Penger = Lykke

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trodd at penger skulle gjøre meg lykkelig, eller tilgang på mer materielt enn det de fleste andre har. Og mer rett har jeg ikke hatt før.

Kall meg bortkjemt, men også for en som poengterer fakta.

Hvor får folk det fra at penger IKKE er veien til lykke?

For å være skummelt ærlig er hver og en avhengig av penger for i det hele tatt å leve. Å oppleve ''livet'' har også en kostnad basert på hvor man skal reise i verden.

Anonymous poster hash: 4d24e...a56

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

Sannheten er at å være lykkelig er et valg hver enkelt tar. Penger skader selvsagt ikke, men det finnes rikelig med ulykkelige mennesker med altfor mye penger.

[Gjest Linaria]

Jeg føler at det gjelder opp til et visst nivå. Det er greit å ha penger slik at man kan reise og oppleve ting, og ha et greit liv, men det er ikke slik at jo mer penger man har, jo lykkeligere er man.

[Tabris]

Hvis man ikke har det bra med seg selv, så kan ikke penger kjøpe lykke. (Shoppoholikere føler lykke i korte trekk, men er ikke noe varig).

Men hvis man har det godt med seg selv, så kan mulighetene pengene gir føre til økt livskvalitet. Det er min erfaring.

[For the ladies]

Lykken kommer gjennom verdi, og for enkelte er penger den største verdien, men for oss andre er livet den største verdien. Vi må alle ha nok til å dekke det å leve, men å være millionær og leve i overflod er ikke det samme som lykke. For min del er lykke å eie minst mulig og kun ting jeg har bruk for og bruker. Penger bryr jeg meg fint lite om, i min forrige jobb tjente jeg nærmere millionen, den sa jeg opp å ble student. Er nå student, jobber fulltid i en stilling jeg ikke har store planer om å beholde og jobber deltid en annen plas spå gøy. Tjener nå rundt halvparten men er eksponensielt lykkeligere. Man trenger heller ikke å være rik for å reise verden rundt å oppleve det du ser på som "livet". Jeg har vært i alle kontinenter og sett og opplevd sinnsykt mye som mange aldri ville fått tillgang til selv med penger, da som følge av et valg av jobb og hvilke muligheter jeg ønsket, og jeg ville heller prioritere å reise til verdens ende fremfor å bli hjemme å tjene litt bedre på det. Jeg så heller verdien av å leve fremfor materiell kompensasjon. Jeg eier ikke egen bolig, har heller ikke planer om det med det første, det kan alle andre som ønsker å følge den norske normen ta seg av, så bruker heller jeg tiden og pengene på å være fri til å leve og oppleve.

Det er utrolig hva man kan få til når man ikke bryr seg om penger og ikke ser på det som noe stort å spennende, jeg blir ikke noe mer imponert over en jaeger le coutur klokke til 500 000,- enn jeg blir av en gammel timex som noen fikk av bestefaren for 50 år siden. For meg er glede, mennesklig kontakt og selvrealisering av egne interesser mye større verdier, og de jeg respekterer mest er de som velger dårligst i forhold til samfunnsnormen. Hvis du er mer interessert i å diskutere bølger i afrika enn du er enn den økonomiske utviklingen i vesten, så er du en mer fasinerende og spennende person enn alternativet.

[Gjest Rhaegar Targaryen]

Jeg tviler på at jeg hadde hvert så mye lykkeligere om jeg hadde hat millioner av kroner.

Men at det ville gjort live mye enklere innen visse områder er det ingen tvil om.

Tror nok at lykke som kommer fra penger er en ganske flyktig lykke som ikke varer særlig lenge.

[AnonymBruker]

Lykken kommer gjennom verdi, og for enkelte er penger den største verdien, men for oss andre er livet den største verdien. Vi må alle ha nok til å dekke det å leve, men å være millionær og leve i overflod er ikke det samme som lykke. For min del er lykke å eie minst mulig og kun ting jeg har bruk for og bruker. Penger bryr jeg meg fint lite om, i min forrige jobb tjente jeg nærmere millionen, den sa jeg opp å ble student. Er nå student, jobber fulltid i en stilling jeg ikke har store planer om å beholde og jobber deltid en annen plas spå gøy. Tjener nå rundt halvparten men er eksponensielt lykkeligere. Man trenger heller ikke å være rik for å reise verden rundt å oppleve det du ser på som "livet". Jeg har vært i alle kontinenter og sett og opplevd sinnsykt mye som mange aldri ville fått tillgang til selv med penger, da som følge av et valg av jobb og hvilke muligheter jeg ønsket, og jeg ville heller prioritere å reise til verdens ende fremfor å bli hjemme å tjene litt bedre på det. Jeg så heller verdien av å leve fremfor materiell kompensasjon. Jeg eier ikke egen bolig, har heller ikke planer om det med det første, det kan alle andre som ønsker å følge den norske normen ta seg av, så bruker heller jeg tiden og pengene på å være fri til å leve og oppleve.

Det er utrolig hva man kan få til når man ikke bryr seg om penger og ikke ser på det som noe stort å spennende, jeg blir ikke noe mer imponert over en jaeger le coutur klokke til 500 000,- enn jeg blir av en gammel timex som noen fikk av bestefaren for 50 år siden. For meg er glede, mennesklig kontakt og selvrealisering av egne interesser mye større verdier, og de jeg respekterer mest er de som velger dårligst i forhold til samfunnsnormen. Hvis du er mer interessert i å diskutere bølger i afrika enn du er enn den økonomiske utviklingen i vesten, så er du en mer fasinerende og spennende person enn alternativet.

Jaeger-LeCoultre.

Anonymous poster hash: 0e2c4...dff

[For the ladies]

Jaeger-LeCoultre.

Anonymous poster hash: 0e2c4...dff

Gadd ikke å google det for å få det riktig, litt mer Rolex mann selv Meglerene i oslo som får ta seg av gutteklubben LeCoultre ;-)

[AnonymBruker]

Gadd ikke å google det for å få det riktig, litt mer Rolex mann selv Meglerene i oslo som får ta seg av gutteklubben LeCoultre ;-)

Jeg har begge deler.

JLC trenger ikke å koste mer enn Rolex. Faktisk er JLC kanskje det rimeligste manufakturet, om man ser på eks. Reverso GT i stål.

Anonymous poster hash: 0e2c4...dff

[AnonymBruker]

Med ubegrensete penger, kan du leve et ubegrenset liv.

Lykke har en begrensning, nemlig økonomien til hver og enkelt.

Anonymous poster hash: 4d24e...a56

[AnonymBruker]

Ubegrenset? Havner da uansett i grava som resten av oss.

Anonymous poster hash: 2a99d...e8e

[For the ladies]

Jeg har begge deler.

JLC trenger ikke å koste mer enn Rolex. Faktisk er JLC kanskje det rimeligste manufakturet, om man ser på eks. Reverso GT i stål.

Anonymous poster hash: 0e2c4...dff

Vet, JLC er litt midt på treet, ikke lov end mekanisk, men heller ikke veldig eksklusivt eller sjeldent (les dyrt). Selv har jeg vokst opp med en far som alltid har eid Rolex DD president, men har stort sett blitt frastjålet med faste mellomrom desverre. Synes egentlig det er litt harry med Rolex, men er også noe eget og litt oldschool med det, og fortsatt et av verdens beste urverk om jeg ikke tar helt feil. Men er nok Sub som er mest min type, men har ikke hjerte til å ha det siden jeg er litt for ivrig med prosjekter i garasje og slikt, og jeg nekter å ta av meg klokken når jeg skal gjøre ting

[Teeny]

Hvis du har mye penger så tror jeg det liksom mister litt av sin verdi og man da streber etter lykke i noe annet sikkert. Kanskje litt sånn gresset er alltid grønnere på den andre siden?

[AnonymBruker]

Verdens lykkeligste menneske?

Hvis lykke var penger ville de med de største materielle verdier blant oss aldri være sinte, sure, bitre eller ulykkelige en eneste dag i sine liv og de fattigste blant oss ville bare oppleve ulykke gjennom hele sine liv.

Hva gir størst lykke, å finne en tusenlapp på gaten eller å oppleve fødselen av sin første sønn/datter? Hvis det å få barn gir lykke, hvor mye penger må da til for at DET skal være en større lykke enn det å få barn?

Jeg mener den største lykken man kan oppleve er kjærlighet. Og uten kjærlighet, ingen lykke.

Ja, jeg kan oppleve GLEDE over å vinne en masse penger i et eller annet meningsløst spill. Men for at det skal være noen lykke forbundet med det må det være andre mennesker involvert, mennesker som betyr noe for meg og som jeg betyr noe for. Med andre ord, kjærlighet.

Anonymous poster hash: ac610...313

[Eila]

Når man må regne på alt før man kjøper noe så blir jeg bekymra for om jeg har nok penger. Når jeg til og med velger firstprice sjokoladepålegg enn dyrere pålegg så er penger viktige for meg fordi jeg har lyst på noe annet pålegg en gang i blant. Jeg får aldri spist ute, reist eller gått på konsert eller teater. Alt koster så mye når man må snu på hver eneste krone. I jula så har jeg spist risengrynsgrøt og rømmegrøt hver eneste dag siden det er billig. Men jeg ønsker at jeg hadde penger nok til å leve ett vanlig liv. Man får ikke mye når man er ufør.

[Gjest Vux]

Penger og lykke er vel som med tanken om "høna og egget" og om hva som kom først, men det viktige er jo å skjønne at overgangen er en prosess og at dette nok ikke er noe dypere mysterium eller en dypere sannhet.

[Gjest Blondie65]

Har trådstarter hørt om Maslow?

http://ndla.no/sites/default/files/images/img_maslows.jpg

Vi har alle basale behov for mat, husly og trygghet som må dekkes. Nok midler til å dekke disse basale behovene gjør at en kan ha mulighet til å føle lykke. For de som mangler dekning for disse behovene er lykken vanskeligere å finne.

For de av oss som liker å reise og å oppleve nye ting så er det også nødvendig med en viss økonomisk innkomst for å oppnå det som gjør oss glad. Jeg tror likevel lykke er for slapt definert hvis det kun er selvrealisering som kan gi lykke. Er ikke lykke følelsen man har når man opplever noe fint - enten det er en nydelig solnedgang, en fantastisk konsert, et godt måltid eller at en endelig har oppnådd et mål en har satt seg? Det er dette som er lykke for meg, og den måles sannelig ikke i hvor dyrt det var å oppnå dette.

Endret 28. desember 2014 av Blondie65

[Kara W]

De færreste påstår at det er et 1:1 forhold mellom penger og lykke, men det er ikke tvil om at penger er en del av ligningen for de fleste. Penger representerer muligheter i vårt samfunn, og muligheter er stort sett det som gjør folk lykkelige. Har du lite penger har du færre muligheter, og dermed færre tilfeller til å "finne lykken". Det er ikke dermed sagt at ikke fattige kan være lykkelige, for du vil finne en del av de, men du vil finne færre lykkelige blant de fattige enn blant middelklassen.

For min del betyr penger trygghet. Dersom jeg eller min partner faller fra vil vi ikke måtte selge huset. Dersom et av barne ble alvorlig skadet har vi muligheten til å gi det skikkelige behandling og et verdig liv. Dette er ting som gjør meg lykkelig, og de kommer av at jeg har nok penger.

[Gjest SunflowerPenguin]

De fleste av oss ville ikke ha hatt noe imot det á ha mer penger, men jeg ville ikke ha likt á vaere av de mest rikeste personer. Grunnen til dette er at jo rikere du blir jo lettere er det for at du blir gjerrigere ogsá. Ogsá har vi det faktum at jo mer du kan fá jo mer vil du ha, sá du vil fortsette med á ha mer og mer. Dette kan ogsá gjelde med á fá mer enn det som er virkelig nódvendig á ha.

En annen grunn er at du ikke vil trenge med á jobbe opp med sparing for á fá det du ónsker deg fordi nár du er rik sá er det bare á gá á kjópe det om en gang, dette vil ogsá gjóre at flere av disse type mennesker vil utvikle mindre tálmodighet, vil bli latere, vil ikke se mye verdi i de tinga de kjóper, o.s.v... Og sá til slutt kan en jo lure pá hvorfor sá mange av de ikke fóler seg fullstendig lykkelige?

[Gjest Lille-pus]

Penger gjør en hel del ting veldig mye lettere, - og det er også alt de gjør.

Kjærlighet og vennskap kan aldri kjøpes for pengene, men de kan kjøpe deg hus, mat, materiell trygghet og forutsigbarhet, - som er en verdi i seg selv.

Men, de skaper også nøyaktig det en god kompis sa, der vi spiste lunch i en liten norsk by, "Jeg har begynt å lure på om det er meg disse menneskene er interessert i å bli kjent med... eller om det er pengene mine."

Han hadde et meget godt poeng, og det gjorde ham trist. Vi hadde kjent hverandre fra lenge før han ble virkelig rik, og er fremdeles svært gode venner.