Toåringen "elsker bare pappa"

[AnonymBruker]

Toåringen er i en pappadalt periode. I går sa han bla "elsker bare pappa. Ikke mamma". Har vært sånn et par, tre uker. Jeg blir lei meg. Noen som har hatt lignende?

Anonymous poster hash: 2f807...586

[Gjest Vux]

Kanskje du tilbringer for lite tid med barnet?

Kanskje ikke noe relevant eksempel, men som barn så husker jeg det var et familiemedlem som forsvant en tid (lang tid), og da familiemedlemmet kom tilbake, var det så rart, som om det var en villt fremmed person. Jeg var kanskje 3-4 år eller noe sånt, usikker.

<--- har ikke barn, fyi

[Jade]

Sikkert noe så banalt som at hun er fornærmet for at du sa nei til en leke i lekebutikken. Jeg ville prøvd å spørre om hun var sint for noe.

[Strikkemamsen]

Slik har det vært her også. Plutselig snur det og barnet elsker bare deg. Vi snakket med barnet og sa at det er ikke greit å si sånn. Etter hvert gikk det over

[AnonymBruker]

Sånn er sønnen vår på 2 år hele tiden. Veksler litt på hvem, men aller mest pappa. Jeg tar det ikke så tungt. Tror det er veldig vanlig å ha sånne perioder.

Anonymous poster hash: 8cf97...ef4

[AnonymBruker]

Kanskje du tilbringer for lite tid med barnet?

Kanskje ikke noe relevant eksempel, men som barn så husker jeg det var et familiemedlem som forsvant en tid (lang tid), og da familiemedlemmet kom tilbake, var det så rart, som om det var en villt fremmed person. Jeg var kanskje 3-4 år eller noe sånt, usikker.

<--- har ikke barn, fyi

Nei, er like mye sammen. Men han vil helst at pappa skal gjøre alt.

Skal spørre om det er noe han er sint for.

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

[AnonymBruker]

Jeg tror alle barn går gjennom en slik periode. Begge mine barn har ett

strålende forhold til både meg og faren. Og i perioder er det "bare mamma"

og i perioder "bare pappa". Vær heller glad for at barnet har ett så godt

forhold til pappaen, og ikke bli lei deg, dette kommer til å svinge frem og

tilbake i perioder hvis det ikke er noe annet som tilsier at barnet ikke har

ett godt forhold til deg, og hvis det var det så tviler jeg på at du ville

kommet med dette spørsmålet på KG

Anonymous poster hash: d1926...af9

[AnonymBruker]

Nei, er like mye sammen. Men han vil helst at pappa skal gjøre alt.

Skal spørre om det er noe han er sint for.

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

Pass på at hvis skulle være fordi det var noe han ville og ikke fikk lov til

av deg, at du ikke gir etter. Barn bruker ofte "elsker" som ett lite middel

når de er små, for å se om de får det som de vil. Da er det bedre med

en liten periode med "bare pappa" enn å ødelegge for deg selv med å

gi etter å gi barnet det som du sa nei til. Mange foreldre i dag som gir

etter alt for fort, og det ser man på barnet senere.

Anonymous poster hash: d1926...af9

[Pipzky]

Hos oss er det bare mamma. Det har det vært hele tiden. Synes synd på pappa, men hender mini glimter til med bare pappa også.

[AnonymBruker]

Hos oss er det bare mamma. Det har det vært hele tiden. Synes synd på pappa, men hender mini glimter til med bare pappa også.

Vil jo tro det er mer vanlig... Mamman er jo "nærere" ift amming og spebarnsperioden.

Er jo gla for at far er så bra, men blir likevel lei meg.

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

[Gjest miuen]

Jeg har to små, og de veksler litt på hvem de er mest glad i. Husk at en toåring ikke vet hva det er å "elske" eller "ikke elske". Det toåringen din sannsynlig mener er: "Akkurat nå vil jeg være med pappa". Det er jo flott at toåringen er opptatt av pappa, og ikke bare av deg. At du blir såret over hva en toåring sier/gjør, er på en måte litt drøyt. Du som voksen vet jo at barn slenger ut masse rart uten at de legger noe mer i det?

[AnonymBruker]

Jeg har to små, og de veksler litt på hvem de er mest glad i. Husk at en toåring ikke vet hva det er å "elske" eller "ikke elske". Det toåringen din sannsynlig mener er: "Akkurat nå vil jeg være med pappa". Det er jo flott at toåringen er opptatt av pappa, og ikke bare av deg. At du blir såret over hva en toåring sier/gjør, er på en måte litt drøyt. Du som voksen vet jo at barn slenger ut masse rart uten at de legger noe mer i det?

Er det drøyt å føle seg avvist selv om man rasjonelt sett forstår at det er en fase?

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

[AnonymBruker]

Du skal ikke spørre ut toåringen om dette. Vær litt voksen.

Anonymous poster hash: 48fff...7f9

[Peter007]

Toåringen er i en pappadalt periode. I går sa han bla "elsker bare pappa. Ikke mamma". Har vært sånn et par, tre uker. Jeg blir lei meg. Noen som har hatt lignende?

Anonymous poster hash: 2f807...586

Bli voksen, barn synes det er gjevt med menn som kan behandle de og være til stede. Tenker kanskje du er veldig ung mor. Umoden virker du. Dette endres og skifter i perioder.

[AnonymBruker]

Jenta vår er også skikkelig skikkelig pappa-jente (8 år)! Det begynner å gå over nå som hun har litt større krav til omverdenen, hun gidder ikke en pappa som spiller hele tiden, som ikke er like oppmerksom og som ikke stiller høye krav til henne med jevne mellomrom.

Han er en kjempeflink pappa, så det har ikke gjort noe at hun belønner han deretter. Jeg kjenner jeg blir mer lykkelig av tanken på at jeg ikke er alene om følelsene for vår datter.

Anonymous poster hash: 08ca8...12b

[Pipzky]

Vil jo tro det er mer vanlig... Mamman er jo "nærere" ift amming og spebarnsperioden.

Er jo gla for at far er så bra, men blir likevel lei meg.

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

Poden vår er snart 3, men regner med det endrer seg etterhvert. Pappan jobber turnus så er borte minst 2 ettermiddager i uka, og jeg går sykemeldt og har til vanlig kontorjobb så ble til at poden knyttet seg til meg.

Men til tider er det nå bare pappa og det gleder meg mye 💜

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk 37 år. Rart at man ikke kan synes det er sårt uten å være umoden?

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

[AnonymBruker]

Du skal ikke spørre ut toåringen om dette. Vær litt voksen.

Anonymous poster hash: 48fff...7f9

Jeg har ikke gjort det enda, men det kom som et forslag. Tenkte jeg kunne spørre "hvorfor er du sint på mamma", ikke spørre han ut. Men det er nok fåfengt hos en toåring.

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

[AnonymBruker]

Vil jo tro det er mer vanlig... Mamman er jo "nærere" ift amming og spebarnsperioden.

Er jo gla for at far er så bra, men blir likevel lei meg.

Anonymous poster hash: a4cb1...55d

Samtidig er jo mamma ofte også den som har mast og kommandert mest, mens far har lekt og gjort de mer lystbetonte tingene. Klart det finnes unntak, men det er jo et vanligere totalbilde enn det motsatte. Noen barn "liker mamma best" fordi det er hun de har mest å gjøre, noen barn "liker pappa best" nettopp fordi de har hatt mest med mamma å gjøre. Sånt svinger gjerne over kort tid, og det går over etter hvert.

Sårt når man hører det, men det er veldig sjelden det ligger noe dypere og verre i det enn barns lettpåvirkelighet og måte å ordlegge seg på. Kan skjønne at man ikke liker å høre sånt, men man kan i hvert fall forsøke å trøset seg med at det med enkelte unntak ligger svært lite bak det.

Anonymous poster hash: 4bb1b...c02

[kjøttmeis]

Jeg var visst veldig fornærmet på min mor en periode da jeg var liten. Hun hadde vært borte et par dager pga. fødsel og da hun kom hjem var jeg visst ikke særlig begeistret. Ville bare at pappa skulle stelle, kose og være med meg... Hehe. Der og da tok hun det tungt, men hun skjønte jo hvorfor. Det gikk over

Kanskje du bare skal vente og se om det går over?