Veien til en familie på fire <3

[~ Angel ~]

Da er jeg 5+5 i dag (uke 6?? )

Det er merkelig hvor mye man faktisk tror man kan fra tidligere svangerskap, men så har man egentlig glemt nesten alt

I går slet jeg med kvalme og dagen i dag var dessverre ikke bedre. Gikk på jobb i dag og plutselig ble formen forferdelig. Jeg kaster ikke opp, men har klump i halsen og er kvalm og får vondt i hodet..

Hadde kun litt irritabel kvalme forrige gang og håper jeg slipper unna mye kvalme og oppkast denne gangen også.

Ellers er jeg ustanselig trøtt og sliten og skjønner ikke hvordan vi skal klare å holde dette hemmelig for alle i 6 uker til

Dersom formen holder seg slik den er nå så kommer jo folk til å skjønne det rimelig fort.. Så vi får se...

I dag skal jeg på første legekontroll Forhåpentligvis får jeg høre hjerterytmen med doppler, men usikker om de gjør det så tidlig... Er uansett veldig spent

[Frøkenanonym]

Hjertet starter vel å slå rundt uke 6, så tror ikke de hører etter hjertelyd så tidlig desverre min jordmor var skeptisk til å gjøre det i uke 15!! Men kjekt å dra på kontroll uansett det er kjempevanskelig å holde det hemmelig.. De neste 6 ukene er kjæææmpetrege! Håper du har noe å få tiden til å fly med

[~ Angel ~]

Han hørte ikke etter hjerte i dag, men forventet ikke det heller. Vi skal ha tidlig ultralyd så vi får vente til da
Har jobb og familie å få tiden til å fly med, men det blir vanskelig uansett!

[~ Angel ~]

Da er jeg i uke 11 i dag :D Heldigvis går tiden fortere nå enn tidligere.

 

Jeg sliter med å skjønne at nummer 2 er på vei. Jeg klarer ikke glede meg skikkelig over det og jeg er usikker på hvorfor. Det gjør litt vondt.

På fredag skal vi på ultralyd og jeg regner med det blir en "vekker" å se og høre babyen som forhåpentligvis er frisk og sunn

 

Lurer på om det kan være fordi vi fortsatt er i samme situasjon nå som med storesøster i familien. Jeg føler kanskje vi står litt stille i alt annet enn utviklingen i forholdet vårt og i familieforhold.

Vi leier fortsatt hus, men er på jakt etter eget. Mannen har samme jobb, men ønsker ny. Jeg har fortsatt ikke fast jobb, men er ferdig med utdannelse, likevel, ingenting å gå tilbake til etter permisjon.

 

Og hvordan blir det når vi får 2? Vil storesøster føle jeg elsker henne uendelig og like mye fortsatt, selv om jeg må prioritere minsten når h*n kommer?

Det er mye å tenke på, men jeg er spent og jeg gleder meg til å fortelle det til de rundt oss utenom familien, da tror jeg det blir mer virkelig

 

Jeg har også vært en del dårlig og usannsynlig sliten, så det har kanskje vært med å hatt en demper, men håper det er på retur og gleden over frøet i magen blir mer glede enn bekymringer snart

[Frøkenanonym]

Kjekt å høre fra deg i gjen Blir spennende med UL på fredag da Jeg har ingen erfarings som andregangs, men virker som om mange ikke gleder seg like mye fordi det er "kjent" hvordan dette fungerer? Alt nytt er jo mest spennende første gangen! For min del kan jeg si at det er først nå det begynner å demre at jeg skal ha et barn. Selv om vogna har stått her et par uker, jenta sparker mye hver dag og kulen er umiskjennelig. Følelsene får komme når de kommer