Hva hadde du gitt barnet?

[Gjest Ludodama]

Nå har jeg minimalt med kunnskap om den diagnosen - men er det slik at han gleder seg veldig til gaver og blir skuffet på en eller annen måte dersom det er noe utenfor hans interessefelt?

Dersom han generelt ikke enser de andre gavene og blir veldig glad/interessert i det du vet han liker så ser jeg ikke problemet.

Ja, det er snodig at voksne ikke forstår noe såpass selvsagt at han faktisk ikke har "evnen" til å endre på interessefelt - men det skader jo ikke at han får noe ubrukelig. Gi det bort til andre istedet

Jeg ville kanskje forklart i etterkant at jeg selvsagt var veldig takknemlig for alle gaver, men gjentatt at han faktisk ikke kan bestemme dette selv - så dermed blir det bortkasta penger for dem.

Har du forsøkt å gi ham disse uinteressante lekene og latt dem se responsen så de kanskje fatter poenget?

Jeg synes egentlig ikke det er gaven som er problemet her - men mer at de nekter innse hva diagnosen hans går ut på. Det blir litt som å mistro det du sier, uten at det er intensjonen deres selvsagt. Men jeg hadde kanskje følt det sånn etterhvert.

[Kittykat]

Jeg kjøper det barnet interesserer seg for. Å kjøpe noe annet fordi man selv mener det, er nesten litt respektløst vil jeg si. Det er jo det som er hele poenget med gaven da. Hvis man ikke vet hva barnet liker, så kan man da eventuelt gi penger.

[minister-mio]

Når er barn får en julegave så er ikke det en verdensbegivenhet for andre enn moren/faren. Smil og si takk og livet går videre

[AnonymBruker]

Nå har jeg minimalt med kunnskap om den diagnosen - men er det slik at han gleder seg veldig til gaver og blir skuffet på en eller annen måte dersom det er noe utenfor hans interessefelt?

Dersom han generelt ikke enser de andre gavene og blir veldig glad/interessert i det du vet han liker så ser jeg ikke problemet.

Ja, det er snodig at voksne ikke forstår noe såpass selvsagt at han faktisk ikke har "evnen" til å endre på interessefelt - men det skader jo ikke at han får noe ubrukelig. Gi det bort til andre istedet

Jeg ville kanskje forklart i etterkant at jeg selvsagt var veldig takknemlig for alle gaver, men gjentatt at han faktisk ikke kan bestemme dette selv - så dermed blir det bortkasta penger for dem.

Har du forsøkt å gi ham disse uinteressante lekene og latt dem se responsen så de kanskje fatter poenget?

Jeg synes egentlig ikke det er gaven som er problemet her - men mer at de nekter innse hva diagnosen hans går ut på. Det blir litt som å mistro det du sier, uten at det er intensjonen deres selvsagt. Men jeg hadde kanskje følt det sånn etterhvert.

I år virket det som han hadde litt forventninger, selvom han ikke forstår dette med jula og gaver. Han blir ikke skuffet eller lei seg, mer forvirret fordi han forbinder gaver med noe han liker. Altså at det skal være noe gøy inni der. Det er ikke sånn at han hyler og skriker fordi det var en genser i pakka, den ville han bare skyvd til sides og gått videre til noe annet, men om det er en leke så blir han ivrig, åpner opp alt før han innser at han ikke kan klare å bruke det eller at det er noe han egentlig ikke interesserer seg for. Da er det for sent å bytte gaven og vi må legge det bort til han kanskje en dag kan bruke det.

Da tenker jeg det hadde vært bedre å ikke gi gave til han. Jeg syns det er bortkasta penger å kjøpe noe barnet ikke kan ha bruk for.

Han åpnet en gave tidligere i år som bestemoren hadde kjøpt. Hun hadde forventninger, til hvordan han kom til å reagere og hvordan de skulle leke sammen. Det ble jo selvfølgelig ikke slik hun forventet, det ble bare bråk og rot. Gaven fikk vi etter sommeren og det er noe vi bare kan bruke om sommeren så vi måtte finne en plass å gjemme det sånn at han ikke ser det og blir frustrert fordi han ikke kan bruke det. Gaven i seg selv er kjempe flott, dum tid å gi den på, men det går fint. Der var problemet at bestemoren forventer altfor mye av gutten og når de forventningene ikke blir oppfylt så stiller hun mye krav til han, hun blir frustrert fordi hun ikke får samspillet hun så for seg og dette smitter over på barnet.

Anonymous poster hash: c90a5...c22

[AnonymBruker]

Noen folk bryr seg ikke, sønnen min tåler ikke ull men fikk ullklær av nær slekt i julegave, så nå må jeg/faren bytte julegavene. Han hadde bursdag for få mnd siden og fikk ull da og, fra de samme personene som ble informert for noen mnd før da om ullallergien og som fikk vite at han ikke kunne bruke bursdagsgaven pga allergi og vi måtte bytte. Allikevel ga de ull i julegave! Begynner å lure om alle er demente eller ikke bryr seg.

Kan dere ikke bytte gavene? Spørre giver om kvittering?

Anonymous poster hash: 3300a...528

[AnonymBruker]

Har sett ett program på tv for x tid tilbake. Der var det en autist som tegnet bygninger med detaljer som om det var et fotografi. Tegning var alt han i terresserte seg for og han var superflink.

Kan ikke bestemor få litt info om autister generelt? Eller bryr hun seg ikke?

Kan det være at bestemor må skryte til andre at i år skal barnebarnet få så fin og dyr presang, ar dette er en måte for bestemor "å vise seg frem", uten at hun forstår hva hun driver med?

Litt utenfor tråden, har dere flere barn? Og er autisme arvelig eller dukker det tilfeldig opp i familier?

Anonymous poster hash: dad92...2ff

[Gjest Ludodama]

I år virket det som han hadde litt forventninger, selvom han ikke forstår dette med jula og gaver. Han blir ikke skuffet eller lei seg, mer forvirret fordi han forbinder gaver med noe han liker. Altså at det skal være noe gøy inni der. Det er ikke sånn at han hyler og skriker fordi det var en genser i pakka, den ville han bare skyvd til sides og gått videre til noe annet, men om det er en leke så blir han ivrig, åpner opp alt før han innser at han ikke kan klare å bruke det eller at det er noe han egentlig ikke interesserer seg for. Da er det for sent å bytte gaven og vi må legge det bort til han kanskje en dag kan bruke det.

Da tenker jeg det hadde vært bedre å ikke gi gave til han. Jeg syns det er bortkasta penger å kjøpe noe barnet ikke kan ha bruk for.

Han åpnet en gave tidligere i år som bestemoren hadde kjøpt. Hun hadde forventninger, til hvordan han kom til å reagere og hvordan de skulle leke sammen. Det ble jo selvfølgelig ikke slik hun forventet, det ble bare bråk og rot. Gaven fikk vi etter sommeren og det er noe vi bare kan bruke om sommeren så vi måtte finne en plass å gjemme det sånn at han ikke ser det og blir frustrert fordi han ikke kan bruke det. Gaven i seg selv er kjempe flott, dum tid å gi den på, men det går fint. Der var problemet at bestemoren forventer altfor mye av gutten og når de forventningene ikke blir oppfylt så stiller hun mye krav til han, hun blir frustrert fordi hun ikke får samspillet hun så for seg og dette smitter over på barnet.

Anonymous poster hash: c90a5...c22

Hm....

Har du vært veldig tydelig og forklart dette nøye til henne?

Finnes det noen skriv du kan gi henne om dette så hun forstår bedre? Dette er jo ikke selvsagt for oss som ikke lever med det hver dag.

[AnonymBruker]

Har sett ett program på tv for x tid tilbake. Der var det en autist som tegnet bygninger med detaljer som om det var et fotografi. Tegning var alt han i terresserte seg for og han var superflink.

Kan ikke bestemor få litt info om autister generelt? Eller bryr hun seg ikke?

Kan det være at bestemor må skryte til andre at i år skal barnebarnet få så fin og dyr presang, ar dette er en måte for bestemor "å vise seg frem", uten at hun forstår hva hun driver med?

Litt utenfor tråden, har dere flere barn? Og er autisme arvelig eller dukker det tilfeldig opp i familier?Anonymous poster hash: dad92...2ff

Ja det tvprogrammet du nevner har jeg også sett. Det er helt utrolig at det går an. Fascinerende

Bestemor har vært med på kurs, fått info om diagnosen generelt, masse info fra oss om gutten og diagnosen, hun vet om interessen hans, men hun mener at det er unødvendig at han har så mye av det samme. Også vil hun leke med andre ting som hun synes er gøy. Hun sier alltid at "det og det likte barna mine da de var små" så hun mener at da må alle andre barn også like det. Ender alltid opp i krangel, hun nekter å akseptere at han ikke er som alle andre.

Vi har ikke flere barn. Det sies at autisme er arvelig ja, men det er ikke forsket nok på til at man kan vite helt sikkert hva som forårsaker det. Det vises iallefall ikke i gen-testing.

For oss var det som lyn fra klar himmel, det er ingen kjente tilfeller i familien. Men jeg vet at det er noe han er født med. Når jeg fikk mistanke og begynte å lese om diagnosen kunne jeg se tegn allerede i barseltiden. Mange meninger om dette med autisme og hva som forårsaker det. Jeg velger å ikke tenke så mye på det. Barnet er det samme uansett hva årsaken til diagnosen er, jeg trenger ikke noe å skylde på

Anonymous poster hash: c90a5...c22

[AnonymBruker]

Ja det tvprogrammet du nevner har jeg også sett. Det er helt utrolig at det går an. Fascinerende

Bestemor har vært med på kurs, fått info om diagnosen generelt, masse info fra oss om gutten og diagnosen, hun vet om interessen hans, men hun mener at det er unødvendig at han har så mye av det samme. Også vil hun leke med andre ting som hun synes er gøy. Hun sier alltid at "det og det likte barna mine da de var små" så hun mener at da må alle andre barn også like det. Ender alltid opp i krangel, hun nekter å akseptere at han ikke er som alle andre.

Vi har ikke flere barn. Det sies at autisme er arvelig ja, men det er ikke forsket nok på til at man kan vite helt sikkert hva som forårsaker det. Det vises iallefall ikke i gen-testing.

For oss var det som lyn fra klar himmel, det er ingen kjente tilfeller i familien. Men jeg vet at det er noe han er født med. Når jeg fikk mistanke og begynte å lese om diagnosen kunne jeg se tegn allerede i barseltiden. Mange meninger om dette med autisme og hva som forårsaker det. Jeg velger å ikke tenke så mye på det. Barnet er det samme uansett hva årsaken til diagnosen er, jeg trenger ikke noe å skylde på Anonymous poster hash: c90a5...c22

Du virker som en fantastisk god mor. Håper bestemoren "resignerer" snart og heller gleder seg over og med barnet på de måtene du beskrev tidligere.

Anonymous poster hash: d8bd8...c86

[AnonymBruker]

Om barnet har autisme eller ikke, ville jeg kjøpt noe barnet ønsket seg. Som det sies ovenfor, det skal glede mottaker. Barnets farmor er på samme måte som du beskriver, og har kjøpt flere gaver i år som barnet har lagt fra seg eller ikke skjønte hva var, som hun gjør hvert år....! Vi har sagt at hun ønsker seg noe hun kan lage og er tom for maling (spesifikt hvilke farger), men har fått en rar film, badesalt (for voksne, og hun har atopisk eksem...og det VET HUN), og småting som hun ikke kan bruke. Hvorfor spør når en kjøper noe annet likevel?

Anonymous poster hash: 47c84...e94

[AnonymBruker]

Fryktelig synd at bestemor er som hun er. Det ser for meg ut som om du har gjort det du kan gjøre i forhold til bestemor uten at hun klarer å se barnebarnet for den han er.

Tror ikke du kan gjøre noe annet enn å lukke øynene for bestemors oppførsle og håpe på at bestemor en dag ser lyset.

Anonymous poster hash: dad92...2ff

[AnonymBruker]

Fryktelig synd at bestemor er som hun er. Det ser for meg ut som om du har gjort det du kan gjøre i forhold til bestemor uten at hun klarer å se barnebarnet for den han er.

Tror ikke du kan gjøre noe annet enn å lukke øynene for bestemors oppførsle og håpe på at bestemor en dag ser lyset.

Kanskje spørsmålet også ligger på om bestemoren egentlig er klar over hva autisme er og hvordan det påvirker et barns interessefelt og utvikling? Jeg ville snakket med henne om dette, slik at hun kan få en større forståelse av det.

Om en i familien hadde hatt autisme, hadde jeg lest meg opp på hva det vil si, men ville bedt om en samtale med foreldrene for å få en forståelse av hvem barnet er og hva en kan gjøre i forhold til det. Hadde jeg ikke visst noe om hva det var, kunne jeg like gjerne vært "dum" nok til å kjøpe noe annet og tenkt "SÅ snever kan vel ikke foreldrene være, nei, barnet får lære å bli glad for andre ting også". Kunnskap er makt og jeg vil anbefale dere som foreldre å snakke med de rundt dere, slik at de kan få en større forståelse og kunnskap om deres barn.

Synes det er flott at dere sier ifra og ja, jeg skjønner godt frustrasjonen, særlig over farmor (!) som ser ut til å trenge en samtale om "takk for at du ønsker å glede barnet, men med hans sykdom har det seg slik at..." .

Anonymous poster hash: 47c84...e94

[Jade]

Jeg ville spurt dere foreldre hva han ønsket seg. Om jeg skulle kjøpe noe innenfor særinteressen, eller om det kanskje var noe klær eller lignende han trengte. Ville latt foreldrene fått siste ordet

Denne bestemoren burde fått seg et kurs innen autisme!

Kan denne være relevant for dem? http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Spesielt%20for%20besteforeldre%20til%20barn%20med%20asperger%20syndrom.pdf

[AnonymBruker]

Det er ikke noe komplisert tilnærming.

Virkelig? Jeg er tante til 5, søster til 3 og har hatt mange andre barn på gavelisten opp gjennom årene. Har ALDRI gått til dem først med lånt versjon av et leketøy for å introdusere det og lære inn bruken og evaluere interessen før jeg kjøper dem noe.

Anonymous poster hash: 60cbc...d90

[Amable]

Virkelig? Jeg er tante til 5, søster til 3 og har hatt mange andre barn på gavelisten opp gjennom årene. Har ALDRI gått til dem først med lånt versjon av et leketøy for å introdusere det og lære inn bruken og evaluere interessen før jeg kjøper dem noe.

Anonymous poster hash: 60cbc...d90

Fortsatt ingen komplisert tilnærming. Tross min unge alder har jeg bred erfaring med barn. Men som med det aller meste, så fungerer barn forskjellig.

I mitt første innlegg så var det hele satt på spissen. Du kjøper ikke gaver dersom du vet at gaven kun bli liggende å slenge. Hvis du vet at barnet hater lego(eller i det minste aldri rører det), så er det ganske undøvendig å kjøpe det i gave. Bortkastede penger. Da låner du det heller - det koster ingenting.

Men nei, det er ikke vanlig å låne leketøy og merk det at jeg skrev at du kan låne. Hvis du vet at alle andre ting enn det spesielle interessefeltet blir liggende og slenge, så er det fullstendig borkasted å fylle huset med disse tingene i tilfellet han vil leke med det.

Hvis barnet ditt aldri har lekt med perler og du veldig gjerne vil at han skal leke med det, hva tror du da skjer hvis han får seg masse perler uten at han har ønsket seg det? Det kan gå begge veier. Han kan elske det, men han kan også mislike det. For det var jo ikke det han ønsket seg eller hadde bruk for.

Da får du heller dra på besøk der det er perler eller låne deg noen perler.

Det er ikke verken utfordrende eller vanskelig. Det fungerer i hvert fall flott i mitt liv.

[AnonymBruker]

Vi er gudforeldre til en gutt med autisme og det eneste han intresserer seg for er å spikre.

Han spikrer dagen lang og har fått et tre i hagen han for lov å spikre i så mye han vil.

Da det ble snakk om julegave så sa mannen min at -vi kjøper spiker!

Jeg protesterte vilt for jeg syns det var litt på kanten. Men mannen min trumfet igjennom og spiker ble det. Tre esker i forskjellige størrelser. Og det var århundrets julegave der i huset!

Vi fikk en filmsnutt på tlf som viste gleden hans da han pakket opp og jeg ble så rørt at jeg begynte å gråte.

Anonymous poster hash: d904f...e96

[Arkana]

Jeg synes ikke man kan bli sur for gaver.

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt dere foreldre hva han ønsket seg. Om jeg skulle kjøpe noe innenfor særinteressen, eller om det kanskje var noe klær eller lignende han trengte. Ville latt foreldrene fått siste ordet

Denne bestemoren burde fått seg et kurs innen autisme!

Kan denne være relevant for dem? http://www.autismesiden.no/userfiles/file/Spesielt%20for%20besteforeldre%20til%20barn%20med%20asperger%20syndrom.pdf

Vi har hatt hu med på kurs, gitt hu bøker, tips om bøker/filmer, snakket med hu om det, hatt utallige diskusjoner om hvorfor vi gjør ting på andre måter enn hva som er "normalt" osv. Men hun vil bare ikke akseptere det. Hun har en tendens til å si "sånn er alle barn i den alderen", "sånn var mine barn i den alderen også". Hun sier at vi sykeliggjør gutten når vi legger til rette for han og når han har hatt noe utvikling siden sist hun møtte han så kommenterer hun det som at hun mener han har vokst det av seg.

Jeg har ikke noe behov for å sette barnet mitt i bås, å påpeke alvorlighetsgraden av denne diagnosen osv, men jeg ønsker å være realistisk. Hun har sine forestillinger at om x-antall år så har han lært seg ditt og datt, mens jeg ønsker å fokusere på hvordan han er den dag idag. Hun mener jeg har negativ tankegang, men jeg mener at min tankegang og mitt fokus hjelper barnet vårt og oss. Ved å ikke forvente masse kan jeg klare å glede meg over de små tingene, alle fremskrittene og gledene i hverdagen. Det blir også mindre krav til han når vi ikke forventer altfor mye og det viktigste er at jeg ikke vil ende opp med å bli skuffet fordi han ikke lever opp til forventninger. Det viktigste er at han har det bra

Jeg håper jo at hun kan klare å akseptere det etterhvert. Sønnen vår er kjempe glad i henne, men vi kan jo ikke møtes så ofte når hun ikke klarer å se han for det barnet han er.

Egentlig er jeg ikke så irritert over bestemoren når det gjelder gavene. Jeg vet jo hvordan hun er. Men når andre i familien som tydelig gir uttrykk for at de vet hva som vil glede barnet går ut og kjøper noe som garantert ikke vil kunne være nyttig for han så blir jeg oppgitt. Jeg kjøper gaver for å glede mottaker, er ikke det normalt? Jeg syns det er irriterende når vi får ting som ikke kan brukes fordi det ikke virker som det er noe som helst tanke bak gaven. Jula har blitt et pengesluk, der folk bruker masse penger på piss fordi de "må". Det er den trenden jeg irriterer meg over, ikke gaven i seg selv. For oss vil det være mer glede å ikke få gave til gutten enn å få noe som utløser frustrasjon og utagering hos han.

Vi er gudforeldre til en gutt med autisme og det eneste han intresserer seg for er å spikre.

Han spikrer dagen lang og har fått et tre i hagen han for lov å spikre i så mye han vil.

Da det ble snakk om julegave så sa mannen min at -vi kjøper spiker!

Jeg protesterte vilt for jeg syns det var litt på kanten. Men mannen min trumfet igjennom og spiker ble det. Tre esker i forskjellige størrelser. Og det var århundrets julegave der i huset!

Vi fikk en filmsnutt på tlf som viste gleden hans da han pakket opp og jeg ble så rørt at jeg begynte å gråte.Anonymous poster hash: d904f...e96

Så fint gjort av dere skjønner godt at du var skeptisk til å kjøpe en sånn gave. Det virker jo helt snålt å kjøpe spiker i julegave til et barn men når man har våget seg på å bevege seg litt på utsiden av "normalen" og ser den fine responsen så får man litt annerledes syn på ting, ikke sant?

Problemet med slike diagnoser er at det er så ukjent for oss. Vi ser på det som rart, men hvis du hadde spurt disse barna så ville de sagt at vi var de rare. Vi lever i to forskjellige verdener. Det er ikke mye innblikk vi får i deres verden, men om vi har et åpent sinn så er det lille vi ser utrolig vakkert (mener iallefall jeg) gutten min blir overlykkelig av å få søppel (sammenkrøllet papir f.eks) som han kan putte i søppelbilene sine.

Jeg synes ikke man kan bli sur for gaver.

Jeg har sagt at vi blir ikke sure, heller forvirret og oppgitt. Barnet ble heller ikke sur

Anonymous poster hash: c90a5...c22

[Gjest brusmaskin]

Jeg må først si at jeg så absolutt ikke er utakknemlig på mitt barns vegne, men jeg blir veldig nysgjerrig på noen menneskers tankegang når det gjelder valg av gaver.

Mitt barn har et spesielt interessefelt og andre ting betyr lite for han.

Alle i vår familie vet dette og det er ikke vanskelig å finne en gave som vil glede han. Men noen er fast bestemt på å prøve å endre barnet ved å kjøpe ting som barnet ikke interesserer seg for og som da bare vil ligge og slenge rundt her.

Jeg reagerer på dette fordi det er bortkasta penger og de kunne heller spart de pengene til noe nyttig for seg selv. At barnet får praktiske ting som klær osv er greit, men hvorfor må de kjøpe leker som barnet ikke kan bruke?

En i familien sa "ja, jeg vet han liker ****,

men jeg kjøpte noe annet jeg... Hehe... Håper han liker det da".

Og selvfølgelig likte han ikke det. Veldig fin gave, men ikke noe han kan ha bruk for eller interesserer seg for.

Hvis et barn du skal kjøpe gave til f.eks ikke bryr seg om noe annet enn dukker, ville du da kjøpt en lekebil til det barnet?

Når jeg kjøper gaver ønsker jeg jo å glede den jeg gir gaven til så jeg ville kjøpt noe den personen liker. Er ikke det normalt?Anonymous poster hash: c90a5...c22

Selv om barnet har ett interessefelt, kan en ikke helt slutte å gi andre ting. Interessene kan endre seg, men det skjer ikke like lett om barnet ikke får andre stimuli enn det faste.

Men selvsagt skal en ikke tvinge han inn i andre baner eller gi for mye annet.

[AnonymBruker]

Selv om barnet har ett interessefelt, kan en ikke helt slutte å gi andre ting. Interessene kan endre seg, men det skjer ikke like lett om barnet ikke får andre stimuli enn det faste.

Men selvsagt skal en ikke tvinge han inn i andre baner eller gi for mye annet.

Vi gjør jo selvfølgelig det, men det er vanskelig nok for et sånt barn med overraskelser, da blir det ikke noe bedre når innholdet i gaven utløser frustrasjon på toppen av det hele.

Vi kan bruke mange måneder på å lære barnet lek med nye ting og selvom det er introdusert og innlært er det ikke sikkert barnet vil klare å leke selvstendig med disse tingene. Når vi lærer barnet nye ting gjøres det i samarbeid med spesialisthelsetjenesten som veileder underveis. Det er viktig å gjøre ting på riktig måte for at vi ikke skal ende opp med at barnet går tilbake i utvikling. Jeg foretrekker at han leker med kun kjøretøy, fremfor at han ikke klarer å leke i det heletatt.

Anonymous poster hash: c90a5...c22