MÅ jeg i begravelsen?

[AnonymBruker]

Farfar døde for tre år siden, da bodde jeg fortsatt hjemme hos foreldrene mine. Da var det en selvfølge at jeg måtte bli med i begravelsen.

Nå ligger farmor for døden, eller.. hun er gammel og skrøpelig, er ikke lenge før det blir hennes tur.
Jeg har aldri vært nær mine besteforeldre. Jeg rett og slett hater de. Jeg bryr meg ikke om hun dør i dag eller neste år.

Men.. jeg er redd for at jeg kommer til å bli tvingt til å gå i begravelsen!!
Og det vil jeg ikke. Foreldrene mine vet ikke hvor sterkt jeg misliker besteforeldrene mine.
Er det slemt av meg å lyve å si at jeg har legetime eller noe den helgen (vi har hytte der hvor hun bor, og eventuelt blir gravlagt. Den siden av familien bor der. Så det blir ei helg, og ikke dagstur)

Det å snakke til foreldrene mine, det nytter ikke.
Må komme opp med en unnskyldning på hvorfor jeg ikke kan.
Er det frekt? Er det en selvfølge at barnebarn møter opp i begravelsen?

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

[Gjest HeiHade]

Du må ingen ting.

[AnonymBruker]

Ingen som kan tvinge deg.

Anonymous poster hash: a877f...0e5

[AnonymBruker]

Du må ingen ting som helst, men du kan senere i livet komme til å angre på et valg der du lyger for å slippe unna å ta en siste farvel med en slektning.

Det handler og om å vise respekt for den av foreldrene dine som har mistet sin mor.

Anonymous poster hash: 06a21...6cd

[AnonymBruker]

Du må ingen ting som helst, men du kan senere i livet komme til å angre på et valg der du lyger for å slippe unna å ta en siste farvel med en slektning.

Det handler og om å vise respekt for den av foreldrene dine som har mistet sin mor.

Anonymous poster hash: 06a21...6cd

Det jeg tenker også, eneste grunnen til at jeg ga opp med å krangle, og gikk i begravelsen til farfar.. var på grunn av pappa.

Men.... gud jeg vil ikke!!!

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

[AnonymBruker]

Man må ikke gå i begravelsen til noen, det er helt frivillig! Du trenger ikke en unnskyldning.

For meg er det en selvfølge å gå i begravelsen til besteforeldre. Min bror valgte å stå over en av dem, må innrømme jeg synes det var utrolig egoistisk. Ingen går i begravelse fordi de har lyst, det var den værste dagen i mitt liv, men man går for å vise en siste respekt for et menneske som vi ikke ville vært her uten.

Med mindre denne personen hadde vært direkte ond mot meg, så ville jeg gått.

Anonymous poster hash: ce42d...575

[Nevian]

Men hvis du direkte mislikte henne så er det jo egentlig mye "enklere" å overvære en begravelse enn ellers. Nå kan du jo bare sitte der likegyldig og tvinne tomler og tenke på andre ting til det er ferdig. Det er jo en lek i forhold til å sitte der og være skikkelig lei seg og på grinern.

[Månespeil]

Er du glad i faren din? Er du villig til å såre han for å slippe? Eller er det slik at det er vondt for deg å se andre du er glade i triste? Å ikke delta er noe du kan potensielt angre. Ingen kan tvinge deg, du gjør som du vil. Du er myndig sant?

Jeg tenker ellers som Nevian over her. En begravelse der du ikke bryr deg om avdøde, bør jo være lett match.

[AnonymBruker]

Det jeg tenker også, eneste grunnen til at jeg ga opp med å krangle, og gikk i begravelsen til farfar.. var på grunn av pappa. Men.... gud jeg vil ikke!!!TS Anonymous poster hash: 2ee50...91f

Skal love deg at ingen ønsker å gå i begravelse.

Min far døde da jeg var ganske ung. Jeg fikk være med i begravelsen, men ikke i minnestunden etterpå. I dag er jeg fortsatt av den oppfatning at dette var en feilvurdering.

Mangen i min familie er døde. Den eneste jeg føler jeg har fått ta skikkelig farvel med er min gudmor, fordi jeg fikk komme inn på sykerommet etter at hun var død og si høyt takk for alt til henne.

Det handler om å få ta farvel på en god måte fordi dette ellers vil følge med deg i livet senere. Begravelse er også viktig for å få orden på ting inni oss, som vi ellers ikke tenker over. Samtidig er dette noe vi forstår bedre desto eldre og desto flere dødsfall vil blir nødt til å takle på vår livsvei. Dette ønsker jeg å formidle til deg, slik at dunkan tenke over tingene fra flere synsvinkler.

Anonymous poster hash: 06a21...6cd

[AnonymBruker]

Vel, du MÅ ingenting!!! Du skriver at du rett og slett hater besteforeldrene dine - bak et slikt utsagn bør det ligge svært gode argumenter for hvorfor du ikke ønsker å delta i begravelsen. Disse argumentene kjenner du best selv, og det er ikke noe du behøver å utdype hverken her på forumet eller overfor andre. Men tenk likevel nøye gjennom dette, før du avgjør hvorvidt du deltar i begravelsen eller ikke. Som andre her nevner kan din deltakelse, eventuelt ditt fravær, ha langt større betydning for andre etterlatte enn deg selv.

Anonymous poster hash: aa523...f8b

[AnonymBruker]

Hun forgrep seg på meg da jeg var yngre. Hun slo meg og var motbydelig mot meg.
Jeg hater hun, og vil ikke ha noe med hun å gjøre. Har ikke besøkt hun eller møtt hun siden begravelsen til farfar. Ønsker ikke å møte hun heller.

Så ja, jeg har en grunn til å ikke vil gå i hennes begravelse. Jeg sliter med sosial angst, hvorfor gå igjennom et helvetet for en person jeg hater?
Foreldrene mine vet ikke hva hun gjorde mot meg. De vet bare at jeg aldri har likt meg hjemme hos hun, jeg gråt i flere dager da jeg var yngre. Hylte og skreik, fordi jeg ikke ville dra på besøk til hun. To ganger rømte jeg fra huset hennes, en gang for å gå hjem (3 timer med bil) og en gang for å gå hjem til tante (1 time med bil). Begge gangene måtte jeg ligge over til de ei hel helg.
Etter andre gangen, da de fikk vite om begge gangene fra søsteren min, så trengte jeg ikke å ligg over der lengre. Søsknene mine lå over hos farmor og farfar, mens jeg var hos tante. Ingen fortalte foreldrene mine om rømlingsforsøkene tidligere, fordi farmor gav søsknene mine godteri og penger, mot at de ikke sa noe. Jeg ble slått til taushet.

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

[AnonymBruker]

Er du glad i faren din? Er du villig til å såre han for å slippe? Eller er det slik at det er vondt for deg å se andre du er glade i triste? Å ikke delta er noe du kan potensielt angre. Ingen kan tvinge deg, du gjør som du vil. Du er myndig sant?

Jeg tenker ellers som Nevian over her. En begravelse der du ikke bryr deg om avdøde, bør jo være lett match.

Dette svaret er både til Månespeil og Nevian:

Det er stor forskjell på ikke å bry seg om avdøde og det faktum at TS uttrykker et hat overfor vedkommende... Jeg er helt enig i at dersom man er fullstendig likegyldig til at vedkommende er død bør det være lett match å stille i begravelsen av respekt også for andre etterlatte. I mine øyne er det derimot langt fra å ikke bry seg til det faktum at man uttrykker et hat overfor avdøde...

Anonymous poster hash: aa523...f8b

[AnonymBruker]

Hun forgrep seg på meg da jeg var yngre. Hun slo meg og var motbydelig mot meg.

Jeg hater hun, og vil ikke ha noe med hun å gjøre. Har ikke besøkt hun eller møtt hun siden begravelsen til farfar. Ønsker ikke å møte hun heller.

Så ja, jeg har en grunn til å ikke vil gå i hennes begravelse. Jeg sliter med sosial angst, hvorfor gå igjennom et helvetet for en person jeg hater?

Foreldrene mine vet ikke hva hun gjorde mot meg. De vet bare at jeg aldri har likt meg hjemme hos hun, jeg gråt i flere dager da jeg var yngre. Hylte og skreik, fordi jeg ikke ville dra på besøk til hun. To ganger rømte jeg fra huset hennes, en gang for å gå hjem (3 timer med bil) og en gang for å gå hjem til tante (1 time med bil). Begge gangene måtte jeg ligge over til de ei hel helg.

Etter andre gangen, da de fikk vite om begge gangene fra søsteren min, så trengte jeg ikke å ligg over der lengre. Søsknene mine lå over hos farmor og farfar, mens jeg var hos tante. Ingen fortalte foreldrene mine om rømlingsforsøkene tidligere, fordi farmor gav søsknene mine godteri og penger, mot at de ikke sa noe. Jeg ble slått til taushet.

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

Vel, tenkte argumentene var gode, ja... Og jeg mener fortsatt at NEI, du har ingen plikt til å stille i denne begravelsen. Hvorvidt du ønsker å late som du skal, for så å finne på en god unnskyldning for brått frafall i siste liten er helt opp til deg selv. Du skylder ingen noen forklaring!

Anonymous poster hash: aa523...f8b

[Kosetiger]

Hun forgrep seg på meg da jeg var yngre. Hun slo meg og var motbydelig mot meg. Jeg hater hun, og vil ikke ha noe med hun å gjøre. Har ikke besøkt hun eller møtt hun siden begravelsen til farfar. Ønsker ikke å møte hun heller. Så ja, jeg har en grunn til å ikke vil gå i hennes begravelse. Jeg sliter med sosial angst, hvorfor gå igjennom et helvetet for en person jeg hater? Foreldrene mine vet ikke hva hun gjorde mot meg. De vet bare at jeg aldri har likt meg hjemme hos hun, jeg gråt i flere dager da jeg var yngre. Hylte og skreik, fordi jeg ikke ville dra på besøk til hun. To ganger rømte jeg fra huset hennes, en gang for å gå hjem (3 timer med bil) og en gang for å gå hjem til tante (1 time med bil). Begge gangene måtte jeg ligge over til de ei hel helg. Etter andre gangen, da de fikk vite om begge gangene fra søsteren min, så trengte jeg ikke å ligg over der lengre. Søsknene mine lå over hos farmor og farfar, mens jeg var hos tante. Ingen fortalte foreldrene mine om rømlingsforsøkene tidligere, fordi farmor gav søsknene mine godteri og penger, mot at de ikke sa noe. Jeg ble slått til taushet. TS Anonymous poster hash: 2ee50...91f

Jeg hadde bare sagt at jeg ikke ønsker å gå i begravelsen. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Vel, tenkte argumentene var gode, ja... Og jeg mener fortsatt at NEI, du har ingen plikt til å stille i denne begravelsen. Hvorvidt du ønsker å late som du skal, for så å finne på en god unnskyldning for brått frafall i siste liten er helt opp til deg selv. Du skylder ingen noen forklaring!

Anonymous poster hash: aa523...f8b

Jeg vet jeg kanskje burde gi foreldrene mine en unnskyldning. Men ønsker ikke å rippe opp i ting, og dessuten så er jo alt over for lenge siden. Jeg har blitt voksen nok til å ikke MÅ dra på hytten og møte hun. Og når hun dør... så er det jo null vits i å såre pappa med gamle ting.

Mamma har ikke så mye tilovers for farmor og farfar. Tviler på at hun skal i begravelsen, var ikke i farfar sin, For farfar mobbet meg, foran familie og venner. Kun tante som støttet meg og ba han om å holde kjeft.

Da mamma fikk vite om det så ble hun flyforbannet, pappa ble kastet ut og de kranglet som bare det. Jeg var bare 14 år da, avlyste konfirmasjonen min på grunn av det. Siden de begynte å krangle om at farfar og farmor skulle komme i konfirmasjonen min, så jeg fikk sånn skyldfølelse at jeg avlyste konfirmasjonen min.

Dersom mamma får høre om det farmor gjorde mot meg... da er jeg redd for at hun kommer til å ta sinnet utover pappa igjen. siden det er hans foreldre, og hun mener han burde være sikker på at vi er/var trygge hjemme hos besteforeldrene våre. Var ihvertfall det hun ropte sist de kranglet om de.

Så det å fortelle de sannheten om hvorfor jeg ikke vil dra.. det er uaktuelt.

Det å si "jeg vil ikke" eller noe sånt, det tviler jeg sterkt på at de kommer til å godta.

Så det å lyve om en viktig legetime eller noe... det er vell ikke så ille?

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg kanskje burde gi foreldrene mine en unnskyldning. Men ønsker ikke å rippe opp i ting, og dessuten så er jo alt over for lenge siden. Jeg har blitt voksen nok til å ikke MÅ dra på hytten og møte hun. Og når hun dør... så er det jo null vits i å såre pappa med gamle ting.

Mamma har ikke så mye tilovers for farmor og farfar. Tviler på at hun skal i begravelsen, var ikke i farfar sin, For farfar mobbet meg, foran familie og venner. Kun tante som støttet meg og ba han om å holde kjeft.

Da mamma fikk vite om det så ble hun flyforbannet, pappa ble kastet ut og de kranglet som bare det. Jeg var bare 14 år da, avlyste konfirmasjonen min på grunn av det. Siden de begynte å krangle om at farfar og farmor skulle komme i konfirmasjonen min, så jeg fikk sånn skyldfølelse at jeg avlyste konfirmasjonen min.

Dersom mamma får høre om det farmor gjorde mot meg... da er jeg redd for at hun kommer til å ta sinnet utover pappa igjen. siden det er hans foreldre, og hun mener han burde være sikker på at vi er/var trygge hjemme hos besteforeldrene våre. Var ihvertfall det hun ropte sist de kranglet om de.

Så det å fortelle de sannheten om hvorfor jeg ikke vil dra.. det er uaktuelt.

Det å si "jeg vil ikke" eller noe sånt, det tviler jeg sterkt på at de kommer til å godta.

Så det å lyve om en viktig legetime eller noe... det er vell ikke så ille?

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

Skjønner deg godt, og synes også det står stor respekt av at du nettopp velger å skåne din far for de faktiske årsaker. Når det gjelder "viktig legetime" vil de kunne kverulere på at denne kan forskyves - uansett hvor viktig den måtte være. I deres øyne vil jo begravelsen også være viktig - og den kan dessverre (for dem) IKKE forskyves. Så hva med å late som ingenting, planlegge hyttehelg med tilhørende begravelse og så....... .....Uuuuuups - spysjuke og diaré gitt, kvelden før avreise. Det var da jammen ubeleilieg! Men for all del; hvem ønsker vel å smitte et helt begravelsesfølge? Sad but true; you just can´t make it

Anonymous poster hash: aa523...f8b

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, og synes også det står stor respekt av at du nettopp velger å skåne din far for de faktiske årsaker. Når det gjelder "viktig legetime" vil de kunne kverulere på at denne kan forskyves - uansett hvor viktig den måtte være. I deres øyne vil jo begravelsen også være viktig - og den kan dessverre (for dem) IKKE forskyves. Så hva med å late som ingenting, planlegge hyttehelg med tilhørende begravelse og så....... .....Uuuuuups - spysjuke og diaré gitt, kvelden før avreise. Det var da jammen ubeleilieg! Men for all del; hvem ønsker vel å smitte et helt begravelsesfølge? Sad but true; you just can´t make it

Anonymous poster hash: aa523...f8b

Det tenkte jeg ikke på! sykdom. Beste unnskyldningen i verden! Den må jeg bruke.

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

[AnonymBruker]

Det tenkte jeg ikke på! sykdom. Beste unnskyldningen i verden! Den må jeg bruke.

TS

Anonymous poster hash: 2ee50...91f

Been there, done that - got the illness

Anonymous poster hash: aa523...f8b

[AnonymBruker]

Du kan unnskylde deg med sykdom, eller dra dit og fryde deg over hans død(ja, det er lov når det gjelder slike, og det vitner om respekt for mange i samme posisjons sitt ønske).

Anonymous poster hash: 41d60...39f

[Gjest KlippKlapp]

Det forrige svaret må på ingen måte tolkes som om jeg ikke synes du viser respekt for andre i samme posisjon om du ikke går, jeg mener bare at ingen vil klandre deg for mitt forslag.