Selvsabotasje? Nærtagende?

[AnonymBruker]

Går til samtaler hos psykiatrisk sykepleier, pga moderat depresjon.

Jeg spiser veldig mye godteri, det er nok en blanding av avhengighet og at det døyver noe..

"Hvorfor saboterer du deg selv?" sier hun, når jeg ikke lykkes i å trappe ned på godteriet... Jeg føler meg rett og slett mer mislykka etter samtale hos henne, enn før jeg begynte å gå dit.

Er jeg for nærtagende?

Hvordan kommer jeg evt. til bunns i dette med selvsabotasje? Hun sier ingenting som kan hjelpe meg et skritt nærmere å finne ut av det. Å sabotere er jo ikke noe jeg gjør bevisst i så fall.......

Anonymous poster hash: 409d3...488

[Gjest Sitrondrops]

Vel nå er du jo mer bevisst på at du saboterer for deg selv.. Da er det lettere å gjøre noe med det kanskje? Liker du den plassen du er på i livet nå? Er det behagelig å spise mye godteri?

[AnonymBruker]

At en behandler kaller en pasient selvsabotør høres helt bak mål ut!

de som går til behandling gjør som regel så godt de kan... Så det var dårlig formulert av henne.

Folk som ikke er psykisk syke og prøver å slutte med godis, går jo på smeller igjen og igjen de også. er det avhengighet, så er det hardt. Ikke gjort på en to tre...

Anonymous poster hash: 24f4f...9c0

[lillefin]

Jeg er en de typene som bare må spise hele tiden, selv om jeg akkurat har spist. Før var det alt fra fast food, husmannskost, potetgull, smågodt og sjokolade på en dag. Gjerne to middager om dagen, spiste helst også rett etter inntatt middag. Var aldri stopp for noe! Når jeg ser åssen jeg har blitt i dag pga det er det skremmende. Og jeg har også depresjoner/angst and so on...

Men akkurat det der med godteri er litt lureri, nettopp fordi man sjelden føler seg noe bedre av å spise det. (Gjelder forsåvidt all unødvendig inntak av mat/godteri osv) Still deg oftere spørsmålet om HVORFOR du sitter å spiser det du gjør akkurat nå, hvilken følelse har du og hva gir det deg.

Jeg er ganske drøy i kg'ene, og har ønske om å gjøre noe med det. Jeg har fler ganger prøvd men problemet er at jeg alltid faller tilbake på dårlig matvaner. Da har jeg ofte satt meg mål om at innen den og den tiden skal jeg klare det å det.. det har jeg sluttet med, for jeg så aldri noen fremgang når jeg hadde satt meg mål, derfor Ga jeg opp.

Nå derimot har jeg ikke satt meg noen som helst mål, annet en at jeg bak i tankene mine vet åssen jeg ønsker å se ut. Motivasjonen er programmer om fedme, og hvor mye de faktisk går ned, samt at jeg tenker det er mye enklere å "snu" nå en om et år igjen for eks!

Nå er det nok ikke overvekt osv du sikter til her vil jeg tro, men jeg deler alikevel min erfaring om åssen jeg endte opp slik av dumme, dårlig matvaner.

Den dagen du bestemmer deg er den dagen du vil klare det. Er du ikke 100% interessert i å gjøre noe med det, så glem det. I hvert fall frem til du vil.

Det er ikke bare fedme det kan forårsake, men diabetes og dårlige tenner også! Hadde jeg fått diabetes den dag i dag lurer jeg litt på hva jeg skulle gjort, om jeg hadde fått i den grad at insulin sprøyte var nødvendig. Hvem vet kanskje jeg alt er på vei til å utvikle det? Jeg har lurt mange ganger.

[lillefin]

Det er foresten en grunn til at man føler dett nærtagende å bli fortalt at man er selvsabotør. Mest sansynlig fordi det er sant, og hun trykker på de riktige knappene, og vi ikke vil innse det!

Jeg hadde tatt meg nær av det! Men jeg vet jo Hvorfor hun sier det, ikke sant?

[AnonymBruker]

Snakk med vedkommene..! Si hvordan du oppfatter det.

Anonymous poster hash: 53051...8a3