håper du får all den hjelpen du trenger. Anonymous poster hash: c8b3e...022 1
Gjest AryaKillie Skrevet 2. februar 2015 #18 Skrevet 2. februar 2015 Han sier han tar selvmord om jeg sier noe ut. Mamma vil hate meg.Anonymous poster hash: e534c...3a2 La han ta selvmord du. Og moren din vil ikke hate deg. Jeg synes du skal kontakte barnevernet jeg, de kan hjelpe deg med bolig og inntekt selv når du blir over 18.
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2015 #19 Skrevet 2. februar 2015 Kontakt barnevernet mens du fortsatt er 17. Og anmeld svinet selv om han truer med selvmord, det er psykisk utpressing og han sier det for å ha makt over deg. Han kommer neppe til å gjøre det, det er bare tomme ord, og skulle han gjøre det er det ikke noe stort tap for verden uansett. Så lenge du går på videregående har foreldrene dine forsørgelsesplikt, så om du kontakter nav vil de kunne kreve inn en god slump penger fra dem. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ma-betale-nar-barn-flytter-ut-3257261.html Vanligvis mener jeg at ungdommer som presser penger fra foreldrene sine på den måten burde skamme seg, men i tilfeller som ditt er det en fin løsning. Beegynner pedogrisen å syte, så stapp bomull i øra og ignorer ham. La han ikke ha makt over deg lenger. Anonymous poster hash: 458ec...483
Nordvesta Skrevet 2. februar 2015 #20 Skrevet 2. februar 2015 Kjære vene! Du må kontakte barnevernet. Både for å ha noen som kan ta omsorg for deg, hjelpe deg, henvise deg til BUP for støttesamtaler el., og som kan hjelpe deg med bosted eller vertsfamilie. Om du bor alene, med hjelp av barnevernet kan du få barnetrygden og økonomisk støtte. Men viktigst av alt: Du vil få noen som kan hjelpe og støtte deg. Du trenger ikke bære alt dette alene! Ta kontakt i dag. Og husk: Du som barnet (selv om du er nesten voksen) er ALDRI ansvarlig for de voksne sine handlinger.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå