Hvorfor får dere barn?

[AnonymBruker]

For det første trenger ikke handlerunden å vare i flere timer. Å du kan kombinere det med en pause på en cafè med en is eller noe barnet liker det handler om å være løsningsorientert, men det virker som om mange av de som har svart på denne tråden ikke ønsker å prøve en gang.

Skulle handle 25 gaver (fikk ikke handla noe før i desember pga langvarig sengeliggende sykdom). Kunne delt det opp på kanskje 8 turer for å klare å ta med min toåring (pga tid og klare å bære gavene med seg). Gir ikke barnet 8 kafebesøk i desember for å ha ham med på handling. Jeg fikk unnagjort handlingen på 3,5 særs effektive timer alene en kveld. Om jeg var alenemamma måtte det blitt på ettermiddag mens barnet var i barnehagen. Å dra barnet med utallige ganger til byen for shopping er totalt unødvendig tidsbruk. Går masse tid med på kjøring, inn ut av bil og som du sier kafebesøk. Da får barnet heller bli 3,5 timer ekstra i barnehagen den uka så kan vi heller bruke alle timene vi sparte på å kjøre gjentatte ganger til byen på småshopping ute på lekeplass og i skog og mark. Barnet vil ha MYE bedre av den prioriteringen. De 3,5 timene ekstra i barnehagen ville og blitt tilbragt ute, noe som jeg tenker er langt bedre enn på et kjøpesenter med mamma. Så hva som går under løsningsorientet av de to alternativene kan vi godt diskutere.

Anonymous poster hash: 61629...5e3

[AnonymBruker]

Oh milde skaper...

Før i tiden bodde folk i storfamilier. Det var sjelden du bodde alene på landet med ei ku som lekekamerat.

Og den gangen det faktisk VAR sånn så var verden helt annerledes. Da kunne ungene løpe fem kilometer ned i veien uten å bli redd for å bli meiet ned av en Tesla i 90 i 50-sone...

Samfunnet i dag krever MYE, og ikke alle klarer å la være å være "flinke".

Du skal være flink i jobben din, du skal være en god venn, du skal sette av til fritid, du skal handle, du skal lage mat, du skal være med barnet ditt, du skal holde hus, du skal leve.

Jeg nyter to gode timer med barna mine fremfor fem timer hvor ungen klatrer opp veggene i sukkerrus (takk til besteforeldre og alle andre som skal "skjemme bort" barnet mitt).

Ungen koser seg i hjel i barnehagen, jeg er ikke så usikker på meg selv som mor at jeg er redd for ikke å være viktig nok.

Jeg er innmari glad for at barna mine blir sendt rundt overalt, tenk så mange gode opplevelser de får, så mange relasjoner de knytter, de får flere å spille på enn meg!

Jeg har disse ungene hver eneste dag resten av mitt liv, selvfølgelig kan jeg dra på café 22. desember mens h*n er i barnehagen.

Det er definerer ikke meg alene som verken mamma eller kvinne.

Anonymous poster hash: bdb06...c18

[AnonymBruker]

Ja, det er helt sikkert deilig. For i dag er dere så heldige å har barnehage åpen nesten 24/7 til å passe(og oppdra) deres barn mens dere får "alenetid". Folk skjønner ikke at når man får barn må man sette seg selv tid side. Dere burde heller si at det er deilig med hjemmedag med barna deres? Ta dere tid til å ta barna med på gjøremålene. Jeg venter barn selv, og noen av grunnene er at jeg er ferdig med "alenetiden", og fordi jeg ønsker å gi barnet mitt min oppmerksomhet så mye jeg kan!

Anonymous poster hash: bc44e...bc3

Er du seriøs? Skriver du dette kun for å provosere? Det verste en kan gjøre mot seg selv og partner er å ikke ta hånd om seg selv, og kun gjøre alt for barnet. Du er fortsatt en person som har behov selv om du har fått barn. Det er utrolig viktig med alenetid også. Det kan til og med jeg forstå som ikke har barn.

Anonymous poster hash: 83f25...714

[Gjest Sirah]

Men i alle dager, nå får dere faktisk skjerpe dere! Innlegget til TS gjelder IKKE de som er kronisk syke, de som må jobbe lille julaften eller de som vil ha en dag til å gjøre unna julegavene uten en toåring på slep! Innlegget gjelder de som ikke gidder å bruke tid med barna sine, og jeg tror og håper at 98% av de som har svart i denne tråden ikke går innunder denne kategorien!

Jeg tror de fleste innkludert TS skjønner at innimellom så må man levere poden i barnehagen til tross for at man har en fridag. Alle skjønner at det er godt å ha en dag barnefri inniblant, og at husvasken går raskere uten en liten tass på slep. DET ER IKKE DE DAGENE DET ER SNAKK OM!

Det er snakk om de som konsekvent leverer i barnehagen til tross for at de selv har fri den dagen. Det er IKKE snakk om å ta en ekstra "husvaskdag" eller å ta en etterlengtet kaffe med en venninne. Det er snakk om å ikke gidde å tilbringe tid med barnet! Jeg fatter ikke hvorfor så mange føler seg truffet? Jeg er sikker på at dette innlegget ikke er myntet på de aller, aller fleste av dere!

Og jo, disse foreldrene finnes faktisk! Jeg vet om opptill flere som har barna 100% i barnehagen fra morgen til stengetid HVER DAG til tross for at de har fri, flere av dem jobber heller ikke. En bekjent av meg og kjæresten bruker heller dagene på å henge i byen, være med venner og å drive på med hobbyer HVER ENESTE DAG istede for å ha barnet hjemme. Ingen av dem jobber. DET syntes jeg blir feil. At folk ønsker å bruke en ekstra dag til å vaske ned huset eller å få handlet inn for hele uken syntes jeg er helt innenfor.

En annen venninne av meg er kronisk syk og hun leverer også barna i barnehagen hver dag. Disse formiddagene bruker hun til å samle krefter slik at hun kan være en god mor når barna kommer hjem. Dette stiller seg også i min verden totalt annerledes!

Jeg skjønner ikke at denne tråden kunne provosere så mye! Om den ikke gjelder dere, så er det vel heller ikke noe å hisse seg opp over?

[AnonymBruker]

Milde... Lille juleaften er faktisk ikke fridag, både jeg og mannen måtte jobbe denne dagen, men barna var hos besteforeldre sine mens vi var på jobb. Vi jobbet også på juleaften. Siden du hadde fri og kunne kose deg med dine barn på og shoppe de siste julegavene, så ble du faktisk ekspedert av foreldre som måtte enten ha barna sine i bhg eller hos besteforeldre eller andre som deg som var heldig å ha fri. Maken til frekt innlegg- du går og koser deg med barna dine i julens åpningstider og klager over at foreldrene er på jobb??Sur hadde du sikkert vært om ikke det var åpent på lille julaften, det er tross alt en normal arbeidsdag. Pokker ta sånne nedlatende drittfolk som deg!

Anonymous poster hash: 77d58...4fb

Bra sagt!!

Anonymous poster hash: a4af8...9b3

[AnonymBruker]

Men i alle dager, nå får dere faktisk skjerpe dere! Innlegget til TS gjelder IKKE de som er kronisk syke, de som må jobbe lille julaften eller de som vil ha en dag til å gjøre unna julegavene uten en toåring på slep! Innlegget gjelder de som ikke gidder å bruke tid med barna sine, og jeg tror og håper at 98% av de som har svart i denne tråden ikke går innunder denne kategorien!

Jeg tror de fleste innkludert TS skjønner at innimellom så må man levere poden i barnehagen til tross for at man har en fridag. Alle skjønner at det er godt å ha en dag barnefri inniblant, og at husvasken går raskere uten en liten tass på slep. DET ER IKKE DE DAGENE DET ER SNAKK OM!

Det er snakk om de som konsekvent leverer i barnehagen til tross for at de selv har fri den dagen. Det er IKKE snakk om å ta en ekstra "husvaskdag" eller å ta en etterlengtet kaffe med en venninne. Det er snakk om å ikke gidde å tilbringe tid med barnet! Jeg fatter ikke hvorfor så mange føler seg truffet? Jeg er sikker på at dette innlegget ikke er myntet på de aller, aller fleste av dere!

Og jo, disse foreldrene finnes faktisk! Jeg vet om opptill flere som har barna 100% i barnehagen fra morgen til stengetid HVER DAG til tross for at de har fri, flere av dem jobber heller ikke. En bekjent av meg og kjæresten bruker heller dagene på å henge i byen, være med venner og å drive på med hobbyer HVER ENESTE DAG istede for å ha barnet hjemme. Ingen av dem jobber. DET syntes jeg blir feil. At folk ønsker å bruke en ekstra dag til å vaske ned huset eller å få handlet inn for hele uken syntes jeg er helt innenfor.

En annen venninne av meg er kronisk syk og hun leverer også barna i barnehagen hver dag. Disse formiddagene bruker hun til å samle krefter slik at hun kan være en god mor når barna kommer hjem. Dette stiller seg også i min verden totalt annerledes!

Jeg skjønner ikke at denne tråden kunne provosere så mye! Om den ikke gjelder dere, så er det vel heller ikke noe å hisse seg opp over?

Men kjenner du situasjonen 100 prosent til alle disse som leverer i barnehagen selv om de selv er hjemme? De som ikke kjenner din venninne godt kan jo godt tro hun ikke gidder å være hjemme med barnet sitt siden hun går hjemme?

Anonymous poster hash: c3a98...1e3

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt å ligge unna denne diskusjonen, men...

Et par løsrevne tanker og noen ord om oss, jeg tror det kan være interessant for andre å se...

Jeg jobber turnus. Mannen er ufør. Vi har en datter på tre år. Hun er i barnehagen hver dag, med mindre vi har ærender som gjelder henne.

Mannen min blir fortere sliten enn andre. På grunn av blant annet ADD. Han er en god far. Fordi han sparer overskuddet til de ettermiddagene han er alene med henne.

På grunn av at han blir fort sliten, er det mye som faller på meg. Jeg blir også sliten. Ekstra sliten på grunn av at jeg jobber turnus - det påvirker faktisk både kropp og psyke. Når jeg blir for sliten, kommer angsten. Jeg gjør alt jeg kan for å holde den unna. Blant annet ved å hvile/benytte meg av muligheten for egentid på formiddag med jenta i bhg.

Når jeg er sammen med jenta mi, er jeg tilstede. Kvalitetstid. Leker sammen. Jobber sammen.

Inntil for et par måneder siden, hadde vi ei helt vanlig tre år gammel jente. Riktig nok over gjennomsnittet aktiv og surrete, fryktelig sta og relativt krevende. Smart og pratsom. Morsom, søt og sjarmerende. Høylytt og masete. Verdens skjønneste jente.

Hun er fortsatt alt det. Men fra og med i morgen er hun et barn med vedtak om spesialpedagogisk opplæring i barnehagen. Om noen måneder har hun kanskje en diagnose. Hun er et barn med spesielle behov. Som ikke er synlige. Som gjør hverdagen vår ekstra krevende.

For tre mnd siden hadde HI vært myntet på oss. Som har barnet i bhg hver dag for å kunne gå på cafe, slappe av, vaske hus og gå på besøk. Fra og med i morgen er HI ikke lenger myntet på oss. For barnet vårt har jo spesielle behov!

Vi vet hva som skal til for at vår familie skal gå rundt. For at vi, alle tre, skal ha en positiv hverdag. Heldigvis har vi hele veien opplevd støtte og forståelse fra barnehagen - selv de dagene jeg har nevnt at jeg har fri og skal hjem og sove!

Anonymous poster hash: 8b5f4...b07

[AnonymBruker]

Men kjenner du situasjonen 100 prosent til alle disse som leverer i barnehagen selv om de selv er hjemme? De som ikke kjenner din venninne godt kan jo godt tro hun ikke gidder å være hjemme med barnet sitt siden hun går hjemme?

Anonymous poster hash: c3a98...1e3

Enig! Jeg mistenker at dette er noe ts har funnet opp, for jeg tviler på at veldig mange foreldre sier at de leverer barnet i barnehagen for å gå på kafe (og absolutt ingenting annet, som å gå til lege/fysioterapeut, stå i kø hos NAV, gå i begravelse). Jeg forteller iallefall ikke alt sånt til dei barnehagen, og har aldri hørt noen andre gjøre det heller. Så hev trur ts overdriver veldig når hun antyder at dette er et stort problem.

Anonymous poster hash: 692ad...964

[AnonymBruker]

Hvilke uttalelser er det som ikke henger på grep? "Statistikken" min er ut i fra en stor bhg med ca 100 barn i.

Og foreldrene til 90 av disse barna forteller DEG hva de gjør på fridagene sine?

Anonymous poster hash: da657...598

[AnonymBruker]

Snakk om å grave sin egen grav TS...

Anonymous poster hash: a4af8...9b3

[beige]

jada xD

Enig i at man må planlegge handlingen og fordele den over flere korte turer. Men å bestikke barnet med is eller noe annet søtt på hver og en av disse korte turene? Gjelder det samme på alle andre ærend man må "dra med" (som dere sier) ungene på? La heller barnet kose seg i bhg, bli med på en tur i ny og ne enn å dra det med overalt kun for å dytte det fult av masse søtt for at det skal "oppføre seg".. Nei asså!!

Anonymous poster hash: 1053d...bb3

Ikke for å bestikke barnet. Det trenger ikke være noe spiselig i det heletatt, det var bare et eksempel. Noe barnet liker å gjøre feks, og det vet dere foreldre best hva er.

[beige]

Og foreldrene til 90 av disse barna forteller DEG hva de gjør på fridagene sine?

Anonymous poster hash: da657...598

Dette har jeg svart på tidligere

[AnonymBruker]

Ikke for å bestikke barnet. Det trenger ikke være noe spiselig i det heletatt, det var bare et eksempel. Noe barnet liker å gjøre feks, og det vet dere foreldre best hva er.

Tror du kan teste ut dette når du slev får barn jeg tenker jeg. Så kan du starte en tråd om det da

Anonymous poster hash: a4af8...9b3

[AnonymBruker]

For det første trenger ikke handlerunden å vare i flere timer. Å du kan kombinere det med en pause på en cafè med en is eller noe barnet liker det handler om å være løsningsorientert, men det virker som om mange av de som har svart på denne tråden ikke ønsker å prøve en gang.

Det virker som du ikke ønsker å se at det ofte kan være bedre for barna å være i barnehagen enn å være med foreldrene på alle gjøremål. Det kan være bedre å gjøre alt som må gjøres på en gang, for å få mer kvalitet på tiden man har med barna.

Anonymous poster hash: 0e890...71a

[beige]

Tror du kan teste ut dette når du slev får barn jeg tenker jeg. Så kan du starte en tråd om det da

Anonymous poster hash: a4af8...9b3

Der kom "vent til du får barn selv"-argumentet igjen. Vil det si at alle barnløse ikke kan jobbe i barnehage det da? For vi kan jo ingen verdens ting om barn tydeligvis.

[beige]

Men i alle dager, nå får dere faktisk skjerpe dere! Innlegget til TS gjelder IKKE de som er kronisk syke, de som må jobbe lille julaften eller de som vil ha en dag til å gjøre unna julegavene uten en toåring på slep! Innlegget gjelder de som ikke gidder å bruke tid med barna sine, og jeg tror og håper at 98% av de som har svart i denne tråden ikke går innunder denne kategorien!

Jeg tror de fleste innkludert TS skjønner at innimellom så må man levere poden i barnehagen til tross for at man har en fridag. Alle skjønner at det er godt å ha en dag barnefri inniblant, og at husvasken går raskere uten en liten tass på slep. DET ER IKKE DE DAGENE DET ER SNAKK OM!

Det er snakk om de som konsekvent leverer i barnehagen til tross for at de selv har fri den dagen. Det er IKKE snakk om å ta en ekstra "husvaskdag" eller å ta en etterlengtet kaffe med en venninne. Det er snakk om å ikke gidde å tilbringe tid med barnet! Jeg fatter ikke hvorfor så mange føler seg truffet? Jeg er sikker på at dette innlegget ikke er myntet på de aller, aller fleste av dere!

Og jo, disse foreldrene finnes faktisk! Jeg vet om opptill flere som har barna 100% i barnehagen fra morgen til stengetid HVER DAG til tross for at de har fri, flere av dem jobber heller ikke. En bekjent av meg og kjæresten bruker heller dagene på å henge i byen, være med venner og å drive på med hobbyer HVER ENESTE DAG istede for å ha barnet hjemme. Ingen av dem jobber. DET syntes jeg blir feil. At folk ønsker å bruke en ekstra dag til å vaske ned huset eller å få handlet inn for hele uken syntes jeg er helt innenfor.

En annen venninne av meg er kronisk syk og hun leverer også barna i barnehagen hver dag. Disse formiddagene bruker hun til å samle krefter slik at hun kan være en god mor når barna kommer hjem. Dette stiller seg også i min verden totalt annerledes!

Jeg skjønner ikke at denne tråden kunne provosere så mye! Om den ikke gjelder dere, så er det vel heller ikke noe å hisse seg opp over?

Takk. Har prøvd å forklare at jeg ikke mener alle foreldre.

[Gjest Kålrot]

Der kom "vent til du får barn selv"-argumentet igjen. Vil det si at alle barnløse ikke kan jobbe i barnehage det da? For vi kan jo ingen verdens ting om barn tydeligvis.

Dere vet sikkert mye om barn generelt men foreldre kjenner sitt barn best, og det meget uetisk som fagutdannede å uttale seg så snevert og henge ut en gruppe foreldre som faktisk betaler for en bhg plass for så å fremsette fasit om en familiesituasjon de neppe kan kjenne hele bilde av.

[AnonymBruker]

Der kom "vent til du får barn selv"-argumentet igjen. Vil det si at alle barnløse ikke kan jobbe i barnehage det da? For vi kan jo ingen verdens ting om barn tydeligvis.

Det er faktisk ganske stor forskjell på hvordan barn oppfører seg i barnehagen og hjemme. I barnehagen blir barna gjerne villig med for å skifte bleie, de aksepterer av- og påkledning uten alt for mye protest, de står i kø når de må og legger seg ned på madrasser og sovner mens de hjemme må trilles i vogn, feks. Dette er ikke bare fordi foreldre er helt håpløse, det er også fordi dynamikken i barnehagen er helt annerledes enn hjemme. Så jeg sier ikke at du ikke vet noe om barn, men du vet ikke alt om å ha egne barn, definitivt ikke.

Anonymous poster hash: 692ad...964

[beige]

Dere vet sikkert mye om barn generelt men foreldre kjenner sitt barn best, og det meget uetisk som fagutdannede å uttale seg så snevert og henge ut en gruppe foreldre som faktisk betaler for en bhg plass for så å fremsette fasit om en familiesituasjon de neppe kan kjenne hele bilde av.

Det er faktisk ikke alle foreldre som kjenner barnet sitt best eller vet det beste for sitt barn.

[AnonymBruker]

Der kom "vent til du får barn selv"-argumentet igjen. Vil det si at alle barnløse ikke kan jobbe i barnehage det da? For vi kan jo ingen verdens ting om barn tydeligvis.

Alle som jobber i barnehage og som har en viss andel erfaring og faglig kompetanse, kan mye om barn generelt i gruppe, i barnehage og om barns atferd og utvikling.

Men barnløse barnehageansatte kan mindre om hvordan det fortoner seg å ha barn i privat setting i en nær familierelasjon, og å være sterkt emosjonelt knyttet til barn som forelder døgnet rundt resten av livet. De kan ofte også lite eller ingenting om avmaktsfølelsene som kan oppstå i en stresset småbarnsforeldre hverdag.

Hilsen barnehagepedagog som har vært både barnløs og forelder.

Anonymous poster hash: 4a327...da2