Brudd

[AnonymBruker]

Jeg vil egentlig ingenting med denne tråden, jeg må bare tømme meg litt.

Etter 5 år samboerskap, 6 år som kjærester, skal vi nå gå fra hverandre. Jeg er nå singel. Jeg vet ikke hvordan man er singel engang. Jeg har ikke vært singel siden mitt forrige liv. Jeg har levd et helt liv, som nå bare er forsvunnet.

Jeg føler jeg bare er her, jeg bare eksisterer. Jeg står opp om morgenen og prøver å jobbe litt, prøver å være effektiv. Vasker, støvsuger, tørker støv, bare for å holde meg opptatt. Jeg vet ingenting. Børstet jeg tennene i dag? Sov jeg i natt? Er jeg tørst? Når var sist jeg spiste?

Jeg tør ikke gå ut av leiligheten. Vil ikke møte mennesker, vil ikke måtte smile og være hyggelig, vil ikke se eller prate med noen. Er generelt bare redd for et blikk, i frykt for at jeg bryter totalt sammen. Jeg er også redd for å komme hjem igjen til en leilighet som står tom.

Han kommer hjem klokken halv 5 som vanlig. Han bor jo her fortsatt. Det er uvant at han kommer hjem, og ingen roper "HEI!" i glede. I stedet kommer han inn til meg, ser på meg med trist blikk også gråter vi.

Når stopper all gråtingen? Når stopper det å gjøre så inderlig vondt? Slutter det når vi er ferdig med å dele seng? Stopper det når han pakker alle tingene sine ned rett foran øynene på meg? Stopper det når jeg har lært meg å sette på kaffe om morgenen til èn person, og ikke to?

Jeg vet jo at i teorien, så blir det bedre når alle disse tingene er overstått. Men i praksis er saken en helt annen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når han drar. Det kommer til å være like vondt om tre dager, som i natt. I natt da jeg våknet, trodde et halvt sekund at ting var som de var, helt til jeg husket realiteten. Begynte å gråte. Han hørte meg og la seg inntil meg og trøstet meg.

Hva skjer om tre dager når han ikke er her og jeg begynner å gråte? Hva skjer når jeg trenger trøst? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å ta meg sammen, uten å ha min viktigste støttespiller og min alle beste bestevenn her med meg.

Jeg vet ikke hvordan andre opplever brudd. Jeg har aldri opplevd det, og trodde helt ærlig jeg aldri skulle gjøre det heller.

Hvem skal jeg ringe til nå? Sende melding til når jeg har sett ett morsomt bilde på Facebook? Hvem skal jeg lage middag til? Hvem skal jeg planlegge framtiden med? Hvordan skal jeg skru på tven? Hvordan skal jeg nå det som står øverst på kjøkkenet?

Jeg har aldri følt denne formen for smerte før.

Jeg trenger han, jeg elsker han så altfor høyt.

Anonymous poster hash: bcb1e...fb9

[PrinsesseNila]

[Gjest J22]

Jeg regner med at det er en grunn for at dere går ifra hverandre? Er dere begge enige eller er det han som vil det?

Det kommer til å gjøre vondt, jeg kan ikke si noe annet. Men uansett hvor vanskelig det er så blir det bedre med tiden.

Jeg lover. 💖

"For å komme over en avhengighet, må man bli avhengig av noe annet"

Dere er jo avhengige av hverandre, på en måte. Du er vant til å ha han der hver dag, vant til å være i et forhold.

Jeg har vært igjennom det selv og det er helt jævlig om du fortsatt vil være sammen med han, mens han ikke vil.

For du kan jo ikke gjøre noe annet enn å tilslutt sitte der å se han elske noen andre.

Du får prøve å tenke at alt skjer for en grunn. Hadde dere vært soulmates hadde det ikke blitt slutt.

Bli til den beste versjonen av deg selv! Kom deg ut, vær med venners gjør ting du ikke kunne gjøre mens du var med han.

Flørt, få opp selvtilliten din.

[Jolene]

Du skriver og formulerer deg på en slik måte at jeg virkelig kan ta og føle på smerten din. Derfor kommer jeg ikke til å komme med masse svada om "bli den beste av deg selv!" etc. Derimot vil jeg råde deg til følgende:

• Ikke vær hjemme når han pakker sammen sine saker.
• Når du skal hjem, ha noen der. Å komme til en tom leilighet som man har delt med noen, vel, da kan det være godt å ha noen der sammen med deg. En som kan trøste, en som kan se til at du spiser. Ikke vær redd for å trenge noen i denne perioden. Har du en mamma du har et nær forhold til, en god venn eller venninne - ring dem og forklar at du trenger noen.

Et brudd er aldri en lett prosesss, men det hjelper på å ha noen der mens det står på som verst. For det er de store tingene og de små tingene som gjør vondt der og da. For min del, da jeg gikk gjennom et samboerbrudd for noen år siden, hjalp det å gråte meg tom for tårer. Jeg gråt til jeg ikke hadde flere tårer igjen. Når jeg ikke følte jeg kunne gråte mer, da tok jeg tak i de tingene jeg hadde satt til side mens jeg gråt meg tom. For da gjør ikke alle tingene like vondt. I det minste så gråter man ikke over tingene, selv om det gjør vondt å plutselig skulle være alene om en hverdag man er vandt til å dele. Her er mine små triks når han har flyttet ut:

• Pakk vekk alle ting som minner deg om han. Genseren han likte deg så godt i? Pakk den vekk. Du trenger ikke å kvitte deg med tingene, men ta de heller frem når du føler deg litt mer ovenpå igjen.
• Vandt med å lage kaffe for to? Nå har du kaffe til deg+kaffe i en termokopp til senere.
• Vandt med å lage middag for to? Nå har du deilig restemat til en dag du ikke orker eller gidder å lage middag.
• Var det noe mat du likte å lage, men han ikke var så glad i? Lag deg slike retter.
• Vandt med å sove sammen med noen? Ha en stor teddybjørn i senga. Da føles ikke sengen like tom lengre.

Uansett, så føler jeg inderlig med deg. Et brudd er aldri lett, spesielt dersom den ene vil ut og den andre ikke ønsker dette. Sender over en stooot klem til deg

[AnonymBruker]

Dere er så veldig snille og gode Jeg får bare vente et par dager før jeg prøver å ta meg sammen litt. I dag skal jeg i hvert fall prøve å komme meg på trening og få trent ut litt følelser.

Anonymous poster hash: bcb1e...fb9

[Jolene]

Dere er så veldig snille og gode Jeg får bare vente et par dager før jeg prøver å ta meg sammen litt. I dag skal jeg i hvert fall prøve å komme meg på trening og få trent ut litt følelser.

Anonymous poster hash: bcb1e...fb9

Kos deg masse på trening!

[_LanciA_]

Jeg vil egentlig ingenting med denne tråden, jeg må bare tømme meg litt. Etter 5 år samboerskap, 6 år som kjærester, skal vi nå gå fra hverandre. Jeg er nå singel. Jeg vet ikke hvordan man er singel engang. Jeg har ikke vært singel siden mitt forrige liv. Jeg har levd et helt liv, som nå bare er forsvunnet. Jeg føler jeg bare er her, jeg bare eksisterer. Jeg står opp om morgenen og prøver å jobbe litt, prøver å være effektiv. Vasker, støvsuger, tørker støv, bare for å holde meg opptatt. Jeg vet ingenting. Børstet jeg tennene i dag? Sov jeg i natt? Er jeg tørst? Når var sist jeg spiste?Jeg tør ikke gå ut av leiligheten. Vil ikke møte mennesker, vil ikke måtte smile og være hyggelig, vil ikke se eller prate med noen. Er generelt bare redd for et blikk, i frykt for at jeg bryter totalt sammen. Jeg er også redd for å komme hjem igjen til en leilighet som står tom.Han kommer hjem klokken halv 5 som vanlig. Han bor jo her fortsatt. Det er uvant at han kommer hjem, og ingen roper "HEI!" i glede. I stedet kommer han inn til meg, ser på meg med trist blikk også gråter vi.Når stopper all gråtingen? Når stopper det å gjøre så inderlig vondt? Slutter det når vi er ferdig med å dele seng? Stopper det når han pakker alle tingene sine ned rett foran øynene på meg? Stopper det når jeg har lært meg å sette på kaffe om morgenen til èn person, og ikke to?Jeg vet jo at i teorien, så blir det bedre når alle disse tingene er overstått. Men i praksis er saken en helt annen. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre når han drar. Det kommer til å være like vondt om tre dager, som i natt. I natt da jeg våknet, trodde et halvt sekund at ting var som de var, helt til jeg husket realiteten. Begynte å gråte. Han hørte meg og la seg inntil meg og trøstet meg. Hva skjer om tre dager når han ikke er her og jeg begynner å gråte? Hva skjer når jeg trenger trøst? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å ta meg sammen, uten å ha min viktigste støttespiller og min alle beste bestevenn her med meg. Jeg vet ikke hvordan andre opplever brudd. Jeg har aldri opplevd det, og trodde helt ærlig jeg aldri skulle gjøre det heller.Hvem skal jeg ringe til nå? Sende melding til når jeg har sett ett morsomt bilde på Facebook? Hvem skal jeg lage middag til? Hvem skal jeg planlegge framtiden med? Hvordan skal jeg skru på tven? Hvordan skal jeg nå det som står øverst på kjøkkenet? Jeg har aldri følt denne formen for smerte før.Jeg trenger han, jeg elsker han så altfor høyt. Anonymous poster hash: bcb1e...fb9

Kjenner tårene bare triller når jeg leser dette.

Utrolig godt skrevet.

Jeg er i akkurat somme sitasjonen.

Borsett fra at jeg måtte flytte ut.

Han hater meg sier han.

Har forsatt alle tingene hjemme i huse vårt.

Men det er urolig tøfft.

Helt for j....!

Vi har vært sammen i 15 år.

Og det føles som å miste en kjæreste og sin bestevenn.

Det føles så utrolig tom.

Og alle spørsmålene tårner seg opp nå som det ikke lenger noe vi, men bare jeg.

Jeg trodde heller aldri jeg skulle oppleve dette. Trodde han var mitt livs kjærlighet. Jeg er tydeligvis ikke hans.

Stor trøsteklem til deg.

[AnonymBruker]

Kjære deg,

Jeg er så lei meg for det du må oppleve nå...Jeg kjente meg skikkelig igjen da jeg leste innlegget ditt.

Jeg er midt oppe i et brudd etter mange år med samboerskap selv og nå flytter vi fra hverandre...Det var han som forlot meg, selv om jeg ville gjøre alt for at vi skulle holde sammen. Jeg vet at den egentlige grunnen til at han gikk var at han hadde mistet følelsene for meg og at han hadde fått en unaturlig høy selvtillit etter at jeg ba han om å ikke gå..

Jeg tenker å gjøre følgende i 2015:

1. Finne nytt sted å bo

2. Være mye sammen med venner

3. Trene regelmessig og spise sunt

4. Si ja til (nesten) alt som folk inviterer deg med på

5. DATE uten noen forpliktelse

6. Gå mye turer i skog og mark

7. Pakke ned alle bilder og ting som minner om forholdet

8. Finn en hobby

Selv om våre liv stopper opp, så går jo verden videre rundt oss. Vi må bare prøve å fortsette å leve og ta en dag av gangen.

Plutselig en dag kan det hende han ringer og angrer- og da får man selv se om man kan tilgi. I mellomtiden må man jo bare reise seg og se fremover: Hvis han var den rette vil han komme tilbake. Hvis ikke, var han kanskje aldri den rette. -Men plutselig vil man treffe den virkelig rette for deg der ute!

Lykke til:)! Jeg følger med denne tråden videre...

Anonymous poster hash: 53f5c...4bf

[Jessica!]

Vil bare si at jeg føler så veldig med deg - og at jeg håper du har hatt nære og kjære rundt deg nå i denne tunge juletiden