Klarer ikke mer, sliten og lei

[AnonymBruker]

Jeg er 21 år, og har jobbet siden jeg var 16 år. Jeg begynner å merke at jeg ikke klarer mer å jobbe. Jeg er sliten, jeg er trøtt, jeg får hodepine (har migrene) med engang jeg begynner å anstrenge hjernen min litt. Jeg er generelt sliten og lei. Jeg vil også legge til at jeg er svært beskymret for fremtiden hvis jeg har det slik nå.

Er dere flere som meg der ute?

Anonymous poster hash: 43cde...7a3

[AnonymBruker]

Flaks at du bor i Norge, ellers hadde du vært screwed

Anonymous poster hash: 1c90b...73d

[Gjest Badabing]

Jeg er 21 år, og har jobbet siden jeg var 16 år. Jeg begynner å merke at jeg ikke klarer mer å jobbe. Jeg er sliten, jeg er trøtt, jeg får hodepine (har migrene) med engang jeg begynner å anstrenge hjernen min litt. Jeg er generelt sliten og lei. Jeg vil også legge til at jeg er svært beskymret for fremtiden hvis jeg har det slik nå.

Er dere flere som meg der ute?

Anonymous poster hash: 43cde...7a3

Har du noen ide om hvorfor du har det sånn? Hvordan er trivselen din på jobben? Har du et støttende arbeidsmiljø? Lærer du nye ting? Du må nesten se på årsakene, for det er jo ikke slik det skal være. Kan jo hende det f.eks. kan være lurt å ta utdanning og finne en ny jobb.

[AnonymBruker]

Jeg er 22år. Jeg har også jobbet siden jeg var 16år, har hatt to forskjellige arbeidsplasser. Den første jobben jeg hadde stortrivdes jeg i, og fikk gjerne mer energi når jeg hadde jobbet noen dager i uken, enn om jeg hadde ferie fra jobben.

Jeg måtte dessverre slutte for å konsentrere meg om skolen, samt at jeg skulle begynne som lærling et annet sted og ikke hadde mulighet til å kombinere de to jobbene.

Arbeidsplass nr to hvor jeg var lærling og så fulltidsansatt slet meg ut totalt. Jeg ble syk av å jobbe der, og orket absolutt ingenting etter jobb. I helgene hadde jeg mest lyst til å bare ligge på sofaen og ikke gjøre noe som helst, men heldigvis fikk kjæresten min dratt meg med ut på ting han visste fikk meg til å slappe av bedre enn på sofaen. Jeg har vært på arbiedsplass nr to i litt over 3 år, og nå er jeg ferdig. Nå er jeg frisk. Nå har jeg energi. Nå ser jeg lyst på fremtiden.

Dersom det er forhold på arbiedsplassen som sliter deg ut, ville jeg gått til legen og spurt om hvilke muligheter som finnes. Hvis arbeidsplassen gjør deg syk, så kan det være du får sykemelding med friskmelding til arbeidsformidling. Da blir man gjerne sykemeldt uten tillatelse til å søke nye jobber først (for å komme seg på beina igjen), og etter en periode så blir man friskmeldt til arbeidsformidling slik at man kan søke seg nye jobber. I det øyeblikket man blir friskmeldt for arbeidsformidling sier man opp jobben sin på dagen. Arbeidsgiver kan kreve at man jobber ut oppsigelsestiden, men da vil arbeidstilsynet, NAV og leger bli innblandet i arbeidsplassen og kontrollere alle kriker og kroker ved arbeidsplassen, og dette gjør at de aller færreste ønsker å få arbeidstakeren til å jobbe ut oppsigelsestiden. Man har deretter ca 3 mnd på å komme i ny jobb før NAV slutter å utbetale sykepenger.

Anonymous poster hash: a2db0...764

[Nicola]

Dessverre er jeg også i sånn slags situasjon . Jeg er leder men grav fra arbeidsgiver er så høyt og jeg gjør så mye feil at jeg orker ikke mer. Jeg er utslitt, ikke energi og er lei. Jeg er ikke tålmodig med barna mine og mannen min har sagt at han vurdere å dra fra meg. Jeg må finne en løsning, jeg kan ikke fortsette på denne måte. Men jeg kan ikke si opp, da får jeg ikke dagspenger fra nav. Jeg har ikke nok selvtillit lengere for å være positiv om meg selv for å finne en ny jobb.

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg er 21 år, og sliter også med migrene og daglig hodepine. Og jeg vet ikke, noen ganger tenker jeg at nå gir jeg opp, jeg klarer ikke mer, og er dødssliten, og har vondt daglig. Det ødlegger livet mitt. Jeg har også jobbet siden jeg var 16 år

Anonymous poster hash: 43cde...7a3

[AnonymBruker]

Hvis du mistrives sterkt der du jobber nå, ville jeg prøvd å finne noe annet nesten uansett. Om du går ned litt i lønn, for eksempel, er det verdt det hvis du trives bedre. Helt klart!

Hvis du ikke har lyst til å jobbe mer, uansett, ser det verre ut. Det er nok mange som egentlig ikke orker, men man er jo bare nødt. Men det er helt klart mulig at du kanskje vil trives mye bedre et annet sted. Søk, søk og søk, på alt du måtte finne. Lykke til!

Anonymous poster hash: 3dcbf...90d

[AnonymBruker]

Om du er så sliten at du har absolutt null energi så søk jobber så raskt som mulig. For om du går i bakken så blir det hardere å komme tilbake enn om man selv innser at man bør slutte mens leken ennå er god (eller hvertfall bra nok til at man ikke går totalt i veggen).

Anonymous poster hash: 5f42e...c4b

[AnonymBruker]

Dessverre er jeg også i sånn slags situasjon . Jeg er leder men grav fra arbeidsgiver er så høyt og jeg gjør så mye feil at jeg orker ikke mer. Jeg er utslitt, ikke energi og er lei. Jeg er ikke tålmodig med barna mine og mannen min har sagt at han vurdere å dra fra meg. Jeg må finne en løsning, jeg kan ikke fortsette på denne måte. Men jeg kan ikke si opp, da får jeg ikke dagspenger fra nav. Jeg har ikke nok selvtillit lengere for å være positiv om meg selv for å finne en ny jobb.

Som jeg skulle skrevet det selv.

Anonymous poster hash: 881c6...8a7

[Cowboy Lotte]

Greit at man blir litt lei i blant, men da er det mye bedre å ta en uke ferie/sykemelde, og heller komme sterkere tilbake neste gang. Man kan ikke drive å snylte på staten bare fordi man ikke orker å jobbe... Det er ødeleggende for de som faktisk betaler skatt og ønsker en pensjon som man kan leve av på gamle dager...

Endret 13. mars 2015 av Cowboy Lotte

[SecretDiamondF]

Jeg er 21 år, og har jobbet siden jeg var 16 år. Jeg begynner å merke at jeg ikke klarer mer å jobbe. Jeg er sliten, jeg er trøtt, jeg får hodepine (har migrene) med engang jeg begynner å anstrenge hjernen min litt. Jeg er generelt sliten og lei. Jeg vil også legge til at jeg er svært beskymret for fremtiden hvis jeg har det slik nå.

Er dere flere som meg der ute?

Anonymous poster hash: 43cde...7a3

Kjære deg.. Jeg føler med deg. Har slitt med angorafobi i 5 år, som har resultert i at jeg ikke kan gå ut blandt folk. Mistet gnisten, og mistet drømmene.. Jeg så absolutt ingen fremtid.. men jeg kjempet og gråt, kjempet og gråt... Men prøv å tenk på.. Hva er det egentlig som får deg til å smile, hva er det som får deg til å føle en liten god følelse i magen... Prøv å aksepter at du kan være sliten å lei, men ikke la den dra deg i kjelleren. Jeg vet kjære deg hvor umulig dette høres ut.. Jeg har vert der.. Å det er slett ikke lenge siden...

Jeg kaller det negative for styggen på ryggen.. Den vil ikke være der for alltid, for tilslutt klarer du å børste den vekk. Det kan virke helt fjærnt når du sitter midt oppi det.. Jeg vet.. For jeg har vert langt langt nede.. Langt nede.. Det viktigste av alt er at du kjemper.. Det vil seires tilslutt! Tro meg.. Jeg er på vei oppover nå.. Jeg begynte å grave etter lykke, selv om den ikke var der.. Jeg fant den litt og litt.. Og nå er jeg på vei oppover.. Ikke gi opp.. Snakk med noen som forstår deg..

Fantastisk at du deler dette med oss.. Det er et stort og viktig steg kjære deg!

Sender deg hauevis med kjærlighet og styrke