Vi har mistet et familiemedlem.

[Tøytigern]

Jeg vet ikke om det passer inn her, under "Vi som sørger."

Men det føles som sorg for oss.

Min kjære gråter og klarer ikke å stoppe, selv om hun synes hun burde.

Jeg føler meg bare veldig, veldig trøtt og sliten og helt tom.

Vår kjære lille hund, Baron, døde fra oss i dag etter å ha blitt truffet av en bil.

Vi var så glade i han. Jeg kommer til å savne å gå tur.

Endret 9. desember 2014 av Tøytigern

[ninuska_]

[Gjest paramount]

Min dypeste medfølelse....

[wintergirl]

Får min medfølelse også

[Frk.K]

[Tøytigern]

Takk for vennlige tilbakemeldinger.

I går gikk jeg tur uten hunden, bare fordi jeg gjerne ville ut.

Jeg syns det var litt hjelp i å gå runden "vår" og la det synke litt inn hvordan det skal bli når som han er borte.

Jeg ruslet runden og syns det var litt underlig at han ikke var der. Ingen vilter hund som jogget rundt.

Men jeg ble ganske mye roligere av det. Det ble enklere å akseptere, etterpå.

Men jeg tenkte endel på om det er noe jeg bør ha gjort annerledes, sånn at vi ikke hadde mistet han.

Han så en sjanse til å sprinte ut døra, forbi kona og løp nedover oppkjørselen på oppdagelsesferd.

Hun ropte jo på han og forventet at han skulle snu og komme tilbake.

Men så hørte vi plutselig bråbremsing og så var det veldig, veldig stille...

Vi løp bort for å se, og da var sjåføren på vei ut av bilen og vår hund lå ubevegelig.

Da vi kom til vetrinær fikk vi beskjed at man kunne forsøke å gi behandling og operasjon, men at hunden vår var alvorlig skadet. Vi vurderte om vi kunne si ja til mer omfattende behandling for økonomiens del, og tenkte gjennom hvem vi kunne kontakte for å få nok penger, mens de tok undersøkelser. Men så var neste beskjed at han hadde brudd i kraniet og en slags blødning i hjernehinnen, fant de ut og da ble det bestemt å ikke prøve noe mere. Fordi han hadde fått hodeskader som han ikke ville blitt frisk av.

Så da ble det bestemt å la han sovne for godt.

Kona holdt han underveis og klappet han. Da det var over satt jeg med hunden og klappet han lenge. Han hadde sånne fluffy ører, og de var forstatt like myke og varme så han virket levende.

Vi tok bilder av han.

Da vi kom hjem var kona helt i oppløsning. Mens jeg var bare fryktelig trøtt og sliten.

Men det hjalp som sagt å gå runden "vår" på ettermiddagen og bare være ute alene helt stille, der vi har pleid å gå.

I dag hadde jeg ikke lyst å gå ut igjen, men kona ville det så gjerne. Så vi har gått turen sammen.

Det blir en underlig jul, nå som vi ikke har hunden. Han skulle fått presang. Han er også på alle julekortene vi har fått lagd... Så det må vi forandre på.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Det er vel igrunnen ikke så mye mer å si. Bortsett fra at ingen av oss har lyst å ta vekk teppet hans, eller matskål og vannskål eller noe sånt. Vi syns liksom ikke vi vil ta vekk tingene hans. Det skal ikke bli som at han ikke har vært her.

[Hjertefisk]

Tusen gode tanker til dere! Håper julefreden gir dere rom til å pleie dere selv, sørge og finne varme i de gode stundene. <3

[Gjest paramount]

Takk for vennlige tilbakemeldinger.

I går gikk jeg tur uten hunden, bare fordi jeg gjerne ville ut.

Jeg syns det var litt hjelp i å gå runden "vår" og la det synke litt inn hvordan det skal bli når som han er borte.

Jeg ruslet runden og syns det var litt underlig at han ikke var der. Ingen vilter hund som jogget rundt.

Men jeg ble ganske mye roligere av det. Det ble enklere å akseptere, etterpå.

Men jeg tenkte endel på om det er noe jeg bør ha gjort annerledes, sånn at vi ikke hadde mistet han.

Han så en sjanse til å sprinte ut døra, forbi kona og løp nedover oppkjørselen på oppdagelsesferd.

Hun ropte jo på han og forventet at han skulle snu og komme tilbake.

Men så hørte vi plutselig bråbremsing og så var det veldig, veldig stille...

Vi løp bort for å se, og da var sjåføren på vei ut av bilen og vår hund lå ubevegelig.

Da vi kom til vetrinær fikk vi beskjed at man kunne forsøke å gi behandling og operasjon, men at hunden vår var alvorlig skadet. Vi vurderte om vi kunne si ja til mer omfattende behandling for økonomiens del, og tenkte gjennom hvem vi kunne kontakte for å få nok penger, mens de tok undersøkelser. Men så var neste beskjed at han hadde brudd i kraniet og en slags blødning i hjernehinnen, fant de ut og da ble det bestemt å ikke prøve noe mere. Fordi han hadde fått hodeskader som han ikke ville blitt frisk av.

Så da ble det bestemt å la han sovne for godt.

Kona holdt han underveis og klappet han. Da det var over satt jeg med hunden og klappet han lenge. Han hadde sånne fluffy ører, og de var forstatt like myke og varme så han virket levende.

Vi tok bilder av han.

Da vi kom hjem var kona helt i oppløsning. Mens jeg var bare fryktelig trøtt og sliten.

Men det hjalp som sagt å gå runden "vår" på ettermiddagen og bare være ute alene helt stille, der vi har pleid å gå.

I dag hadde jeg ikke lyst å gå ut igjen, men kona ville det så gjerne. Så vi har gått turen sammen.

Det blir en underlig jul, nå som vi ikke har hunden. Han skulle fått presang. Han er også på alle julekortene vi har fått lagd... Så det må vi forandre på.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Det er vel igrunnen ikke så mye mer å si. Bortsett fra at ingen av oss har lyst å ta vekk teppet hans, eller matskål og vannskål eller noe sånt. Vi syns liksom ikke vi vil ta vekk tingene hans. Det skal ikke bli som at han ikke har vært her.

[AnonymBruker]

Min dypeste, dypeste medfølelse. Mistet selv min første hund i en påkjørsel for et par år siden.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver om tapet.

Så jeg kondolerer. Det blir lettere etterhvert.

Ta godt vare på hverandre!

Anonymous poster hash: 79df2...93a

[Sugerøret]

Uff kondolerer..miste et dyr er vondt.

[Kittykat]

Det er vondt og trist å miste noen, selv om det "bare" er et dyr. Har selv mistet den ene katten min for en del år siden og det er like vondt i dag som det var da når jeg tenker på han, men man lærer seg å leve med sorgen. Det blir lettere etterhvert, og jeg håper virkelig at dere kan likevel ha en fin jul til tross for det som har skjedd. Min aller dypeste medfølesle

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg med tårer som drypper ned kinna mine. Jeg elsker hunden min over alt på denne jord.

Anonymous poster hash: 4e6c3...906

[AnonymBruker]

Trist å lese!

Ta dere tid.. Dere trenger ikke å ta vekk matskål, teppe osv før dere er klare for det.

Jeg synes forresten ikke dere trenger å forandre julekortene.. Det er jo ikke lenge til jul, og det var disse dere hadde laget klart. Synes det høres veldig fint ut jeg.

Men jeg tenkte endel på om det er noe jeg bør ha gjort annerledes, sånn at vi ikke hadde mistet han.

Sånn tenkte jeg da katten min ble påkjørt og. Han var ute, mens jeg skulle gjøre noen ærender i byen. På vei hjem ble jeg sittende i kø en stund, pga. trafikkulykke. Etter hvert ble det omkjøring, så jeg kom hjem mye senere enn planlagt. Jeg tenkte "Hvis jeg bare hadde holdt han inne i stedet..", "Hvis jeg bare hadde kjørt hjemover noen minutter tidligere..", "Skulle ikke skaffet meg katt når jeg bor så nært veien" (selv om hovedveien er lite trafikkert og et godt stykke fra huset).

Tok litt tid før jeg slo meg til ro med at det ikke var noe jeg egentlig kunne gjort for å forhindre det. Hadde det ikke skjedd akkurat da det skjedde, ville det nok skjedd litt senere.

Anonymous poster hash: 80ad8...a9e

[minister-mio]

ta vare på hverandre

[Capricorn]

Så klart dette er sorg i aller høyeste grad! Det er vondt som faen å miste et dyr.

Det blir bedre Tøytigern

[Birdo]

Uff, nå fikk jeg veldig vondt. Hunden min får en ekstra god klem i senga i natt..

Syns ikke dere skal bytte julekortene, selvom han er borte, så er han jo like mye familie syns jeg. Hva tingene hans angår, så tar dere bare tiden dere trenger. Jeg mistet katten min sommeren 2013, og skålene, kattedoen og klorebrettet hennes ble stående urørt i flere måneder før jeg klarte å få mannen til å ta det vekk. Jeg fant en ting som ho brukte ikke så lenge før ho gikk bort her om dagen, gråt i over en time etterpå. Høres kanskje teit ut, men de setter virkelig dype potespor i hjertene våre..

[Kristonia]

Min dypeste, dypeste medfølelse. Mistet selv min første hund i en påkjørsel for et par år siden.

Kjenner meg godt igjen i det du skriver om tapet.

Så jeg kondolerer. Det blir lettere etterhvert.

Ta godt vare på hverandre!

Å miste et dyr er som å miste et nært familiemedlemm.

De er der uansett om ting er bra eller dårlig. Di aviser ikke å dømmer ikke. Bare elsker en betingelsesløst tilbake..

Klem jeg elsker min hund!

Anonymous poster hash: 79df2...93a

Endret 17. desember 2014 av Kristonia

[Pinkee]

Tusen varme tanker til dere.

Opplevde det samme for en måned siden, bare at jeg hadde katt, som ble påkjørt. Måtte også ta den tunge avgjørelsen med den siste sprøyte. Men, likt deres lille hund, så hadde min pus store hodeskader, slik at det beste var å la han slippe. Er helt grusomt.

Håper dere får en fin jul på tross av dette

[Månespeil]

Stor klem!

Jeg har selv hund og vet hvilken kjærlighet man får.

Så heldig Baron var, som fikk bo hos dere som elsket han så høyt.

[Rainbow]

Det er klart det passer her! Jeg blir så frustrert av at man skal belastes ekstra av å være i dyp sorg og samtidig frykte at folk ikke skal ta det seriøst.

Jeg fikk tårer i øynene av å lese det du skriver, og vet hvor vanvittig knust jeg ville blitt..

Ta vekk ting når dere er klare, det kan stå noen måneder, det er en naturlig del av sorgprosessen. Jeg føler intenst med dere, ta vare på hverandre !!!