Hvordan klare å tilgi utroskap?

[AnonymBruker]

Heisann!!

Skal prøve å gjøre dette kort, selv om jeg sikkert kunne skrevet en hel roman, so here we go!

Som sagt! Jeg sliter med å tilgi mannen for utroskap!

Det er over ett år siden utroskapen skjedde (gjentatte hendelser med en kvinnelg kollega), og det ble slutt mellom oss to like etterpå!

Etter kort kort tid ifra hverandre kom han å tryglet og bad om tilgivelse og ville at vi skulle forsøke å redde forholdet og prøve på nytt!

Det gjorde vi, og siden har forholdet gått mye i bølger! Jeg ser at han har forandret seg til det bedre, at han gjør en "innsats" både hjemme og i forholdet vårt. Men hver gang vi har en liten/stor uenighet, eller en feil kommentar blir sagt, kommer alle de dårlige minnene tilbake!

Jeg er så veldig veldig skuffet,såret, ydmyket, og SINT på han for det han gjorde mot meg, men jeg har virkelig lyst til å tilgi å komme meg videre!

Vi har to små barn sammen, så både for deres del, mannen min sin del, men kanskje aller mest for min egen del, ønsker jeg å tilgi og å komme videre i forholdet vårt og livet!

Noen tips anyone??

Anonymous poster hash: 999aa...ca8

[AnonymBruker]

Jeg er imot å tilgi utroskap selv, så kan ikke gi deg råd.

Du har lært ham at dette er greit da du tok ham tilbake etter kort tid.

Aner ikke hvordan man kommer seg "videre i forholdet" med en slik fyr.

Anonymous poster hash: e5f1d...c92

[Gjest Castielz]

Utroskap er utilgivelig, det er min mening.

[AnonymBruker]

TS her.

Joda jeg er veldi enig i teorien om at utroskap er utilgivelig... Hadde d ikke vært for at vi hr to små flotte barn, så hadde jeg vært over alle "hauger"! D at vi har barn har jeg hele tiden tenkt at det er verd å kjempe for, at det et verd å tilgi... Men samtidig vokser tvilen i meg!

Hadde det bare vært meg ville jeg aldri ha sett han igjen! Jeg ville ha sagt takk og farvel på dagen!

Men nå som vi har barn, gjør bare tanken på å se de 50% av oppveksten meg helt svimmel!!! Jeg elsker barna, og for deres del er det verd å kjempe for...(??)

Eller??

Samtidig må jeg jo også påpeke at jeg fortsatt er glad i mannen min! Men jeg føler han har ødelagt oss, det trygge, stabile grunnlaget vi hadde bygt opp gjennom mange år...!

Så skulle gjerne hørt andres erfaringer på dette området.

Anonymous poster hash: 839c7...eaa

[AnonymBruker]

TS her.

Joda jeg er veldi enig i teorien om at utroskap er utilgivelig... Hadde d ikke vært for at vi hr to små flotte barn, så hadde jeg vært over alle "hauger"! D at vi har barn har jeg hele tiden tenkt at det er verd å kjempe for, at det et verd å tilgi... Men samtidig vokser tvilen i meg!

Hadde det bare vært meg ville jeg aldri ha sett han igjen! Jeg ville ha sagt takk og farvel på dagen!

Men nå som vi har barn, gjør bare tanken på å se de 50% av oppveksten meg helt svimmel!!! Jeg elsker barna, og for deres del er det verd å kjempe for...(??)

Eller??

Samtidig må jeg jo også påpeke at jeg fortsatt er glad i mannen min! Men jeg føler han har ødelagt oss, det trygge, stabile grunnlaget vi hadde bygt opp gjennom mange år...!

Så skulle gjerne hørt andres erfaringer på dette området.

Anonymous poster hash: 839c7...eaa

Står i samme situasjon.. Og min konklusjon er: noen klarer og komme over utroskap, andre ikke.

Det er slik jeg ser det.

Min mann har så klart gjort alt for å kunne bygge opp slt det vi hadde.. Men jeg klarer selv ikke helt og gi slipp. Jeg hater den kjerringa som han var med, fremdeles enn drøm og kunne kjøre over ho.. (Det blir med tanken)

Men likevel, det er sinne, frustrasjon og tankene kommer og går. Utrolig vanskelg.. Og jeg veit neimen ikke om jeg vil klare et år til med han. Jeg stoler rett og slett ikke på han mer. Det er noe jeg aldri kan gjøre fordi han sviktet meg noe så jævlig. Det er faktisk det jævligste jeg har opplevd!

Om ting ikke endrer seg om et år, så må jeg gå.. Det er hva jeg kommer til og gjøre. Jeg personlig veit ikke om jeg kan leve med det.

Anonymous poster hash: df266...c61

[AnonymBruker]

Takk for svar!

"Godt" å vite at man ikke er alene..

Ja hat overfor hun andre dama må jeg si at jeg også har...men har nå (endelig) innsett at det er HAN som har skuffet meg, og at det er han jeg evt skal han et samliv videre med..

Kan jeg spørre hvor lenge siden du opplevde utroskapen?

For min del er det som sagt over et år siden, og jeg sliter ennå.. Sorgen HAR blitt mindre, men jeg ønsker at den skal gå helt bort!!

Mener å ha hørt at det kan ta opptil 2 år, før man kommer seg videre, men derfor meg at det vil vare lengre pga han enda jobber med vedkommende!!

Mulig je gir har 1 år til... Men blir det ikke bedre, så må også jeg forlate han...

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 839c7...eaa

[AnonymBruker]

Takk for svar!

"Godt" å vite at man ikke er alene..

Ja hat overfor hun andre dama må jeg si at jeg også har...men har nå (endelig) innsett at det er HAN som har skuffet meg, og at det er han jeg evt skal han et samliv videre med..

Kan jeg spørre hvor lenge siden du opplevde utroskapen?

For min del er det som sagt over et år siden, og jeg sliter ennå.. Sorgen HAR blitt mindre, men jeg ønsker at den skal gå helt bort!!

Mener å ha hørt at det kan ta opptil 2 år, før man kommer seg videre, men derfor meg at det vil vare lengre pga han enda jobber med vedkommende!!

Mulig je gir har 1 år til... Men blir det ikke bedre, så må også jeg forlate han...

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 839c7...eaa

7 mnd siden her.. Så klart er det han som får det, men saken var at hun kjente meg!!

"Fort gjort å snuble i veikanten"

Altså, om drt skal gå 2 år, så er ikke jeg sammen med han. Har på mange måter sakt toppen 1,5 år.. Drt er hvis ting går bra i utganspunktet men at tanker tar meg igjen.. Ds må faktisk mitt liv gå videre

Jeg hsr på mange m

Anonymous poster hash: df266...c61

[AnonymBruker]

7 mnd siden her.. Så klart er det han som får det, men saken var at hun kjente meg!!

"Fort gjort å snuble i veikanten"

Altså, om drt skal gå 2 år, så er ikke jeg sammen med han. Har på mange måter sakt toppen 1,5 år.. Drt er hvis ting går bra i utganspunktet men at tanker tar meg igjen.. Ds må faktisk mitt liv gå videre

Jeg hsr på mange m

Anonymous poster hash: df266...c61

Kom litt kjapt borti her

Har på mange måter forstått at enn aldri kan stole på noen så mye som jeg har gjort. Det har skadet meg så jævlig.. Og nekter dette her en gang til!

Men som sakt, noen klarer og komme seg gjennom, andre ikke! Jeg tror faktisk jeg er den som ikke klarer det. Det har vært helt forferdelig vondt :/

Ting er bedre, men totalt sett har det slitet meg psykis pga tankekjør!

Jeg veit noen ganger ikke hva som er værst, den som bedrar, eller den som er bedratt.!

Anonymous poster hash: df266...c61

[Savannah87]

Å tilgi utroskap er veldig vanskelig og noe jeg ikke klarte med min eks samboer.

Hvis han vært utro en gang, så kan han lett gjøre det igjen. Nå var ikke dette bare et engangs tilfelle heller. Han hadde hatt en dame på si i noen måneder. Sviket ble for stort for meg og all tillit jeg hadde til han forsvant ut av vinduet.

Det er sikkert de som har klart å tilgi utroskap, men i mitt tilfelle var det umulig.

[Zienna]

Både du og mannen din må ha vilje til å komme videre. Ikke for barnas eller andres skyld, men for at dere ønsker å være sammen. Det tar tid å bygge opp tillit, omtrent som da man møttes og ikke hverandre så godt.

For noen forhold kan utroskap være en vekker som kan knytte dere nærmere sammen enn før. Han vet nå hva han risikerer å miste, og du tar han sikkert ikke som en selvfølge. Om dere begge har samme mål nå, kan det gå bra.

Faren er at du blir mistenksom og sjalu, og forventer at han skal være ydmyk for evig og alltid. Å tilgi innebærer å makte å legge bak.

Få lever i forhold som aldri opplever kriser. Å tro noe annet er naivt.

[AnonymBruker]

7 mnd siden her.. Så klart er det han som får det, men saken var at hun kjente meg!!

"Fort gjort å snuble i veikanten"

Altså, om drt skal gå 2 år, så er ikke jeg sammen med han. Har på mange måter sakt toppen 1,5 år.. Drt er hvis ting går bra i utganspunktet men at tanker tar meg igjen.. Ds må faktisk mitt liv gå videre

Jeg hsr på mange m

Anonymous poster hash: df266...c61

(ikke ts)

Kjipt å høre om situasjonen din. Og TS sin. Og utroskap generelt. Det er kanskje enklest å gi dama skylda, men det var jo ikke hun som var utro, det var mannen din (og TS sin mann). Man kan nok spørre hvor i all verden moralen til disse kvinnene ligger, men det er faktisk ikke noe man kan gjøre noe med. Og med tanke på at du ønsker å kjøre over dama, håper jeg du kun har tanker om. Du vil ikke ende opp i fengsel for å tilfredsstille hevnbehov.

Og til TS, jeg vet ikke hva jeg kan si for å gjøre ting bedre, men tenk litt på dette: de kvinnene/mennene som opplever utroskap, kan faktisk (i mange tilfeller) få Post-traumatisk-stress-syndrom fordi det er en så jævlig påkjenning. Vil du virkelig utsette barna dine for dette? Den grusomme depresjonen som følger av utroskap?

Ei venninne av meg opplevde utroskap, og hun ble mildt sagt "ko-ko" i ettertid. Hun utagerte over den minste lille ting, klikket i vinkler bare man sa noe galt, og hun ble rett og slett ikke helt seg selv på mange, mange måneder etter det skjedde... Det er så altoppslukende, og man blir gående og tenke på "hva gjorde jeg galt?" når man egentlig aldri gjorde noe galt i utgangspunktet.

Lykke til, ønsker deg alt godt!

Anonymous poster hash: 8a32a...fe2

[AnonymBruker]

(ikke ts)

Kjipt å høre om situasjonen din. Og TS sin. Og utroskap generelt. Det er kanskje enklest å gi dama skylda, men det var jo ikke hun som var utro, det var mannen din (og TS sin mann). Man kan nok spørre hvor i all verden moralen til disse kvinnene ligger, men det er faktisk ikke noe man kan gjøre noe med. Og med tanke på at du ønsker å kjøre over dama, håper jeg du kun har tanker om. Du vil ikke ende opp i fengsel for å tilfredsstille hevnbehov.

Og til TS, jeg vet ikke hva jeg kan si for å gjøre ting bedre, men tenk litt på dette: de kvinnene/mennene som opplever utroskap, kan faktisk (i mange tilfeller) få Post-traumatisk-stress-syndrom fordi det er en så jævlig påkjenning. Vil du virkelig utsette barna dine for dette? Den grusomme depresjonen som følger av utroskap?

Ei venninne av meg opplevde utroskap, og hun ble mildt sagt "ko-ko" i ettertid. Hun utagerte over den minste lille ting, klikket i vinkler bare man sa noe galt, og hun ble rett og slett ikke helt seg selv på mange, mange måneder etter det skjedde... Det er så altoppslukende, og man blir gående og tenke på "hva gjorde jeg galt?" når man egentlig aldri gjorde noe galt i utgangspunktet.

Lykke til, ønsker deg alt godt!

Anonymous poster hash: 8a32a...fe2

Bare slik at det blir korekt her så må du faktisk lese også "blir med tanken"

Regner jeg ikke er den eneste som har slike tanker.. Og slik blir det når enn står med dt. Og jeg er definetivt enig med at parten som er i forhold skal ta ansvaret.. Men noen ganger er man i en kjip situasjon og ds blir tankene som dem blir

Anonymous poster hash: df266...c61

[AnonymBruker]

Veldig mange som har en utro mann. Men jeg tenker som så at hvis de var utro så var dere antageligvis en del av problemet og det er ikke alltid det er sexen mennene er ute etter med et skrik etter at vi skal lytte og ikke være så egoistiske og selvsentrerte. Just my 2 coins

Anonymous poster hash: 231af...d7b

[AnonymBruker]

Mannen min var emosjonelt og økonomisk utro i flere år før jeg oppdaget det for 2.5 år siden. Fortsatt vondt. Jeg er sammen med ham fordi jeg nekter å ofre tid m ungene mine fordi han er en idiot.

Kommer aldri til å stole på ham igjen. Han sier han elsker meg men det tror jeg ikke på.

Tror dessverre ikke at man ka n komme over utroskap.

Anonymous poster hash: e51b8...f0c

[AnonymBruker]

Huff!

Må bare få si at jeg setter pris på alle svar som kommer her! Og til dere i samme situasjon som meg, sender jeg en stor klem!

Utroskap (slik jeg ser det, og slik det var i vårt tilfelle), var mye forårsaket at vi slet som par i utgangspunktet! Sexen var aldri problemet, men mange forventinger, skuffelser, og mangel på god kommunikasjon, var store problemer.. Så i mitt tilfelle kan jeg (faktisk?) forstå at han var utro! Jeg kan aldri respekter det, men hadde det vært et annet par og jeg måtte se objektivt på det, så ser jeg forløpet...

Men som sagt kan jeg aldri respektere valget han tok! Og det er HAN jeg er sint på! MEN hun som han var sammen med viste godt at han var gift og hvem jeg var og at vi hadde små barn, så jeg har FULL FORSTÅELSE for deg som ønsker "den andre kvinnen" like mye smerte som hun (og han!!) påførte deg!

Og til deg som heller ikke orker å ofte tid sammen med barna pga mannen har vært en egoistisk drittsekk, så har du åsså min fulle forståelse! Jeg har det på akkurat samme måte! Kjærligheten min overfor barna mine er så mye høyere enn forakten over min manns handlinger!

Og kanskje, Kaaanskje, vil vi klare å redde forholdet, tilliten, respekten! Men for meg er det en lang vei igjen dit!! Men akkurat nå i skrivende øyeblikk er jeg optimistisk, og tenker at jeg faktisk har kommet veeeldi langt allerede i forhold til hvor jeg "var i fjor"!

Hilsen TS!

Anonymous poster hash: 839c7...eaa

[AnonymBruker]

Rart dem ønsker og rydde opp i problemer etter de har påført enn annen lidelse i forholdet. Jeg veit sannelig ikke hvorfor mange ganger. Og det kan enn vel lure på..

Anonymous poster hash: df266...c61

[AnonymBruker]

Nyskilt her, og barn i bildet.

JEG var utro mot min mann. Da hadde forholdet vært skakkkjørt noen år alerede....

Fikk smaken på det, og syns selv det gikk greit...ingen dårlig samvittighet. Men etter en stund, ble det ikke greit lengre.

Fikk sagt det til han.

Det var grusomt, han gråt som et barn.....og jeg angret noe forferdelig!

Vi gikk i terapi...for ungenes skyld-holdt vi sammen en stund til. Men det ble ALDRI det samme!

Jeg merket også at jeg ble en smule lysten på å sjekke markedet igjen, og da bare viste jeg at dette ikke gikk mer. Jeg brydde meg nok ikke nok om han?!

Notorisk UTRO kanskje?? Men din var utro engang, jeg hadde gitt han sjansen....parterapi?

Funnet meg en n y nå, elsker han så høyt. Og ser det enda tydligere hvor stygg jeg var mot x.

ANGRER!

Angrer angrer angrer.....ungene er de uskyldige oppi altsammen. Jeg skulle ønske vi hadde tatt tak i ting, før jeg gikk så langt.

Skulle ønske ekteskapet holdt....men jeg ødela det....tilgir aldri meg selv....

PRØV SÅ GODT DERE KAN FOR UNGENES SKYLD...værsåsnill....

Anonymous poster hash: eb20d...3ff

[AnonymBruker]

Synes det er helt tåpelig å holde sammen med en sånn fyr for barnas skyld.

Barn har det best når foreldrene har det godt. Det er ofte på hver sin kant!

En ting er sikkert, skal du gå videre med han, så må du akseptere at utroskapen skjedde. Den kan ikke fortsette å være noe som dukker opp i hodet ditt hver gang ting ikke er så greit.

Anonymous poster hash: 62374...f9f

[Havbris]

Skaff dere hjelp på et familievernkontor, eller du kan skaffe deg hjelp der alene. Jeg gikk i samtaler alene ett år etter utroskapen og det var godt å ha et sted der jeg kunne få kanalisert restaggresjon og restfortvilelse. Hvis du skal lykkes i forsøket på å komme deg videre må du på ett eller annet tidspunkt gi slipp på behovet for å bruke utroskapen mot ham og sette en strek. Du kan ikke straffe han for alltid hvis dere skal ha en fremtid sammen.

Å tilgi, er ikke det samme som å akseptere den krenkelsen du har blitt utsatt for - tilgivelse kan også handle om å sette deg selv fri fra det "fengselet" du har blitt fanget i, og det kan også innebære at du må gi fra deg "retten" til å bruke det mot han.

Mannen min og jeg brukte masse tid på å snakke sammen, jeg fikk all tid og rom til å snakke meg ferdig og det har vært en lang og krevende prosess, som faktisk tilførte forholdet mye og vi har det i dag veldig bra sammen. Men utgangspunktet var et gjensidig ønske om å få til samlivet igjen. Og jeg er ikke sikker på om du stiller med samme utgangspunkt.

Det virker som du mer enn gjerne hadde levd uten denne mannen nå, - hadde det ikke vært for barna. Og da er grunnlaget ditt ganske annerledes enn om du ønsket å fortsette forholdet fordi det var verdt å kjempe for. Om du føler deg ferdig med denne mannen, er jeg redd du ikke kommer deg videre i forholdet når det kun er barna som gjør at du blir.

Snakke med en familie- eller samlivsterapeut.

[Gjest Malanthor]

Å være utro en gang er ikke nødvendigvis the end of the world.

Innse at det er mye rart som foregår oppi hodet på mennesker, og at ingen av oss er feilfri.

Når det er sagt så er utroskap fullstendig uakseptabelt, men et eneste tilfelle foreks i fylla kunne jeg tilgitt.

Derimot hvis man har holdt på bak noens rygg i flere måneder så kan man dra til helvete.

Jeg tror at det er viktig at du forstår hvorfor han gjorde det, at du forstår de underliggende årsakene og at du forstår hvorfor han ikke kommer til å gjøre det igjen. Hvis han ikke kan gi deg noen gode grunner til at det ikke kommer til å skje igjen... vel...

Lykke til!