Fedme plager meg

[AnonymBruker]

Det var dette med å bli mindre dømmende mot deg selv. Da kan du gå veien mot å bli frisk fra anoreksian, og bli mindre dømmende mot andre. Det er deres liv og deres valg Håper det ikke har gått så langt hos deg at du mister håret, og har utviklet beinskjørhet. Går du i behandling for lidelsen din? Lykke til.

Anonymous poster hash: 60391...4fe

Takk. Spiseforstyrrelsen min er ikke SÅ alvorlig per nå. Det er ikke definert som verken anoreksi, bulimi eller overspising.

Jeg har bare et ekstremt anstrengt forhold til mat og vekt. Jeg bruker store deler av dagen på å overveie hva jeg har spist, hva jeg skal spise, jeg veier meg før jeg har spist, etter jeg har spist, før jeg går på do, etter jeg har vært på do, etc. Spiser omtrent ikke i nærheten av folk (er redd folk skal synes jeg er ekkel, slik jeg synes overvektige er ekle når de spiser). Men jeg jobber med det, og det blir stadig bedre.

Anonymous poster hash: dc552...522

[AnonymBruker]

Vel, dette gir i alle fall mening for meg. Jeg har ikke på det jeg kan huske vært fornøyd med meg selv,

Anonymous poster hash: dc552...522

Bra det ga mening!

Når du kommer den kritisk-heten din til livs, forsvinner nok både anoreksi og irritasjon mot andre, og du får mer fred inni deg selv. Begynn med å prøve å akseptere alle følelsene inni deg, også de følelsene du ikke liker (f.eks. det å føle seg liten, mindreverdig, redd, sårbar - som ofte er litt fortrengt hos mennesker som er veldig kritiske). Og se hva som skjer når du ikke er så streng, men faktisk tør å gjøre noe dumt og flaut, og likevel aksepterer deg selv. Det er nivået du må fungere på, for å ikke leve konstant i "over-jeg"-modus hvor du blir kritisk mot selv og andre.

Men... jeg tror uansett det med ekstremt feite folk som fråtser vil virke frastøtende på mange, selv om man ikke er så kritisk nødvendigvis, fordi de handler om manglende måtehold, bl.a - akkurat som man kan bli kvalm av overdådig luksus kanskje. Også sett i et steinalder-perspektiv er det svært lite bærekraftg for gruppen om et av medlemmene skal spise seg dønn feit, kanskje på bekostning av de andre i gruppen, eller spiser seg ute av stand til å fungere optimalt (kan ikke bidra til gruppens overlevelse). Noen løse tanker, bare. Det som er usunt, vil nok alltid virke kvalmende på folk. Også ekstrem anoreksi, ekstrem perfeksjon, ekstrem rikdom, osv. Balanse, balanse, balanse.

Anonymous poster hash: 197ca...886

[Silfen]

Vet du hvilken høyde som skal til for at 7 bmi-enheter skal tilsvare 10 kg?

Det er faktisk 1,19 m.... Hvilken voksen person kjenner du på den høyde?

Jeg tror de småvokste ikke teller på bmi-skalaen....

Iallfall ikke langt ifra. Jeg mangler 14 kilo. Det er ikke akkurat langt over 30 slik som TS fremstiller det.

[AnonymBruker]

Bra det ga mening!

Når du kommer den kritisk-heten din til livs, forsvinner nok både anoreksi og irritasjon mot andre, og du får mer fred inni deg selv. Begynn med å prøve å akseptere alle følelsene inni deg, også de følelsene du ikke liker (f.eks. det å føle seg liten, mindreverdig, redd, sårbar - som ofte er litt fortrengt hos mennesker som er veldig kritiske). Og se hva som skjer når du ikke er så streng, men faktisk tør å gjøre noe dumt og flaut, og likevel aksepterer deg selv. Det er nivået du må fungere på, for å ikke leve konstant i "over-jeg"-modus hvor du blir kritisk mot selv og andre.

Men... jeg tror uansett det med ekstremt feite folk som fråtser vil virke frastøtende på mange, selv om man ikke er så kritisk nødvendigvis, fordi de handler om manglende måtehold, bl.a - akkurat som man kan bli kvalm av overdådig luksus kanskje. Også sett i et steinalder-perspektiv er det svært lite bærekraftg for gruppen om et av medlemmene skal spise seg dønn feit, kanskje på bekostning av de andre i gruppen, eller spiser seg ute av stand til å fungere optimalt (kan ikke bidra til gruppens overlevelse). Noen løse tanker, bare. Det som er usunt, vil nok alltid virke kvalmende på folk. Også ekstrem anoreksi, ekstrem perfeksjon, ekstrem rikdom, osv. Balanse, balanse, balanse.

Anonymous poster hash: 197ca...886

Tusen takk for gode råd! Virkelig. Jeg bør vel begynne å jobbe med kritikken jeg retter mot meg selv. Det er nok det som er roten til mye av det som er vanskelig for meg... :/

Iallfall ikke langt ifra. Jeg mangler 14 kilo. Det er ikke akkurat langt over 30 slik som TS fremstiller det.

Jeg har ikke fremstilt noen som helst konkret vekt...

Anonymous poster hash: dc552...522

[AnonymBruker]

Du som spiseforstyrret er ikke sunnere enn dem, og slankhet er ikke synoymt med helse. Du har nok et fobisk forhold til fett, både hos andre og hos deg selv, og det henger sammen med det forstyrrede forholdet du har til egen kropp.

Anonymous poster hash: e18e6...381

[Gjest Coolaid]

du har nok forstått meg feil. Jeg er selv overvektig på grensen til fedme i følge BMI og har stor forståelse for at overvekt har mange årsaker. I mitt tilfelle er det for mye sjokolade og for lite bevegelse men jeg vet at andre kan ha andre og mer sammensatte årsaker.

For å oppklare litt: jeg mener at hun bør få orden på sin egen spiseforstyrrelse og slutte å bry seg om andre. Det at jeg kalte det "langsomt selvmord med usunt kosthold" var mer en ironisk greie og satt veldig på spissen.

Anonymous poster hash: 84228...ae6

Som jeg skrev, "om jeg har forstått deg riktig"... da hadde jeg ikke det. Jeg oppfattet at du skylte på usunt kosthold ene og alene. Sorry

[Sofia123]

Ja, for tynne folk er jo automatisk sunne..... Det der er så idiotisk. Hadde man åpnet opp fem av kompisene mine skal jeg love deg at man hadde funnet mye rart, men de er jo tynne og normalvektige så da er det jo greit.


Jeg synes synd på overvektige jeg. For de vet de blir beglodd, dømt og sett ned på uansett hvor de går. Senest i dag satt jeg vedsiden av ei overvektig jente på fly hjem som jeg mistenker er rundt min alder. Jeg fikk vondt i hjertet av å se og føle hvordan hun prøvde å skvise seg sammen for å ta mindre plass. Hun vet at jeg merker det, og jeg vet at hun gjør det. Hvor ydmykende tror du ikke det var for henne? Hvor sårende var det ikke for henne å høre mannen på det ytterste sete kommentere størrelsen hennes til meg?

Skjønner godt jeg at mennesker som allerede har funnet trøst i maten fortsetter med det når de møter en slik hverdag.


Hvis du enda sliter så mye synes jeg du bør oppsøke hjelp. Det er virkelig ikke sunt å veie seg konstant og bli så plaget av andres vekt.

Endret 5. januar 2015 av Sofia123

[AnonymBruker]

Slanke plager meg noe så grasalt. "Fit", "veltrent","treningsstudio" og "Jeg tar ansvar for min egen helse" er ord og setninger jeg har laaaangt oppi min feite hals.

Går det faktisk an at noen er fornøyd med å være overvektig? Er det så ufattelig vanskelig å forstå? Og før noen sier jeg er sjalu (så skal jeg denge deg!) så er det faktisk slik at jeg er fornøyd med å være overvektig. Jeg bryr meg katten i bmi, kalorier, "Hjelp, jeg har lagt på meg 200 g!", "Hvor mange kalorier inneholder en selleri?", treningskontigent, konstant dårlig samvittighet, elendige holdninger til feite og det å ha følelsen av å aldri være pen nok.

Jeg er overvektig og ja, tro det eller ei; jeg er glad i meg selv akkurat slik jeg er!

Anonymous poster hash: 5f9ad...8e2

[Gjest Gjest]

...Jeg kommer til å brennes levende på grunn av dette, men here goes.

Jeg plages ikke av min egen fedme, da jeg er slank selv, og jeg har spiseforstyrrelser. Jeg plages av andres fedme, spesielt de i min nære omgangskrets. Jeg blir uvel av at overvektige mennesker sitter og fråtset i usunn mat, og når de i familien gjør det blir jeg nesten sint. Hvorfor tar de ikke ansvar for egen helse?

Fra tid til annen lar jeg meg også irritere av totalt fremmede overvektige (helt til jeg ser ansiktene deres, da får jeg dårlig samvittighet), og jeg tenker jeg trenger hjelp. Hva feiler det meg?

Det bør nevnes at jeg har slitt med overvekt selv, har gått ned kanskje litt for mye i vekt og nå er jeg manisk i forhold til det å skulle gå opp igjen til "forbi" slank.

Jeg vil ikke være sånn Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: dc552...522

Vet ærlig talt ikke.

[Gjest Blomsterert]

Takk. Spiseforstyrrelsen min er ikke SÅ alvorlig per nå. Det er ikke definert som verken anoreksi, bulimi eller overspising.

Jeg har bare et ekstremt anstrengt forhold til mat og vekt. Jeg bruker store deler av dagen på å overveie hva jeg har spist, hva jeg skal spise, jeg veier meg før jeg har spist, etter jeg har spist, før jeg går på do, etter jeg har vært på do, etc. Spiser omtrent ikke i nærheten av folk (er redd folk skal synes jeg er ekkel, slik jeg synes overvektige er ekle når de spiser). Men jeg jobber med det, og det blir stadig bedre.

Anonymous poster hash: dc552...522

Tror noen misforstår deg her,for du er ikke dømmende,du har en frykt i deg.

En frykt som styrer hverdagen din. Selv jobber du hardt for å bevare denne kontrollen,så du blir i overkant provosert over at de kan tillate seg å se ut,og å spise,på en måte du ikke engang tør tenke på.

Så får du dårlig samvittighet når du ser ansiktene deres. Det er ikke dømmende,det er tegn på sunne reaksjoner.

Vet ikke om du kan være enig i dette? Uansett ønsker jeg deg god bedring,det er hardt med spiseforstyrrelser. Men vit du kan gjøre noe med det,lykke til.

[AnonymBruker]

Mennesker er selv sine egne verste kritikere, og de bekymrer seg syke. Ønsker deg alt godt TS.

Anonymous poster hash: 60391...4fe

[fjærestein]

Endret 5. januar 2015 av fjærestein

[Silfen]

Jeg har ikke fremstilt noen som helst konkret vekt...

Anonymous poster hash: dc552...522

Det har du vel, når du trekker inn bmi og sier i samme åndedrag at alt over 30 kilo for mye er hva du mener.

[AnonymBruker]

Tror noen misforstår deg her,for du er ikke dømmende,du har en frykt i deg.

En frykt som styrer hverdagen din. Selv jobber du hardt for å bevare denne kontrollen,så du blir i overkant provosert over at de kan tillate seg å se ut,og å spise,på en måte du ikke engang tør tenke på.

Så får du dårlig samvittighet når du ser ansiktene deres. Det er ikke dømmende,det er tegn på sunne reaksjoner.

Vet ikke om du kan være enig i dette? Uansett ønsker jeg deg god bedring,det er hardt med spiseforstyrrelser. Men vit du kan gjøre noe med det,lykke til.

Tusen takk! Jeg skjønner at folk misforstår meg, for jeg forstår neimen ikke dette selv. Jeg har alltid vært veldig empatisk, omsorgsfull og forståelsesfull, og plutselig tar jeg meg selv i å tenke ufine ting om mennesker jeg ikke kjenner bakgrunnen til.

Jeg vet ikke hvorfor det skjer, jeg bare vet at det plager meg, og at det ikke er helt normalt(?). Jeg kan ta meg i det, men da er på en måte skaden skjedd allerede, og jeg er full av dårlig samvittighet og ute av stand til å reflektere over hva som gikk av meg

Anonymous poster hash: dc552...522

[AnonymBruker]

Det har du vel, når du trekker inn bmi og sier i samme åndedrag at alt over 30 kilo for mye er hva du mener.

Vær så snill og skill på AB'ene da. Jeg har vitterlig aldri blandet inn verken vekt eller BMI.

Anonymous poster hash: dc552...522

[Silfen]

Vær så snill og skill på AB'ene da. Jeg har vitterlig aldri blandet inn verken vekt eller BMI.

Anonymous poster hash: dc552...522

Nei, det gidder jeg ikke. Alle AB er en og samme person.

[Gjest Lite nytt]

Iallfall ikke langt ifra. Jeg mangler 14 kilo. Det er ikke akkurat langt over 30 slik som TS fremstiller det.

Så du påstår at du har BMI 32 nå og mangler 14 kg på å ha bmi 25?

Det betyr da at du er 1,41 m....

[Silfen]

Så du påstår at du har BMI 32 nå og mangler 14 kg på å ha bmi 25?

Det betyr da at du er 1,41 m....

Haha, for noe pisspreik.

[AnonymBruker]

Svaret er enkelt: det bunner i din egen selvforakt og selvhat. Jobb med deg selv, spiseforstyrrelsen, få profesjonell hjelp. Har du det godt med deg selv og din kropp, går du ikke rundt og hater folk pga hvordan de ser ut eller hva de spiser.

Anonymous poster hash: 2fc82...af1

[Gjest Lite nytt]

Haha, for noe pisspreik.

Hvor høy er du da?

For 7 BMI-poeng (32 til 25) og 14 kg i forskjell tilsvarer høyde på 1,41... Mer konkret: vekt fra 63 kg til 49 kg... U do the math...