Gå til innhold

Å være deprimert...


Fremhevede innlegg

Gjest Hummels
Skrevet (endret)

..er så utrolig vondt :( Ofte vet jeg ikke hvorfor jeg er det. Jeg ser bra ut, jeg har sex når jeg vil, mamma kan skjemme meg bort, jeg får mat og drikke, jeg trener godt, jeg har gode venner og er sosial. Likevel er jeg ofte kraftig deprimert. Ofte er det for ting går i mot meg, og ofte pga jeg tenker på fortiden, eller vonde tanker, eller noe som skjer rundt meg. I det siste har jeg hatt veldig få gode dager. Det er så vondt og grusomt at jeg kan gråte kraftig *flaut*. Mange sier det finnes verre ting enn å være deprimert, ja det er det, men mange aner ikke hvor vondt det er og hvor vondt det virkelig kan bli. Det er som et stort åpent sår inni deg som blør kraftig og ikke vil stoppe.

Jeg skjønner hvor vondt alle som er deprimert har det og skulle ønske ingen måtte oppleve det. Det kan bli så vondt at det er uutholdelig!

Vet ikke hva jeg vil med innlegget. Ville bare skrive det ned og si at jeg tenker på alle dere som også sliter med depresjon. Håper av hele mitt hjerte at dere blir bra og slipper å lide pga det der.

Endret av Hummels
  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Gjest crazycatlady
Skrevet

Klem til deg. Sliter veldig med depresjon jeg også. Gjort det mer eller mindre hele livet. Det er veldig vondt, ja. Prøver hele tiden å tenke positivt og holde hodet over vannet, men er ikke alltid like lett. Håper du en dag blir bra!

  • Liker 1
  • 2 uker senere...
Gjest Hummels
Skrevet

Klem til deg. Sliter veldig med depresjon jeg også. Gjort det mer eller mindre hele livet. Det er veldig vondt, ja. Prøver hele tiden å tenke positivt og holde hodet over vannet, men er ikke alltid like lett. Håper du en dag blir bra!

Takk :)

Skrevet

Jeg sliter også med tilbakevendende depresjon. Veldig tungt! :frown: Og man kan føle seg veldig alene om det siden alle rundt en ofte virker veldig lykkelige, men på forum som dette skjønner man at man ikke er alene likevel og det kjennes godt, det oppleves som et lys i mørket å ikke være alene om det vonde :hug:



Anonymous poster hash: e98f9...5e5
Skrevet (endret)

Hjelper kanskje å ha dame vil jeg tro. Sånn mer konkret, ei dame du er glad i.

Ellers har jeg selv en tendens til å ha lite sympati for folk som har kjæreste, men som likevel mener seg å være deppa. :|

Endret av Vux
Skrevet

Kan det være vinter depresjon? januar er min verste mnd, det slår ikke feil. Etter 2007, har det gått så bra, frem til nyttår, når julen er over og tilbake til hverdagen, slår det til. Den verste var i 07 og det blir bedre og bedre, men jeg kan fremdeles gråte uendelig, og jeg føler meg alene. i motsetning til deg, bor jeg i kollektiv, familien bor langt unna, har slitt med kontakt hele livet, selv om jeg har hatt noen. har ikke akuratt vært den mest åpne personen heller. jeg kan føle meg alene også selv om jeg er blandt folk, og jeg er livredd for å bli forlatt. Man finner liksom ikke gleden ved så mye da, for å si det sånn.. :hug:



Anonymous poster hash: 3f02e...ac7
Gjest Sitrondrops
Skrevet

Ja det kan være tungt. Har det slik selv i perioder. Uten medisiner blir det mye bølgedaler, men føler meg mer fokusert også da. Jeg hadde noen dager etter julaften som var rimelig jævlige og noen dager etter nyttår. Da er alt man vil bare å stenge alt ute og lukke øynene, og jeg regner med du kanskje tenker på å ruse deg da når du har det som vanskeligst? Føler litt på den av og til selv, hadde vært digg å bare være helt nummen og ha det bra. Ruse seg herfra til himmelen og helvete, men det går jo ikke selvfølgelig. :) Så da får man heller gå ut i naturen, trene og se på komedier og gjøre morsomme ting i stedet og fortrenge de vonde følelsene og tvinge seg opp av senga.

Gjest Sitrondrops
Skrevet

Hjelper kanskje å ha dame vil jeg tro. Sånn mer konkret, ei dame du er glad i.

Ellers har jeg selv en tendens til å ha lite sympati for folk som har kjæreste, men som likevel mener seg å være deppa. :|

er det fordi du er deppa fordi du ikke har dame?
Skrevet (endret)

er det fordi du er deppa fordi du ikke har dame?

Spør du meg? Jeg er ikke deppa, jeg er bare fastlåst i en hel del uheldige omstendigheter. Hadde vært flott å møtt ei jeg var glad i, men jeg kan jo ikke bare velge meg ut ei jeg liker. Sjangsen for at interessen også går andre veien gjerne er for mye å håpe på sånn generelt sett, men er paradoksalt det eneste som jeg har å håpe på i disse dager (håper på flaks liksom).

Endret av Vux
Gjest Sitrondrops
Skrevet (endret)

Spør du meg? Jeg er ikke deppa, jeg er bare fastlåst i en hel del uheldige omstendigheter. Hadde vært flott å møtt ei jeg var glad i, men jeg kan jo ikke bare velge meg ut ei jeg liker. Sjangsen for at interessen også går andre veien gjerne er for mye å håpe på sånn generelt sett, men er paradoksalt det eneste som jeg har å håpe på i disse dager (håper på flaks liksom).

finnes jo mye en kan gjøre for å få kontakt med damer da så lenge du ikke er lenka fast til leiligheten på et eller annet vis. Si fra hvis du vil ha en coach for å bli en damemagnet, jeg er god! Endret av Sitrondrops
Gjest gjestvest
Skrevet (endret)

Hjelper kanskje å ha dame vil jeg tro. Sånn mer konkret, ei dame du er glad i.

Ellers har jeg selv en tendens til å ha lite sympati for folk som har kjæreste, men som likevel mener seg å være deppa. :|

Den skjønte jeg ikke. Mener du at folk som er i et forhold fortjener ikke sympati hvis de har depresjon? Du er klar over at depresjon er en diagnose?

Endret av gjestvest
Skrevet

Den skjønte jeg ikke. Mener du at folk som er i et forhold fortjener ikke sympati hvis de har depresjon? Du er klar over at depresjon er en diagnose?

Jeg har aldri ment noe slikt, bare at jeg selv rynker på nesa av folk som på sett og vis burde ha mange fordeler, med tanke på å utnytte det som er av nærhet og vennskap i det å ha en kjæreste.

Det kunne jo godt tenkes at noen har det vondt, fysisk sett pga. sykdom, og sånn sett sliter, men dette er ikke noe jeg tenker på som depresjon i første omgang, sånn uten noen konkret kontekst som omhandler skade eller sykdom.

Skrevet

Du er klar over at depresjon er en diagnose?

Jeg vil si at en diagnose er en diagnose og er ikke noen konkret sykdom i seg selv, som om en diagnose reflekterte den faktiske sinnstilstanden til et menneske.

Gjest gjestvest
Skrevet

Jeg har aldri ment noe slikt, bare at jeg selv rynker på nesa av folk som på sett og vis burde ha mange fordeler, med tanke på å utnytte det som er av nærhet og vennskap i det å ha en kjæreste.

Det kunne jo godt tenkes at noen har det vondt, fysisk sett pga. sykdom, og sånn sett sliter, men dette er ikke noe jeg tenker på som depresjon i første omgang, sånn uten noen konkret kontekst som omhandler skade eller sykdom.

Det du tenker på er ensomhet. Ensomhet og depresjon er to forskjellige ting.

Gjest Daenerys
Skrevet

Tråden er ryddet for diskusjon rundt selvskading.

* Selvmordstanker, selvskadingsmetoder og tanker om spiseforstyrrelser. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge disse temaene, og forstår at mange kan ha behov for å skrive om problemene sine. Samtidig kan vi i Kvinneguiden ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe. Derfor vil slike tråder kunne bli stengt, og vi henviser til steder der man kan prate med noen som har kompetanse til å håndtere slike situasjoner. Se dette innlegget for utfyllende forklaring.

Daenerys, mod.

Skrevet

Får dere hjelp hos psykolog?

Gjest Citronella
Skrevet

Jeg har hatt tunge, virkelig tunge depresjoner, Hummels. Og jeg var også vellykket. Økonomi, kjæreste, karriere, skyhøy utdannelse, beundret, ser bra ut osv.

Men jeg håper du tar tak i dette før du graver deg helt ned, og mister fotfestet.

Min vei ut av depresjonen ble psykiatri (ja, innleggelser og terapi), psykologi, masse trening, nye hobbier, lese mye, finne meg selv, samt medikamenter. Mange er svært skeptiske til antidepressiva, men det fungerer for mange, og bør brukes sammen med terapi. Si ja takk til antidepressiva om du finner en lege/psykiater du stoler på. Og vær åpen!

Og vet du hva det beste er? Det går over. Du finner en vei ut av dette, men det krever innsats.

Jeg ønsker deg så mye lykke til. Du er verdifull. Klem :hug:

Skrevet

Det er vanskelig å forstå at dere klarer å være så vellykket/aktiv samtidig som dere har tung depresjon, Citronella og Hummels. Jeg har ikke tung depresjon, men har nedstemthet til tider. Jeg orker ikke å gjøre så mye de dagene, som å trene eller gjennomføre studier. Jeg klarer å gjennomføre jobben min, som er en enkel rutinejobb, men det er det.



Anonymous poster hash: 772ef...b91
Gjest Citronella
Skrevet

Det er vanskelig å forstå at dere klarer å være så vellykket/aktiv samtidig som dere har tung depresjon, Citronella og Hummels. Jeg har ikke tung depresjon, men har nedstemthet til tider. Jeg orker ikke å gjøre så mye de dagene, som å trene eller gjennomføre studier. Jeg klarer å gjennomføre jobben min, som er en enkel rutinejobb, men det er det.

Anonymous poster hash: 772ef...b91

Hei! Jeg er ikke lengre deprimert, men jeg er fullt klar over at depresjonen kan overta meg igjen. Derfor må jeg lære å leve med det, samt forebygge. Livet er tøft for mange, og det skal man ikke skamme seg over.

Da jeg var på mitt verste klarte jeg ikke å hverken spise, snakke eller bevege meg. Alt jeg gjorde var i ekstrem slow-motion. Jeg kunne bruke en dag på å mobilisere krefter til å smøre meg et knekkebrød.

Men jeg fikk hjelp! Og det er hjelp man må søke, uansett. Søk hjelp!

Skrevet (endret)

Det du tenker på er ensomhet. Ensomhet og depresjon er to forskjellige ting.

Jeg skjønner at man kan føle seg deprimert. Likevel vil jeg påstå, at det å bare 'føle seg deprimert', er noe vesensforskjellig fra det å så å si bare 'være deprimert', fordi det ene er mer emosjonelt, og det andre er forstått som mer konseptuelt. Det å ikke evne å glede seg over noe, i noe øyeblikk overhodet, er for meg bare helt utrolig, sånn at de som ikke kan verdsette det å ha en kjæreste for intimitet og vennskap, jeg tror de overdriver; og sånn sett er det for meg vanskelig å skulle ta det helt alvorlig, slike påstander om at man bare "har depresjon".

Ellers er det vel ikke en selvfølgelighet at ensomhet som en følelse er en uting. Ensomhet kan være flott vil jeg tro, som en slags bekreftelse på at man er helt alene, på den ene eller andre måten. Dessverre blir vel gjerne fornemmelsen, eller følelsen av 'ensomhet' en bekreftelse på flere andre og lite hyggelig ting som en blir minnet om.

Endret av Vux

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...