Gå til innhold

Slutte med Cipralex - uten lege


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har gått på cipralex i over et år. Sliter med sosial angst og depresjon.
Pillene funket kun for angsten, fjernet den ikke helt.. men nok til at jeg ikke går å gruer meg i flere døgn til å gå på butikken. Jeg får liksom bare angst der å da, og ikke flere dager før.
Anyway. Jeg var imot å starte med medisiner, ville prøve psykolog først. Men ga det en sjanse. Startet med 10mg, nå er jeg oppe i 20mg.

Jeg føler.. ingenting. Jeg føler for å gråte, men får det ikke til. Jeg føler for å hyle i sinne, men får det ikke til. Har ikke klart å flire på over et år.
Pillene gjør meg flat, og det føles helt forferdelig.
Jeg orker rett og slett ikke mer. Det å ikke få til å slippe ting ut, er rett og slett tortur.

Jeg har hatt lyst til å slutte i 6 måneder nå. Men legen er fast bestemt på at jeg MÅ gå på medisiner (hun har et rykte for å skrive ut medisiner alt for lett. Og hun trur medisiner er den letteste utveien. Har 4 i familien som hadde hun som fastlege, samtlige byttet lege på grunn av dette)

Jeg er rett og slett lei. Blir mer deprimert av å ikke fungere.
Vurderer nå å slutte på egenhånd. også får jeg si til hun om noen måneder at jeg vil slutte... også later jeg som at jeg slutter da. Spurte hun for noen uker siden om jeg kunne slutte, men hun sa jeg måtte gå noen måneder til. Jeg klarer det ikke.

Har tenkt å ta 20mg og 15mg annen vær dag. Til jeg ikke har noen bivirkninger eller i 1-2 ukers tid. også 15mg og 10 mg annen vær dag. Slik fortsetter jeg til jeg er på 0mg.
Jeg er fullstendig klar over hva som kan skje når man trapper ned for fort, eller slutter brått. Og hvilke bivirkninger man kan få.
Jeg startet på de helt alene også, legen hjalp ikke til med noe.

Hva synes du? Er jeg dum som slutter uten at legen vet det?
Har du noen tips?



Anonymous poster hash: 2ea92...b7f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, det er dumt å slutte uten at legen vet det. Jeg ville sagt til legen at jeg ville slutte og trengte en nedtrappingsplan. Om legen sa nei ville jeg sagt at jeg bestemmer over egen kropp og om h*n nekter meg det ville jeg skaffet meg en ny lege.

Anonymous poster hash: f93a1...e4d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Klaveret

Jeg har gått på cipralex i over et år. Sliter med sosial angst og depresjon.

Pillene funket kun for angsten, fjernet den ikke helt.. men nok til at jeg ikke går å gruer meg i flere døgn til å gå på butikken. Jeg får liksom bare angst der å da, og ikke flere dager før.

Anyway. Jeg var imot å starte med medisiner, ville prøve psykolog først. Men ga det en sjanse. Startet med 10mg, nå er jeg oppe i 20mg.

Jeg føler.. ingenting. Jeg føler for å gråte, men får det ikke til. Jeg føler for å hyle i sinne, men får det ikke til. Har ikke klart å flire på over et år.

Pillene gjør meg flat, og det føles helt forferdelig.

Jeg orker rett og slett ikke mer. Det å ikke få til å slippe ting ut, er rett og slett tortur.

Jeg har hatt lyst til å slutte i 6 måneder nå. Men legen er fast bestemt på at jeg MÅ gå på medisiner (hun har et rykte for å skrive ut medisiner alt for lett. Og hun trur medisiner er den letteste utveien. Har 4 i familien som hadde hun som fastlege, samtlige byttet lege på grunn av dette)

Jeg er rett og slett lei. Blir mer deprimert av å ikke fungere.

Vurderer nå å slutte på egenhånd. også får jeg si til hun om noen måneder at jeg vil slutte... også later jeg som at jeg slutter da. Spurte hun for noen uker siden om jeg kunne slutte, men hun sa jeg måtte gå noen måneder til. Jeg klarer det ikke.

Har tenkt å ta 20mg og 15mg annen vær dag. Til jeg ikke har noen bivirkninger eller i 1-2 ukers tid. også 15mg og 10 mg annen vær dag. Slik fortsetter jeg til jeg er på 0mg.

Jeg er fullstendig klar over hva som kan skje når man trapper ned for fort, eller slutter brått. Og hvilke bivirkninger man kan få.

Jeg startet på de helt alene også, legen hjalp ikke til med noe.

Hva synes du? Er jeg dum som slutter uten at legen vet det?

Har du noen tips?

Anonymous poster hash: 2ea92...b7f

Jeg tror det kan være lurt å høre med legen, men ingen kan jo tvinge deg til å bruke en medisin du ikke ønsker.

Jeg skal også slutte med cipralex nå - i samarbeid med psykiater. Står på 30 mg. Jeg har fått resept på 5 mg tabletter som jeg skal dele slik at jeg begynner med å fjerne 2.5mg. Når det kjennes greit tar jeg 2.5 til.Planen er at det skal ta laaang tid slik at jeg slipper så store "abstinenser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør gjøre det i samråd med legen. Nedtrapping skal være veldig gradvis, og du trenger trolig lavere doser på tablettene. Selv brukte jeg 5 mnd på å trappe ned på et annet antidepressiva i samarbeid med psykiater. Virka tilogmed opp til at det skulle foregå når dagene ble lysere!

Anonymous poster hash: d2960...bac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo sagt siden jeg startet at jeg ønsker å slutte. Men hun sier bare "da går du opp 5mg til også ser vi hvordan det går". Hun hører rett og slett ikke på meg!! Det er grunn til at flere har droppet hun som fastlege.

TS



Anonymous poster hash: 2ea92...b7f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo sagt siden jeg startet at jeg ønsker å slutte. Men hun sier bare "da går du opp 5mg til også ser vi hvordan det går". Hun hører rett og slett ikke på meg!! Det er grunn til at flere har droppet hun som fastlege.

TS

Anonymous poster hash: 2ea92...b7f

Da må du bytte lege.

Anonymous poster hash: f93a1...e4d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fikk heller ikke slutte av min lege, så jeg sluttet selv og ble til slutt innlagt :P Når det er sagt er cipralexen vanligvis lettere å dele, dersom du har disse med delestrek. Jeg har aldri opplevd å ta forskjellig dose annenhver dag, men ser det er en del som gjør det slik. Det lureste er nok å bytte lege eller si at du trenger hjelp til nedtrapping for du har tenkt å slutte uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sluttet på antidepressiva alene. Jeg gikk på 10 mg, syns det høres forferdelig mye ut med 30 (!) mg?! Jeg begynte å ta en annenhver dag, og så halverte jeg de etter en-to måneder slik at jeg kun gikk på 5 mg. Deretter tok jeg en hver 3. dag, og så en hver 4. dag til jeg sluttet helt. Det gikk fint, og selve nedtrappingen tok meg ca tre måneder. Men så gikk jeg på 20 mg mindre enn deg, og siden du går på såpass mye, ville jeg faktisk rådført meg med lege.

Du må rett og slett være tøff nok til å si at enten slutter du helt alene, eller så får du hjelp av henne. Ingen kan tvinge deg til å ta medisiner med mindre du hadde en sykdom eller var mentalt ustabil. Selv da er det få som kan tvinge deg til å ta medisiner.

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Medisinene hemmer deg, og følelsene blir helt numne. Jeg kjente ikke meg selv igjen, og nå som jeg har sluttet, føler jeg at ting faktisk er bedre. Jeg har fått mer kontroll over følelsene mine, og jeg tror virkelig medisinene hjalp på det.

Jeg gikk på Cipralex i ca 9 mnd.



Anonymous poster hash: a6f92...746
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sluttet på antidepressiva alene. Jeg gikk på 10 mg, syns det høres forferdelig mye ut med 30 (!) mg?! Jeg begynte å ta en annenhver dag, og så halverte jeg de etter en-to måneder slik at jeg kun gikk på 5 mg. Deretter tok jeg en hver 3. dag, og så en hver 4. dag til jeg sluttet helt. Det gikk fint, og selve nedtrappingen tok meg ca tre måneder. Men så gikk jeg på 20 mg mindre enn deg, og siden du går på såpass mye, ville jeg faktisk rådført meg med lege.

Du må rett og slett være tøff nok til å si at enten slutter du helt alene, eller så får du hjelp av henne. Ingen kan tvinge deg til å ta medisiner med mindre du hadde en sykdom eller var mentalt ustabil. Selv da er det få som kan tvinge deg til å ta medisiner.

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Medisinene hemmer deg, og følelsene blir helt numne. Jeg kjente ikke meg selv igjen, og nå som jeg har sluttet, føler jeg at ting faktisk er bedre. Jeg har fått mer kontroll over følelsene mine, og jeg tror virkelig medisinene hjalp på det.

Jeg gikk på Cipralex i ca 9 mnd.

Anonymous poster hash: a6f92...746

må prøve å overtale hun en gang til. Jeg føler meg verre nå enn før. Jeg møtte veggen og oppsøkte hjelp, etter å ha "klart meg selv" i over 10 år. Jeg klarer ikke å gå skole eller jobbe, men jeg klarte ihvertfall å glemme sykdommen da jeg var alene! Men ikke nå, nå sliter jeg enda mer, føler meg mislykket og får ikke til noen ting, ikke det å gråte eller le en gang.

Det krever fortsatt mye energi å gå ut døren, men jeg vet jeg klarer det om jeg må. Men med tablettene så er jeg ikke meg selv lengre. Jeg er ingenting.

Synes det er utrolig slitsomt å føle det slikt, oppå alt sammen.

TS

Anonymous poster hash: 2ea92...b7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har/hadde det akkurat som deg, TS. Det hele endte med en innleggelse på DPS nå i førjulstida, hvor en psykiater vurderte medisineringen min. Han konkluderte med at jeg bare ble sykere i takt med øking av antall mg, og jeg er nå satt på en nedtrappingsplan. Er nå nede i 10 mg, og skal gå over til 5 mg etterhvert. Han anbefalte 2 ukers opperom mellom hver nedtrapping. Planen er at jeg skal gå uten noe som helst og bli vurdert på nytt. Føler alle leger skriver ut Cipralex som om det skulle løse alt når man sliter med depresjon og angst. Det er dessverre ikke sånn at det fungerer på alle. Jeg skal begynne til psykolog gjennom DPS over nyttår, og håper dette i kombinasjon med noen andre type medisiner vil være redningen. Det er forøvrig beintøft å trappe ned, da man kjenner sårbarheten som har ligget og ulmet på underflaten, men samtidig er jeg veldig enig i at dette er den beste løsningen.

Jeg ville forsøkt å blitt henvist til en psykiater, som kunne ha hjulpet deg med videre medisinering. Leger er ofte ikke kompetente nok på å ta riktige beslutninger når det kommer til psykisk helse, og selv om man aller helst skal gjøre alt i samråd med legen, så ville jeg virkelig ha forsøkt å sette ned foten for å blitt tatt på alvor. Det er nesten litt klaustrofobisk å gå rundt uten å føle noe som helst, mens man egentlig kjenner at man er veldig lei seg. Man får ikke utløp for følelser, og det må jo ut på en eller annen måte. Jeg holdt på å bli gal, og føler meg "bedre" nå som jeg faktisk klarer å gråte litt igjen.



Anonymous poster hash: 932f2...4e5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære TS

Jeg må dessverre stenge trården din, da vi ikke kan vite noe om kompetansen som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Dette er ting du må ta opp med legen din, evnt få en second opinion hos en annen lege hvis du er usikker på legen din.

Mvh

Kosemose, mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...