Svigermordrama

[Ginny]

Åherregud... Drar ikke dit på morsdag vi nei Slike dager vil vi som familie ha for oss selv.

Men er så rart at de har så lite forståelse for familielivet.. Alt kan ikke handle om dem til enhver tid...

Noe jeg skal være tydelig på framover er at vi er en egen familie og at vi tar egne valg.. Om hun velger å gjøre ting annerledes er det ok, men hun må godta at vi gjør ting annerledes. Hun er ikke vår første prio liksom... Er så lei og trist...

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Hadde en del sympati i HI, men denne var trist. En gang var det hun, mannen og sønnen din (+ eventuelle andre barn) som var en familie. Hvis du ser fram i tid, hvordan håper du at ditt eget barn behandler deg når h*n selv får familie? Ikke at jeg støtter den oppførselen du beskriver fra svigermor i HI, men det er ganske trist hvis hun ikke skal være en del av familien..

[AnonymBruker]

TS, du bryr deg for mye om hva hun gjør og hvahun synes.

Ta avstand:)

Kommer til å gjøre det.. Er så vanskelig situasjon.. Er så redd samboer skal synes jeg er fæl

Går med klump i magen konstant og har skjelvinger innvendig hver gang vi skal dit de siste gangene....

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[AnonymBruker]

Hadde en del sympati i HI, men denne var trist. En gang var det hun, mannen og sønnen din (+ eventuelle andre barn) som var en familie. Hvis du ser fram i tid, hvordan håper du at ditt eget barn behandler deg når h*n selv får familie? Ikke at jeg støtter den oppførselen du beskriver fra svigermor i HI, men det er ganske trist hvis hun ikke skal være en del av familien..

Hun får jo være bestemor, men ikke en som styrer oss og hva vi skal og ikke skal.. Vi er nå en familie som må få ta egne valg ...

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[AnonymBruker]

Dessuten har vi aldri blitt bedt dit på morsdag. De er skilt.

Hun er veldig opptatt dame

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[AnonymBruker]

Broren til samboer er hos henne veldig ofte med hans og samboeren sitt barn. Han er 100% sykemeldt da og har bedre tid. Han er også veldig knytter til moren ift. Min samboer. Vi er alle forskjellig..

Min mor hjelper oss mye med hunden vår.. Hun har passet han veldig mye tross mye slit for hun da det er en rottweilerunghund som skal teste grenser hele tiden hos henne... Men min mor og far blir ikke sure for at vi ikke sender melding til henne og spør hvordan hun har det... Skal svigermor få spesialbehandling? Hun sender aldri noe til meg heller... Virker som hub vil styre sønnen sin

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[AnonymBruker]

Høres ut som en følelsesmessig ustabil svigermor som prøver å manipulerer dere med egne følelser.Ta avstand, ikke bare si hva du mener men også vis henne det over tid, i handlinger.

Anonymous poster hash: 23f98...dd5

[AnonymBruker]

Høres ut som en følelsesmessig ustabil svigermor som prøver å manipulerer dere med egne følelser.Ta avstand, ikke bare si hva du mener men også vis henne det over tid, i handlinger.

Anonymous poster hash: 23f98...dd5

Hvordan da? Noen tips?

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[AnonymBruker]

??

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[lillevill]

Sånn tenker jeg også.. Men hun vil liksom styre oss virker det som.. Det takler jeg ikke. Har mistet all melken og misstenker det er fordi jeg går og tenker på dette hele tiden :'(

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

forstår at dette er en stressende situasjon, men du er voksen og har ansvar for deg selv og ditt velvære. Det vil si at du også har ansvar for tankene som du holder i hodet. Prøv å tenk på ting som roer deg ned, og så får din samboer kommunisere med sin mor. Ikke la noen styre deg. Ta egne valg. At du har mistet melken kan være så mangt. Det skjedde med meg også! Jeg greide ikke amme nok for å opprettholde melken, og Jeg var også stresset, men stress er i bunn og grunn utrolig unødvendig, og når man har en liten tass som blir stadig mer og mer egenrådig så skal jeg ikke si at det blir mindre stress mens tiden går. Så ta det med ro, ta vare på deg selv og barnet og prøv å tenk på det større bildet og ikke de små irritasjonene og pirkeriene som egentlig er ganske dumme og poengløse.

Jeg synes du har vært flink som greide å amme så lenge som du gjorde. Kroppen gjør som kroppen vil og etterstatning funker helt flotters!

[AnonymBruker]

Reagerer litt på at du flere steder sier at dere må ha familietid, at hun må respektere at dere er en familie osv.... husk at hun også er en del av deres familie Høres ut som du snakker om en fremmed person..

Anonymous poster hash: 7f72d...d0c

[Majott]

Åherregud... Drar ikke dit på morsdag vi nei Slike dager vil vi som familie ha for oss selv.

Men er så rart at de har så lite forståelse for familielivet.. Alt kan ikke handle om dem til enhver tid...

Noe jeg skal være tydelig på framover er at vi er en egen familie og at vi tar egne valg.. Om hun velger å gjøre ting annerledes er det ok, men hun må godta at vi gjør ting annerledes. Hun er ikke vår første prio liksom... Er så lei og trist...

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Drar ikke til svigermor på morsdag, for den dagen vil dere ha for dere selv? Nå er vel svigermor mor til mannen din, så hun bør nok også få oppmerksomhet denne dagen.

Eller hvordan ville du følt det om 20 år, når barnet ditt avviste deg på morsdagen?

[Majott]

Hun forventer at vi skal forandre oss, men ser ikke seg selv.. Irriterende...

Samboer ser ikke at hun gjør det, så det er problemet.. Får gjøre det beste ut av det.. Men er så trist og unødvendig

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Det er litt rart at du ikke ser at svigermor også er en del av din familie. Du omtaler henne som om hun var en tilfeldig person. Mulig dere ikke går overens, men her må du faktisk svelge noen kameler, og gjøre ditt beste. Hun er mor til mannen din, og bestemor til barnet ditt, altså en av de aller nærmeste.

Du bør gjøre ditt til å inkludere henne. Regner med at hun over tid har følt seg frosset ut av deg, og det kan også trigge det at hun føler seg avvist og presser seg mer på.

DU har også et ansvar her, selv om du ikke liker det. Og dette er mannens mor. Ville du likt at mannen din hadde samme innstilling til dine foreldre som du har til hans?

En forventer at partnere gjør en innsats for å komme overens med svigerforeldre, nettopp fordi de er så nær familie. Du trenger ikke å like dem, men du må gjøre det likevel.

Det blir din tur om 20 år, du ser det nok da.

[AnonymBruker]

Det er litt rart at du ikke ser at svigermor også er en del av din familie. Du omtaler henne som om hun var en tilfeldig person. Mulig dere ikke går overens, men her må du faktisk svelge noen kameler, og gjøre ditt beste. Hun er mor til mannen din, og bestemor til barnet ditt, altså en av de aller nærmeste.

Du bør gjøre ditt til å inkludere henne. Regner med at hun over tid har følt seg frosset ut av deg, og det kan også trigge det at hun føler seg avvist og presser seg mer på.

DU har også et ansvar her, selv om du ikke liker det. Og dette er mannens mor. Ville du likt at mannen din hadde samme innstilling til dine foreldre som du har til hans?

En forventer at partnere gjør en innsats for å komme overens med svigerforeldre, nettopp fordi de er så nær familie. Du trenger ikke å like dem, men du må gjøre det likevel.

Det blir din tur om 20 år, du ser det nok da.

Jeg har gitt klar og tydelig beskjed til mannen min at han må si fra om han føler seg overkjørt eller noe sånt av mine foreldre. Og det gjør han ikke.

Hun er jo familie, men hun er ikke kjernefamilien vår.

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[AnonymBruker]

Jeg har gitt klar og tydelig beskjed til mannen min at han må si fra om han føler seg overkjørt eller noe sånt av mine foreldre. Og det gjør han ikke.

Hun er jo familie, men hun er ikke kjernefamilien vår.

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Og det betyr at hun skal ignoreres på morsdag?

Si meg, når er det greit at dine barn dropper deg?

Familie er familie, og barnas bestemor står "kjernefamilien" ganske nær. Det er helt tydelig at du tar styringa og favoriserer dine egne foreldre. Greit nok at svigermor har et visst forbedringspotensiale på enkelte områder, men du ligger ikke så langt bak du heller.

Anonymous poster hash: 46440...09d

[Majott]

Jeg har gitt klar og tydelig beskjed til mannen min at han må si fra om han føler seg overkjørt eller noe sånt av mine foreldre. Og det gjør han ikke.

Hun er jo familie, men hun er ikke kjernefamilien vår.

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Nei, hun er ikke kjernefamilie, det er det du, mann og barn som er. Men hun er likevel en av hans nærmeste, og det bør du ta hensyn til.

Jeg synes det er veldig rart at hun f.eks utelates på morsdag, ettersom hun er hans mor. Og jeg synes faktisk du bør jobbe mer med deg selv for å se henne på en mer positiv måte, og få et bedre forhold til henne. Hun er dine barns farmor og din manns mor. Det er helt klart at hun skal ha en god og stor plass i deres liv.

[galmamma]

Jeg holder fortsatt med deg etter å ha sett alle kommentarene. Jeg tror ikke de som kommenterer her er klar over hvor slitsomt det er å ha en svigermor som pirker på alt, skal kontrollere det meste og som er så dominerende som du beskriver.. Jeg sliter også med mim svigermor, men drar dit om vi blir invitert.. Men KUN da! Dette sa hun senest i går at hun syns er litt trist og fremsto seg selv som offer nok en gang!

Det er gode grunner til at jeg aldri drar dit på besøk uten invitasjon lengre. Før jeg fikk barn dro jeg ofte på besøk, og i spedbarnstide var jeg litt på besøk.. Etter at snuppa ble ett år var det full stopp!! En har ikke lyst til å tilbringe tid med noen som bare rakker ned på en og klager på alt. Punktum!

[AnonymBruker]

Drar ikke til svigermor på morsdag, for den dagen vil dere ha for dere selv? Nå er vel svigermor mor til mannen din, så hun bør nok også få oppmerksomhet denne dagen.

Eller hvordan ville du følt det om 20 år, når barnet ditt avviste deg på morsdagen?

Vi har ikke blitt bedt 😊 tror hun var bortreist

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

[Majott]

Vi har ikke blitt bedt tror hun var bortreist

Anonymous poster hash: 9729e...cc1

Det er mulig det, men dette er hva du har sagt om det tidligere:

"Drar ikke dit på morsdag vi nei Slike dager vil vi som familie ha for oss selv."

[frustrert70]

Støtter deg fullt ut! Nå kjenner jo ikke vi til hele sannheten her inne, altså begge sider, så vi må ta utgangspunkt i hva du skriver. Sånn jeg forstod deg så ringte hun på selve morsdagen og forlangte at dere kom på besøk? Jeg tenker for min egen del at det hadde vært langt hyggeligere om hun ringte noen dager i forveien og faktisk inviterte dere. Man skal ikke ta sin egen familie som en selvfølge. At man hele tiden skal kunne forlange at de skal stille opp. Hos oss er det stikk motsatt, svigermor har vært innom oss en gang på halvannet år, men er stadig på besøk hos svogeren min som bor en kilometer unna. Ikke særlig bra det heller. Så for meg er familie en oppskrytt greie. Jeg tar vare på min samboer og ungene her og så velger vi de vennene vi vil ha. Familien stiller ikke opp likevel. Men tilbake til din sak; prøv å ha en dialog med samboeren din iallefall og vær sikker på at han er enig med deg, at han ikke føler at han mister sin familie. Han bør ta tak i moren hvis han er enig med deg. Lykke til!

[Havbris]

Jeg hadde selv et ganske anstrengt forhold til min svigermor de første årene etter at vi giftet oss og fikk barn. Jeg syntes hun blandet seg opp i ting hun ikke hadde noe med, jeg syntes hun la mye beslag på mannen min og jeg syntes hun kom med en rekke råd jeg ikke hadde bedt om. Jeg kunne ikke forstå at mannen min ikke så det på samme måte og dette var kilde til mange krangler underveis.

Idag - over 20 år senere, ser jeg det litt annerledes. Kanskje fordi jeg har fått mer livserfaring, men også fordi jeg nå har voksne sønner og er en potensiell svigermor til kvinner i fremtiden. Det gjør det kanskje litt enklere å forsøke å ta min svigermors perspektiv fra den tiden jeg synes mye var vanskelig.

Jeg var usikker i mine nye roller som svigerdatter og som mor, og svigermors innblanding opplevdes som sårende og til tider respektløst. Det ble nesten slik at jeg ihvertfall ikke skulle lytte til hennes råd og hun fikk finne seg i å befinne seg litt på sidelinjen. Jeg hadde et stort behov for å etablere noe som bare var "vårt". Heldigvis klarte jeg å legge dette til side når det gjaldt hennes forhold til våre barn og jeg er takknemlig for all hjelp vi har fått underveis, i form av barnevakt osv.

Idag ser jeg jo at mye av det hun gjorde, som jeg opplevde som sårende osv, - var et uttrykk for et ønske om å få lov til å bety noe, - få lov til å være regnet med og få lov til å tilkjennegi at hun også hadde kompetanse. Hun hadde mye erfaring, selv om vi tilhørte ulike generasjoner. Jeg "glemte" nok ofte at hun var moren til mannen min, - at det var hun som hadde oppdratt han og at hun kjente han veldig godt. Hun hadde et behov for å få være en del av en familiesammenheng, selv om dette ble uttrykt på måter jeg ikke likte.

Jeg har lært mye av å reflektere over dette, og det har også gitt meg innspill på hvordan jeg selv skal takle det å bli svigermor til en kvinne, hva jeg bør og ikke bør gjøre osv. Relasjoner består alltid av minst to mennesker som begge har ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Noen ganger går det bare ikke, fordi mennesker er for forskjellige. Men jeg tror på gjensidig raushet, respekt og bevissthet om hvilke kriger man skal føre og hvilke man kan la ligge. Hva vinner man, og hva taper man? Det finnes "vanskelige mennesker" overalt - det finnes vanskelige svigermødre og det finnes vanskelige svigerdøtre. Heldigvis har de fleste av oss et forbedringspotensiale som kan realiseres gjennom kommunikasjon, raushet og respekt.

Jeg håper jo selv at jeg kan bli en svigermor som det er plass til og som kan ta signaler hvis jeg opptrer utidig. Samtidig forventer jeg at jeg blir behandlet som et menneske som ikke har "parkert" i hodet og som har livserfaring det kan være verdt å lytte til. Men jeg skal kjenne min besøkelsestid.

Endret 14. januar 2015 av Havbris