AnonymBruker Skrevet 9. januar 2015 #1 Skrevet 9. januar 2015 Angsten ødelegger alt for meg. Jeg blir så redd at hjerte hopper og rommet blir så lite, men samtidig altfor stort. På forelsesningen på tirsdag, kunne jeg ikke høre ett ord foreleseren sa fordi det var mye annet støy i hodet. Jeg følte meg så liten i forhold til alle som var der. Jeg ble så redd at jeg ikke konsentrere meg og tilslutt tok angsten fullstendig overhånd. Jeg kunne ikke puste og måtte bare løpe ut. På onsdag hadde vi heldigvis fri, og i går dro jeg hele veien til inngangen til fakultetet, før jeg snudde meg og dro hjem igjen, for jeg var redd. Jeg vil skrive mer, men jeg har ei lita som er hjemme i dag som ikke lar meg. Takk for at dere gidder å lese. Vet mange har det verre enn meg, men håper likevel at noen svarer.Anonymous poster hash: 68166...723
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2015 #2 Skrevet 9. januar 2015 Du er ikke alene Vet du hva du er redd for? Anonymous poster hash: 1fb23...d81
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2015 #3 Skrevet 9. januar 2015 Redd mine egne tanker. Tanken på å bare ville forsvinne. Jeg er mor. Jeg kan ikke det. Jeg vil være der for barna mine. Jeg vil være et godt forbilde. Når jeg ikke tenker på selvmord, tenker jeg på at jeg er et null. Jeg skulle ønske jeg var noen andre. Sterkere. Flinkere. Jeg føler jeg bare feiker alt. Later som jeg kan være mor, kan studere, kan det ene og det andre. Når sannheten er at jeg er ingenting. Det er derfor sengen og skjermen er mine nærmeste og bestevenner!Anonymous poster hash: 68166...723
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2015 #4 Skrevet 9. januar 2015 Jeg har det ganske likt som deg, bortsett fra dette med selvmordstanker. Om du er student kan du ha rett på et tilbud om psykolog fra studentskipnaden (gratis). Dette sjekket jeg for meg selv senest i dag, det er bare en telefon unna. Kan dette være noe? Prøv å snakke med noen! Jeg skal selv ta skrittet å ringe til mandag. Anonymous poster hash: 1fb23...d81
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2015 #5 Skrevet 9. januar 2015 Angsten ødelegger alt for meg. Jeg blir så redd at hjerte hopper og rommet blir så lite, men samtidig altfor stort. På forelsesningen på tirsdag, kunne jeg ikke høre ett ord foreleseren sa fordi det var mye annet støy i hodet. Jeg følte meg så liten i forhold til alle som var der. Jeg ble så redd at jeg ikke konsentrere meg og tilslutt tok angsten fullstendig overhånd. Jeg kunne ikke puste og måtte bare løpe ut. På onsdag hadde vi heldigvis fri, og i går dro jeg hele veien til inngangen til fakultetet, før jeg snudde meg og dro hjem igjen, for jeg var redd. Jeg vil skrive mer, men jeg har ei lita som er hjemme i dag som ikke lar meg. Takk for at dere gidder å lese. Vet mange har det verre enn meg, men håper likevel at noen svarer.Anonymous poster hash: 68166...723 Redd mine egne tanker. Tanken på å bare ville forsvinne. Jeg er mor. Jeg kan ikke det. Jeg vil være der for barna mine. Jeg vil være et godt forbilde. Når jeg ikke tenker på selvmord, tenker jeg på at jeg er et null. Jeg skulle ønske jeg var noen andre. Sterkere. Flinkere. Jeg føler jeg bare feiker alt. Later som jeg kan være mor, kan studere, kan det ene og det andre. Når sannheten er at jeg er ingenting. Det er derfor sengen og skjermen er mine nærmeste og bestevenner!Anonymous poster hash: 68166...723 Du er ingenting? Du er ei datter, som er umistelig Du er mamma og for barna dine så er du verdens beste mamma. Du er en som tør å skrive om hvordan du har det. Du er student/elev. Du er en fighter som går i kamp mot angsten daglig. Dette er det jeg mener etter å ha lest innlegget. De som kjenner deg, ser nok enda mer positivt i hverdagen. Anonymous poster hash: a30be...475
Gjest Daenerys Skrevet 10. januar 2015 #6 Skrevet 10. januar 2015 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg ser at du har fått en del tips allerede. Jeg vil også minne om Mental Helse: http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre. Lykke til! Daenerys, mod
Fremhevede innlegg