Gjest Kili Skrevet 12. februar 2015 #121 Skrevet 12. februar 2015 Kan du dokumentere at de behandler ham dårlig (mye festing og rus) og samtidig dokumentere at du selv er rusfri, så stiller du sterkt. Ikke vær redd for å kontakte barnevernet. Leverer du en bekymringsmelding, så skal de sjekke forholdene for barnet. Jeg kan dessverre ikke se hva hun driver med, men vi har ei felles venninne som ofte er med henne på fest. Heldigvis sier hun at hun liker henne mindre og mindre pga oppførselen og sier ofte til meg hva eksen min driver på med. Ellers har jeg ingen bevis.
Nordvesta Skrevet 12. februar 2015 #122 Skrevet 12. februar 2015 Mulig at jeg misforstår eller leser feil, men jeg tolker det slik at du tenker at barnet skal bli redningen din. Bare du får treffe ham oftere så vil alt bli bra. Om du får mer samvær vil livet ditt bli bedre. Slik kan det ikke fungere. Det er aldri et barns oppgave å helbrede og kurere sine foreldre. Det er du, og kun du, som kan endre livet ditt. Når du erkjenner det, legger bort alt det dumme alle andre har gjort, og erkjenner for deg selv at "det er kun jeg som kan endre meg og mitt liv". Da er du allerede på god vei. Leser at du får mye pepper. Mye av det er helt sikkert ufortjent for ingen av oss kan vite hvordan ditt liv og din virkelighet er. Det er det kun du som vet og derfor er det også kun du som kan ta tak i det. Ikke vent på at sønnen din skal komme inn som en redning i livet ditt. Den byrden kan du ikke legge på et barn. Du må først hjelpe deg selv før du kan hjelpe andre. Håper livet blir bedre for deg og at du oppnår de målene du har satt deg, og at du tar dem i riktig rekkefølge 4
Gjest Kili Skrevet 12. februar 2015 #123 Skrevet 12. februar 2015 (endret) Mulig at jeg misforstår eller leser feil, men jeg tolker det slik at du tenker at barnet skal bli redningen din. Bare du får treffe ham oftere så vil alt bli bra. Om du får mer samvær vil livet ditt bli bedre. Slik kan det ikke fungere. Det er aldri et barns oppgave å helbrede og kurere sine foreldre. Det er du, og kun du, som kan endre livet ditt. Når du erkjenner det, legger bort alt det dumme alle andre har gjort, og erkjenner for deg selv at "det er kun jeg som kan endre meg og mitt liv". Da er du allerede på god vei. Leser at du får mye pepper. Mye av det er helt sikkert ufortjent for ingen av oss kan vite hvordan ditt liv og din virkelighet er. Det er det kun du som vet og derfor er det også kun du som kan ta tak i det. Ikke vent på at sønnen din skal komme inn som en redning i livet ditt. Den byrden kan du ikke legge på et barn. Du må først hjelpe deg selv før du kan hjelpe andre. Håper livet blir bedre for deg og at du oppnår de målene du har satt deg, og at du tar dem i riktig rekkefølge Takk. Ja jeg har jo lyst å ha mer kontakt med sønnen din, og jeg har sluttet mer rus for hans del. Jeg hadde blitt mye mer lykkelig bare å få ha mer kontakt med han. Jeg vil ikke at han skal vokse opp med en narkoman far. Så jeg sluttet for han. Jeg måtte vokse opp med en voldelig og alkoholiker til far. Jeg vil aldri at sønnen min skal få oppleve noe sånt som jeg måtte oppleve. Vi så at faren vår drakk seg i hjel litt etter litt. Broren min fant han død. Jeg mener ikke å legge noe byrde på ungen. Jeg driter egentlig i meg selv nå, jeg vil bare at han skal ha det godt, og få være med faren sin mer. Jeg tror ikke eksen min er noe perfekt mor, og den mannen hun er sammen med burde holde seg langt unna sønnen min etter det han sa i telefonen til meg. Han kalte han for "drittunge". Det var jævlig å høre Endret 12. februar 2015 av Kili
Gjest Kili Skrevet 16. februar 2015 #124 Skrevet 16. februar 2015 Fikk møte sønnen min i dag! Vi hadde det så gøy! Jeg og han! De er hos mormora si nå, men de skal reise igjen i morgen. Det var tungt når de gikk, eksen min skjønner ikke hvor vondt det er!!! Til og med sønnen min skreik når de måtte gå. Nå får jeg ikke se han før neste gang de er hos mormora. Jeg får ikke reise til dem! Så da må de komme til meg. Hvorfor kan eksen bestemme at sånn skal det være? Tenker hun ikke på gutten sin i det hele tatt?
Gjest Daenerys Skrevet 16. februar 2015 #125 Skrevet 16. februar 2015 Tråden er ryddet for spekulasjoner. Daenerys, mod.
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2015 #126 Skrevet 17. februar 2015 Du har tatt valg i livet, som ikke er forenelig med å ha barn. Du har komt deg ut av det nå,men hvor mange år går det før man kan kall seg rein? Du må bevise for mora at du vil noe med livet ditt, få bekreftelse fra andre plasser at du lever et ordentlig liv Jeg har villet skjerme mitt barn fra å ha omgang med en som ruser seg Jeg har selv flyttet fra en som ruset seg. Nå har årene gått, og årene ødela han selv. Hadde han i det minste sendt et kort til ungene den tiden, men nei. Kun seg selv Nå ønsker han kontakt med sine snart voksne barn, ungen er lunken til det. Grunnen er at de ikke kjenner han, har ingenting felles, utenom felles blod. Så gjør klokt, ta imot den hjelpen du trenger, få skikk på livet. Søk om mer samvær. Du bebreider mora for dette, men husk dine egne valg. Når du innrømmer det, så kan ting bli lettere Anonymous poster hash: e5d1f...204
Gjest Bond Skrevet 17. februar 2015 #127 Skrevet 17. februar 2015 Tråden ryddet for avporinger Bond, forumansvarlig
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2015 #128 Skrevet 17. februar 2015 Jeg må si at min største bekymring i denne saken er at du får lov til å omgås barnet. Du har en veldig generøs eks. Du er ikke rein fordi at du har vært uten noen uker og ikke kan du bevise det.Anonymous poster hash: e533f...33c
Gjest Kili Skrevet 17. februar 2015 #129 Skrevet 17. februar 2015 Jeg må si at min største bekymring i denne saken er at du får lov til å omgås barnet. Du har en veldig generøs eks. Du er ikke rein fordi at du har vært uten noen uker og ikke kan du bevise det.Anonymous poster hash: e533f...33c Jo jeg kan bevise det for eksen min hvis hun vil. Hun skulle tenke på det. Hun tror det bare er hennes unge. Hun tror at ungen kan være uten far.
WubWub Skrevet 17. februar 2015 #130 Skrevet 17. februar 2015 Hvor gammel var hu jenta som tok abort a?
Tøytigern Skrevet 17. februar 2015 #131 Skrevet 17. februar 2015 Du har min fulle sympati. Selvsagt er du glad i gutten. Mora er ikke ok mot hverken deg, eller din sønn, når dere ikke får utvikle et far-sønn forhold. Mange kvinner blir sånn. Ønsker deg alt det beste.
Gjest Kili Skrevet 17. februar 2015 #132 Skrevet 17. februar 2015 Hvor gammel var hu jenta som tok abort a? Hun sa hun var 18, så sa hun at hun var 16 når hun var blitt graivd. Ble 17. Bryr meg ikke så mye mer, er ferdig med hun der. Jeg er ferdig med henne og hun er ferdig med meg.
Tøytigern Skrevet 17. februar 2015 #133 Skrevet 17. februar 2015 Jo jeg kan bevise det for eksen min hvis hun vil. Hun skulle tenke på det. Hun tror det bare er hennes unge. Hun tror at ungen kan være uten far. Men han har en far. Han har deg. Stå på for å få det bedre. Du gjør en god jobb. Ønsker også gutten det aller beste.
Gjest Kili Skrevet 17. februar 2015 #134 Skrevet 17. februar 2015 Du har min fulle sympati. Selvsagt er du glad i gutten. Mora er ikke ok mot hverken deg, eller din sønn, når dere ikke får utvikle et far-sønn forhold. Mange kvinner blir sånn. Ønsker deg alt det beste. Takk Jeg skal kjempe for han så lenge jeg lever, hun skal få se at jeg aldri gir opp.
Tøytigern Skrevet 17. februar 2015 #135 Skrevet 17. februar 2015 Du har komt deg ut av det nå,men hvor mange år går det før man kan kall seg rein? Anonymous poster hash: e5d1f...204 Man blir aldri ferdig med dette. Det er et livsprosjekt å ikke falle tilbake. Men rein, det er man når man ikke har stoffet i kroppen. Og alle barn trenger et forhold til sine biologiske foreldre. Om ikke et der personen er i deres liv, så et der de vet hvor de kom fra. TS gjør en god jobb som VIL være far. Det skal han ikke kritiseres for.
Tøytigern Skrevet 17. februar 2015 #136 Skrevet 17. februar 2015 Takk Jeg skal kjempe for han så lenge jeg lever, hun skal få se at jeg aldri gir opp.
Tøytigern Skrevet 17. februar 2015 #137 Skrevet 17. februar 2015 Altså, d blir da ikke an god far bare av å være i stand til å kunne lage barn... Anonymous poster hash: 438a9...153 Nei, men man blir far av å ha de holdningene til sitt eget barn som TS åpenbart har... 1
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2016 #138 Skrevet 26. juni 2016 Hvordan går det? Anonymkode: f4684...524
Peter007 Skrevet 26. juni 2016 #139 Skrevet 26. juni 2016 Den 10.1.2015 at 17.36, Gjest Kili skrev: Jeg skal fortelle dere en hemmelighet, dere som tror jeg er barnløs og kjefter på meg for jeg skriver i tråder om barn og barneoppdragelse. Det er kun mamma og min nærmeste venn som vet det. Jeg har faktisk en sønn. På 3 år. Men jeg fikk ikke vite det før etter han var født. Mora ville ikke at jeg skulle ha noe med gutten å gjøre. Siden jeg ikke var så grei med meg selv, drakk, festet, ruset meg og "levde livet". Hun var også utro mot meg, men jeg har fått bevis på at det er min sønn. Hun ville også vite det sikkert. Hvilken løgner mora har sagt om meg aner jeg ikke, men jeg får ikke være med sønnen min så mye. Hun har full foreldrerett. Hun og gutten har flyttet til utlandet, sikkert for å komme seg langt bort fra meg, og hun har en ny mann der og et nytt barn med han. Jeg får treffe han veldig sjeldent og får ikke være alene med han når jeg møter han pga mora har bestemt det og hun har alltid vunnet over meg når det gjelder gutten vår. Jeg får treffe han når de er på besøk hos foreldrene hennes her i Norge. Jeg kan ikke fordra mora til gutten min pga det hun har gjort mot meg (utroskapen) likevel må jeg se henne også hvis jeg skal se gutten. Det er vondt å se han og vite at jeg ikke får være en skikkelig far for han, men at den andre mannen er mer far for han. Det er for jævlig når de reiser sin vei igjen. Da vet jeg det er månedsvis før jeg får se han igjen. Jeg er faktisk veldig glad i gutten. Like mye som mora er. Det er jævlig å se barn med foreldrene sine, det er vondt å høre om de som har barn de oppdrar. Derfor tenker jeg ofte at jeg hadde gjort det så mye bedre med min sønn. Jeg vet godt at jeg ikke kan bedre enn andre. Men jeg er sjalu. Ja jeg hadde snakket strengt med han hvis han gjorde noe galt. Jeg hadde helt sikkert satt han i timeout eller noe til han roet seg igjen. Det betyr ikke at jeg ville han noe vondt. Jeg er evig glad i han og vil alltid være det. Jeg ville gjort alt for at han skulle fått en god oppvekst, men ikke gjort han bortskjemt. Han hadde ikke fått nettbrett eller noe sånt før han begynte på skolen og hadde satt grenser da også for hvor lenge han fikk sitte. For jeg vil ha et aktiv barn som ikke blir avhengig av nettbrett. Jeg hadde ikke brukt tv og nettbrett som barnevakt! Jeg har gjort ei annen gravid men hun tok abort. Jeg løy for meg selv og alle at hun skulle beholde det. For det var så vondt å vite at hun fjernet det. Ikke fikk jeg ha noe med det barnet å gjøre heller for det ble fjernet. Jeg får sikkert aldri bevise at jeg kan være en god far, bare den lille tiden jeg får være med sønnen min, men ikke alene. Det er så vondt å vite at folk bare får å får barn og mange av de kan ikke oppdra ungene en gang, mens jeg har en og får aldri sjanse til å oppdra han. Jeg savner og tenker på han hver dag!! (Til dere som ikke liker meg her inne og kommer til å skrive "dette tror jeg ikke på, TROLL, eventyr osv.. Tro hva dere vil. Dere har lov. Jeg kan ikke tvinge dere til å tro, jeg skriver bare som det er) Du prøve gå foreldre-ansvar I første omgang om du nå er rusfri og kan dokumentere dette. Det et opp til retten of avgjøre om mor ikke vil dette frivillig.
MapleSirup Skrevet 26. juni 2016 #140 Skrevet 26. juni 2016 27 minutter siden, Peter007 skrev: Du prøve gå foreldre-ansvar I første omgang om du nå er rusfri og kan dokumentere dette. Det et opp til retten of avgjøre om mor ikke vil dette frivillig. Selvsagt begynner man ikke der. Man begynner med gradvis økende samvær, ikke rettsak.. 5
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå