Selvhjelpsbøker - fungerer det?

[AnonymBruker]

Hei! Beklager hvis dette blir litt langt og rotete...

Jeg trenger å se litt lysere på livet, og det å evne å se tegn som tyder på at de som er nær meg faktisk er glad i meg. Jeg har noen gode dager, men de tunge dagene (som i dag) så sliter jeg ekstremt. Jeg kan ha det helt tipp topp en dag, og så våkne neste dag med tanker om at i dag er dagen for å ende alt. Men jeg vil egentlig ikke ende alt. Jeg ønsker å omfavne livet, se gleden i de små tingene, se de små tegnene på at folk faktisk er glad i meg, jeg ønsker å ikke klandre kjæresten min for at jeg føler meg nedfor, for det er faktisk ikke hans skyld. Det er bare alt for lett å skylde på den som står nærmest når man har det vondt.. Det jeg sliter med er å styre tankene, å omforme tankene til noe positivt. Så jeg vurderer å gå til innkjøp av selvhjelpsbøker.

Jeg har vært hos psykolog, så jeg er noe bedre enn jeg var før. Problemet med å gå til psykolog er at jeg aldri klarer å vise det dype mørket som gnager inni meg. Jeg klarer ikke å si høyt at jeg allerede har planlagt hvordan jeg skal ende livet, bare ikke når. Så jeg tenkte at siden jeg ikke klarer å prate med noen om det, kanskje en eller flere gode selvhjelpsbøker vil være et skritt nærmere et godt liv.

Jeg forventer ikke at svaret står skrevet i en bok. Mitt eneste håp er egentlig at jeg enten får det bedre med meg selv, eller at jeg etterhvert tør å åpne meg og vise mitt mørke for å få hjelp til å få det bedre etterhvert. Jeg er lei av å plutselig våkne opp med en enorm trang til å gråte, vondt i brystet og intet annet enn mørke tanker.....

Så, er det noen som vet om noen gode selvhjelpsbøker og som har erfaring med dette? Alle råd tas imot med stor takk!

Anonymous poster hash: db6df...d83

[AnonymBruker]

Suicidalitet blir de aller færreste antagelig kvitt med selvhjelpsbøker.

Angående det at du ikke tør å si det rett ut til psykologen din - der fratar du psykologen muligheten til å hjelpe deg med det. Å holde tilbake informasjon gjør at du høyst trolig får behandling av dårligere kvalitet enn du ellers ville fått. Jeg anbefaler å være åpen om det. Å prate om det med noen kan antagelig hjelpe mye mer enn å lete i selvhjelpsbøker etter en kur.

Håper det ordner seg for deg. Ikke gi opp!

Anonymous poster hash: 48193...3c8

[spektralkatt]

Jeg tenker egentlig at du bør gi psykologen en ny sjanse.

om du ikke klarer å fortelle om det dype mørket som gnager deg, kan du kanskje starte med å snakke om problemene du har med å snakke om følelseslivet ditt?

kanskje har dere allerede snakket om dette, hvor lenge gikk du til psykolog før du følte at du ikke "kom lenger" ( slik jeg tolker det..)

[spektralkatt]

jeg tenker selvhjelpsbøker er så mye, og kan helt sikkert være nyttig, men det er jo som å skyte i blinde og håpe å treffe blink.

når du er så langt nede som du er, føler jeg egentlig at det er litt risikabelt, fordi selv om du har god sjanse til å finne ting du har nytte av, kan du også plukke opp ting du tolker på en måte som skader deg.

jeg tenker det å bruke tid på å bygge opp et tillitsforhold til en psykolog vil være mye mer nyttig, da denne, når han eller hun får sjansen til å bli kjent med deg, kan gi deg respons og tilbakemeldinger som passer akkurat deg.

Som jeg var inne på i tidligere innlegg, jeg tror det å øve på å snakke om, åpne opp for dette du ikke klarer å snakke om, kan være veldig bra for deg. og selv om prosessen med å komme dit kan være vanskelig og skremmende, så kan prosessen i seg selv være legende.

om du bare leser selvhjelpsbøker unngår du det du syns er vanskelig, og det du kanskje trenger å jobbe med.

[AnonymBruker]

Jeg sliter og en del med livet. Jeg har prøvd noen selvhjelpsbøker, men hadde egentlig ikke så stor nytte av det. Men det jeg synes er litt godt,er og lese bøker skrevet av andre som har vert i en lignende situasjon og fått det bedre. Det gir meg håp om at det blir bedre for meg en dag og. Men det som hjelper meg aller mest er de folkene jeg har rundt meg. Psykologer, sykepleiere, familie og venner. Håper du finner detsom hjelper deg ts!

Anonymous poster hash: 723cc...3b1

[Gjest Evans]

Om du sliter med selvmordstanker syns jeg du skal forsøke psykolog et par ganger til. Kanskje du bare ikke har truffet den rette psykologen som du kan åpne deg for?

Jeg har lest et par selvhjelpsbøker. Noen syns jeg har vært veldig fine og motiverende, andre har blitt for synsende/følende og svada-artige for min del. Men jeg har aldri lest selvhjelpsbøker for å komme opp av en såpass dyp depresjon det virker som du er inne i (planlagt hvordan du skal ende livet).

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale en ny psykolog... Av egen erfaring så er det dessverre ikke alle mennesker man kan åpne seg for, og hadde det vært så lett som å bare bestemme seg for å buse ut hvordan tilstanden er så hadde du gjort det for lenge siden.

Jeg bekjemper slike tanker med rutiner, turer ut i det blå og ved hjelp av hobby. Ofte er det også bare deilig å skrive alt ned, lese over og reflektere rundt det at du vil ha det bedre - for å skjønne sykdomsbildet ditt bedre selv.

Skriv også opp alle positive ting som skjer i hverdagen, hver bidige lille ting og legg merke til at de få negative tankene bare er noe du har ullet sammen fordi du har hatt det tøft.

Husk at det er lettere å tenke på 1 negativ ting enn 10, og det er de 10 som faktisk har noe å si.

Anonymous poster hash: f4066...55b

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psylokog i 12 timer. Skulle gjerne gått mer, men får ikke dekket mer på forsikringen og har ikke råd til å betale for det selv. Det hjalp meg veldig, så jeg er mye bedre enn jeg var, der pratet vi om de tingene som har fått meg til å falle ned i mørket og hvordan jeg kan bearbeide traumene.

Jeg har også vurdert å prøve en annen psykolog, men jeg føler jeg er kommet til et punkt hvor jeg kan gjøre mye selv.

Jeg passer på å gå minst en time i skogen hver dag, uansett vær, rett og slett fordi det lindrer. Jeg har gjort store endringer i livet mitt som er vesentlig for at jeg skal ha det bra. Så da er det bare det å klare å styre tankene riktig de dagene hvor jeg føler meg langt nede. Hadde jeg visst akkurat hva som gjorde at jeg følte meg så deprimert, så hadde det kanskje vært enklere... Nå var jeg meget deprimert på morgenen i dag, men så kom jeg meg ut i skogen, og så møtte jeg på en annen person som ofte går tur samme sted som jeg ble stående å prate med, og det var veldig hyggelig, så jeg følte meg bedre etter turen. Nå etter at samboeren min har kommet hjem føler jeg meg bra, ikke så ensom, liten og verdiløs liksom.. Men jeg synes det er ekkelt at dette mørket kan komme over meg sånn helt uten videre, uten at jeg kan være forberedt eller klar over årsaken. Det hjelper selvfølgelig lite at jeg er jobbsøker nå, ettersom jeg måtte slutte i jobben min for å få det bedre da jeg jobbet på en svært destruktiv arbeidsplass. Det å gå uten arbeid hjelper ikke på selvfølelsen akkurat..

TS

Anonymous poster hash: db6df...d83

[spektralkatt]

jeg vet ikke om det er noe trøst, men jeg selv har vært på samme stedet en lengre periode for ikke så lenge siden. det virker som det ikke skal løse seg, ikke bli bedre.

for 4 måneder brukte jeg fritiden min mye til å ligge i sengen for det var det eneste jeg klarte, og hadde mange tanker som ligner dine, om jeg orket mer av dette, og hvordan jeg skulle avslutte det, hvordan jeg skulle gjøre det på en måte som var minst mulig belastende for barnet mitt. ( men det er jo ikke mulig.)

nå er disse tankene mye lenger borte, og jeg har glede i livet, og planlegger heller hvor vi skal reise på ferie til sommeren.

det har vel ikke så mye interesse for deg, jeg bare tenkte det kunne være godt å høre at det faktisk blir bedre, en lege sa til meg at det jeg gikk igjennom, en kunne se på det som en fødselsprosess, at det var slitsomt og utmattende når det sto på, men en kommer ut på andre siden til noe bedre. det er mulig, og veldig sansynlig.

det høres ut som du har mange gode mestringstaktikker, jeg ble bare litt bekymret, for jeg tror det er mye styrke i å ha et menneske en kan stole på, jeg selv har i alle fall hatt god jelp av både fastlege og psykolog.

om du ikke har mulighet til psykolog, så finnes det kanskje et lavterskeltilbud, fastlege eller psykiatrisk sykepleier du kan snake med? kanskje det kan gi deg litt drahjelp?

lykke itl videre i alle fall!!