Triggere panikkangst?

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har alltid hatt en lav grad av angst, som øker utover dagen. Den er grei å håndtere. Men den siste tiden er jeg preget av panikkangst som treffer meg som store bølger. Det er som regel når jeg tenker på en stor positiv forandring i tiden fremover. Selv om den er positiv, er den full av nye, ukjente aspekter som uroer meg.

Derfor lurte jeg på om det er slik for andre som også rammes av panikkangst? Altså om det er slik at denne utløses ved å tenke på noe spesielt? Eller kan den komme og sette seg i kroppen, uten at man kan si hva man konkret har angst for, men at det kun er en slags generell angst??

Anonymous poster hash: dc8f9...d66

[AnonymBruker]

Hos meg varierer det.

Det kan være som hos deg, at når jeg tenker på positive ting i fremtiden blir jeg redd.

Ellers andre triggere jeg personlig har:
- Om ting går "for" bra, jeg syns tydeligvis ikke jeg fortjener å ha det for bra
- Sykdom, sykdomssnakk/historier, programmer om sykdom/død, ambulanser, sykehus
- Verdensproblemer (Ebola, IS, krig etc)
- Konflikter jeg ikke skjønner hvordan jeg skal løse
- At jeg føler meg uvel (sikkert angst, som igjen utvikler seg til angst for de symptomene som kommer før angsten i "hodet")

Anonymous poster hash: 68c68...b99

[AnonymBruker]

*Sykdomssnakk og informasjon er stor trigger, så googler aldri symptomer lenger, vil ikke høre et ord om kreft, epedimier og ikke minst slag og hjerteproblemer.

*Om ikke samboer eller familie møter til avtalt tid og deretter ikke svarer på tlf, ergo frykt for at noe har skjedd mine nærmeste

*Nyheter om krig og spesielt terror i Norge. Ble faktisk sengeliggende de første dagene etter terrortrusselen mot Norge fra IS stod printa på hver forside.

Anonymous poster hash: 2654b...efe

[AnonymBruker]

Jeg får den samme reaksjonen ifht usikkerheter, men på litt andre måter.

Kan skje med ting jeg i utgangspunktet gleder meg til, men bare får en engstelse over.

Anonymous poster hash: 6e85b...035

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva som utløser det.....

Ene gangen satt jeg i et klasserom og angsten bare økte og økte uten at jeg visste hvorfor...... endte i panikkangstanfall ed hyperventilering, tårene spruta, hjertet slo vilt, svetten rant..... og jeg måtte ha hjalp til å klare å puste normalt igjen..... Det sitter i mange timer etterpå..... reduseres gradvis men sakte.... 5-8 timer....

Andre gangen var da jeg skulle på delta på et viktig samarbeidsprosjekt, møte i forbindelse med det.... Parkerte og skulle putte på masse småpenger på parkeringsautomat(bare timer før lønning så var skrapet for alt annet enn småpenger)....

Maskinen hang seg gang på gang, lagde kø.... fikk ikke betalt lenger enn til møtet var halvveis..... avsluttet det og satte meg i bilen og knakk sammen, gråt, hyperventilerte.... full panikkangst.... Utslitt i flere dager etterpå....

Men hva som trigger dette, samt andre angstanfall aner jeg ikke, blir like overrasket hver gang... Kommer som kastet over meg..... vente i bussen på busstopp, kjøre buss mer enn 15-20 minutter(noe jeg ofte må gjøre.....her hjelper ikke eksponeringsterapi på angsten og jeg skjønner heller ikke hvorfor jeg har angst da, verste med buss er at det er kjedelig og tar lang tid.... ellers har jeg ingen frykt jeg vet om)

Anonymous poster hash: 8ea4f...c97

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde små anfall som 15-16 åringen men forstod ikke helt hva det var.

Men som 18 åring hadde jeg mitt første panikk anfall i klasserommet, det var grusomt. Bare gikk ut på toalettet og knakk helt i sammen. Klart ta meg i sammen igjen og gikk tilbake til klasserommet. Men angsten satt i lenge etterpå.

Jeg hadde en tøff tid da, bodde alene, ny by og ny skole. Jobbet utenom skolen og alltid slitt med skolearbeid og konsentrasjons problemer ( + veldig lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer, detter vekk/ dagdrømmer mye )

Jeg fikk panikk anfall hyppig da, en spesiell gate som jeg gikk i og stå i kø. Sliter fortsatt med å stå i kø. Unngår forsatt å handle mye eller å handle når det er mye folk.

Hatt perioder etter dette at jeg har vært helt fri fra angst.

Var veldig fin da jeg var gravid og etter fødselen, men plutselig så kom den fullt tilbake igjen og var mye verre.

Jeg har lest meg opp på både endring av kostholdet, gluten og melkefri diett, kuttet ned på koffein, trening , mangel på progesteron osv.

Men etter en samtale med lege så kan det være jeg har ADHD. Når jeg søker opp kvinner og ADHD så er det som å lese om meg selv. Har mistanke at det er flere i min familie som har ADHD, men som aldri har fått diagnose. + Jeg har lagt merke til enkelte ting ved min sønn ( gir han nå en høy dose med eye q )

Har nå fått Wellbutrin. Wellbutrin er ikke SSRI , men øker dopamin i hjernen ( ofte de som har fått diagnose ADHD mangler dopamin ... arrester meg visst jeg tar feil ..

Jeg har gått på medisin nå i 4 uker. Merket en liten endring.

De 2-3 første ukene så fikk jeg veldig mye energi + ble veldig kreativ.. Mye jeg hadde lyst til å begynne med da..

I min fjerde uke så er jeg blitt meg selv igjen, men vet ikke om angsten har avtatt. Den har ikke økt i hverfall. Men det tar noen uker før den sparker inn, så jeg skal gi den 3 mnd

Anonymous poster hash: 90454...964