Aldri invitert

[AnonymBruker]

Hm, jeg har på følelsen at kanskje din søster inviterer sine foreldre ofte, og det gjør ikkke du? Da vil det vel egentlig også være veldig naturlig av foreldrene og invitere henne igjen. Og ikke så ofte deg, fordi de antar at dere gjerne ikke har så in teresse av å komme så ofte siden dere seklv ikke inviterer?

Vet ikke, men snakk med dine foreldre og søster. Sikkert bare at dere snakker litt forbi hverandre fordi dere antar og tror ting om hva den andre foretrekker/vil.

Min søster inviterer dem ikke noe oftere enn hva vi gjør, det skrev jeg over her tror jeg.

Anonymous poster hash: 46245...53e

[Berit]

Min søster inviterer dem ikke noe oftere enn hva vi gjør, det skrev jeg over her tror jeg.

Anonymous poster hash: 46245...53e

Ja, da er det jo litt rart. Har du spurt dem? Hvorfor tror du selv at det er sånn?

[AnonymBruker]

Ja, da er det jo litt rart. Har du spurt dem? Hvorfor tror du selv at det er sånn?

Jeg tror det kommer av at min søster alltid har vært mye med mine foreldre, også når vi var mindre. Hun fikk også barn først, og fikk mye hjelp og oppfølging den gang. Jeg klarte meg mye mer alene enn hva hun gjorde, og mine foreldre har stolt mye mer på meg også nå i voksen alder enn hva de gjør henne. De er veldig på å passe på henne.

Jeg skjønner bare ikke hvordan min søster orker å dra med mann og unger i stasjonsvognen hver gang mine foreldre ringer...

Anonymous poster hash: 46245...53e

[ViljaH]

Synes du lager problemer her. Kan du ikke bare ringe moren din "hei, hva skal dere på nyttårsaften i år? Hjemme ja, vi lurte på å komme til dere og feire sammen?" De er da foreldrene dine, du og din familie er alltid velkommen. La nå søsteren din ha sin relasjon til foreldrene deres slik det passer henne, så har du din.

[Leini]

Synes du kommer med litt motstridene svar. Selv om jeg skjønner (tror jeg) hva du mener, at det er godt å bli invitert, selv om det kanskje ikke passer bestandig. Men kanskje har noe du har sagt før blitt tolket slik at du ikke er interessert? Eller at det kun er en vane fra dem at din søster blir invitert og de "glemmer" deg til i siste liten.

Det går jo ann å si på et litt generelt grunnlag at det hadde vært fint om du kunne få beskjed litt tidligere, fordi da kan du planlegge litt bedre. Bli bedt på middag på 30 minutters varsel fungerer sikkert bra for de som har sein middag, men det gjelder jo ikke alle.

[AnonymBruker]

Hvor stor aldersforskjell er det mellom hennes og dine barn?

Anonymous poster hash: 9a2b8...cba

[AnonymBruker]

Synes du kommer med litt motstridene svar. Selv om jeg skjønner (tror jeg) hva du mener, at det er godt å bli invitert, selv om det kanskje ikke passer bestandig. Men kanskje har noe du har sagt før blitt tolket slik at du ikke er interessert? Eller at det kun er en vane fra dem at din søster blir invitert og de "glemmer" deg til i siste liten.

Det går jo ann å si på et litt generelt grunnlag at det hadde vært fint om du kunne få beskjed litt tidligere, fordi da kan du planlegge litt bedre. Bli bedt på middag på 30 minutters varsel fungerer sikkert bra for de som har sein middag, men det gjelder jo ikke alle.

Ja, det er nok litt motstridene. Som jeg skrev tidligere så er ikke dette et kjempeproblem for meg, jeg lever helt fint med situasjonen og føler ikke noe vonde følelser ovenfor hverken foreldrene mine eller min søster på grunn av dette.

Det er bare at av og til føles det litt sårt og det føles som om min familie ikke er en ordentlig del av resten av familien. Samtidig så er kravene til å være en ordentlig del å være så mye med de andre at jeg ikke har noe ønske om å være det.

Det er litt vanskelig å ta slike ting opp med mine foreldre. De tar alle ting ille opp om de kan oppfatte det som kritikk eller noe negativt, uansett hvor lite det er. Det har alltid vært veldig vanskelig å være direkte med dem, og de er ikke direkte med noen selv heller. Så når noen er direkte oppfatter de det som det verste som kan skje.

Anonymous poster hash: 46245...53e

[AnonymBruker]

Hvor stor aldersforskjell er det mellom hennes og dine barn?

Anonymous poster hash: 9a2b8...cba

Mine barn er 4 og 6 år gamle, hennes er 3, 5 og 7 år gamle.

Anonymous poster hash: 46245...53e

[AnonymBruker]

Så hvorfor tar du ikke opp dette med moren din?

Anonymous poster hash: c939f...fc5

[Luckiness]

Pleier dere å invitere dem da?

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 02 Jan 2015 - 13:44, said:

Ja, det er nok litt motstridene. Som jeg skrev tidligere så er ikke dette et kjempeproblem for meg, jeg lever helt fint med situasjonen og føler ikke noe vonde følelser ovenfor hverken foreldrene mine eller min søster på grunn av dette.

Det er bare at av og til føles det litt sårt og det føles som om min familie ikke er en ordentlig del av resten av familien. Samtidig så er kravene til å være en ordentlig del å være så mye med de andre at jeg ikke har noe ønske om å være det.

Det er litt vanskelig å ta slike ting opp med mine foreldre. De tar alle ting ille opp om de kan oppfatte det som kritikk eller noe negativt, uansett hvor lite det er. Det har alltid vært veldig vanskelig å være direkte med dem, og de er ikke direkte med noen selv heller. Så når noen er direkte oppfatter de det som det verste som kan skje.

Anonymous poster hash: 46245...53e

Jeg ville på det sterkeste anbefale deg å ta opp dette med foreldrene dine. OK, så tar de det som kritikk. Men det er faktisk kritikk. De får deg til å føle deg tilsidesatt og mindre verd, og det bør de faktisk få vite.

Så får de heller være sure på deg en stund.

I tillegg så tror jeg faktisk det er "vi klarer oss selv" holdningen din som er litt skyld i dette. Du er for selvstendig, og legger stoltheten din i å være det.

Du nekter å be om hjelp, nekter å invitere deg selv, nekter å spørre om det du ønsker deg. Og vet du hva? Du får det ikke heller...

Din søster har derimot alltid trengt deres hjelp. Hun ber nok også om hjelp, inviterer seg selv, og ber om det hun ønsker seg. Og så får hun faktisk det.

Foreldrene dine liker at det er behov for dem. At de er nyttige, at de er ønsket. Og det er akkurat det de føler når søsteren din er sammen med dem.

Du holder dem derimot på avstand. Du trenger dem ikke. (Du drømmer om at de skal gjette seg til hva du ønsker.)

Nei, ta opp dette med foreldrene dine! Si tydelig at du gjerne skulle kommet på middag oftere. Men det må planlegges litt mer enn samme kveld.

I tillegg begynner du å invitere dere selv på besøk. Når det passer dere.

"Vi lurte på om vi skulle komme en tur til dere på middag på lørdag vi. Passer det?"

"Nå er det lenge siden vi har spist middag sammen! Kanskje vi kan komme til dere i helgen?"

Kom med en bemerkning om at "det høres så hyggelig ut de turene dere reiser på. Kanskje vi kunne blitt med neste gang vi også!"

Da finner du fort ut av om de blir glade, og inviterer dere med fremover, eller om de trekker seg unna og fortsetter som før.

Jeg vil tippe de blir glade for at dere også viser at dere ønsker å være sammen med dem. Anonymous poster hash: 33ec3...a0e

[AnonymBruker]

Mine barn er 4 og 6 år gamle, hennes er 3, 5 og 7 år gamle.

Anonymous poster hash: 46245...53e

Ok,jeg synes du skrev her tidligere at din søster fikk barn lenge før de,ergo trengte mere hjelp, men er de jevngamle så kan jeg jo lettere forstå deg da de åpenbart har større glede av hverandre enn hva som ellers ville vært tilfelle.

Anonymous poster hash: 9a2b8...cba

[AnonymBruker]

Ok,jeg synes du skrev her tidligere at din søster fikk barn lenge før de,ergo trengte mere hjelp, men er de jevngamle så kan jeg jo lettere forstå deg da de åpenbart har større glede av hverandre enn hva som ellers ville vært tilfelle.

Anonymous poster hash: 9a2b8...cba

før deg*

Anonymous poster hash: 9a2b8...cba