Hva har dere som er slanke komplekser for?

[Howl]

*slett*

Endret 20. desember 2016 av Howl

[Blablab]

Huden min, hadde endel kviser i tenårene. Nå er den helt normal, så har vel egentlig ikke komplekser for den lenger. Men kan fremdeles fortsatt føle meg penere i joggedress på Kiwi om huden min er pen, enn om jeg har pyntet meg og har et par kviser. Helt idiotisk

Om jeg kunne velge ville jeg gjerne hatt tykkere legger og håndledd, større rumpe og mindre spiss nese.

[AnonymBruker]

Jeg har komplekser for at jeg er for tynn (ribbeina stikker litt ut), og jeg klarer ikke gå opp i vekt uansett hvor mye jeg prøver..... Jeg ønsker faktisk å øke fettprosenten min, men det er klin umulig. Det har jeg kompekser for.. Jeg er over 180cm høy, og veier bare 64kg.. Vekta går oftere nedover enn oppover dessverre.......

Anonymous poster hash: f0674...b6d

[Viktualia]

Nei, det er ikke tull. Ta å les deg litt opp du DENNE kilden feks forklarer det jeg sier, men hva vet vel en lege...

HER er også en kilde som forklarer det samme. DETTE er riktignok et forum, men de sier altså også at synlige bulende blodårer har en sammenheng med lav fettprosent og trening. Joda, jeg har faktisk lest meg opp om emnet.

Du har tydeligvis ikke lest dine egne linker engang. Det står ikke et pip her om lavt kolesterol. Men igjen, om høy alder røyking, lite underhudsfett etc, i tiillegg til trening. Og flere sykdommer...

[FruHudson]

Jeg har komplekser for ikke-eksisterende, flat dvask rumpe og ellers dårlig fordeling av fett. Armene mine er kjempetynne, magen og låra har mye fett.

[AnonymBruker]

At jeg i det hele tatt er slank. Jeg føler jeg bør gremmes, gjemme meg og skamme meg.

Anonymous poster hash: 1654a...378

[AnonymBruker]

Jeg er 170 cm høy, og min normalvekt har siden puberteten ligget på rundt 50 kg. Nå er jeg 53, og det krevde en del innsats. På den ene siden liker jeg kroppen min veldig godt. Men det er fordi den er velfungerende, frisk og smidig. Dette veier tyngre enn skavankene mine.

For det første sier det seg selv at når man har lav fettprosent, blir ikke brystene så veldig store. Mine er akkurat litt mindre enn en håndfull. Jeg vurderte å ta silikon, men la planene fra meg. Dette er fordi brystene mine, på tross av størrelsen, ser ganske ålreite ut. De har ingen abnormaliteter. Og de er praktiske. Men jeg elsker store bryster, da *sukk*

Den lave vekten får også ansiktet mitt til å se litt dratt ut, og jeg ser kanskje eldre ut enn jeg er. Leppene mine skulle gjerne vært fyldigere, nesa skulle vært litt mindre potetaktig, det ene øret mitt stikker mer ut enn det andre, smilet mitt er noe usymmetrisk og tennene mine er ikke nydelige, de heller. Skal jeg først gå inn på skavanker, har jeg ufattelig mange. Kjønnsleppene mine er til og med litt lange. De er ikke så lange at det er et praktisk problem, men det er mulig at min vagina ikke er like vakker som den kunne vært med mindre kjønnslepper. Og huden min - herregud, der er det en slagsmark! Any whoo, en får verra som en er, om en ikkje vart som en sku... eller så kan man jo ta plastisk kirurgi.

Men for min del veier funksjon tyngre enn estetikk. Jeg prøver jo å se grei ut ellers, bruke litt sminke, kle meg anstendig osv. - og selv om plastisk kirurgi i dag er relativt trygt ift. tidligere, er jeg ikke villig til å utsette kroppen min for den risikoen. Brystene kan bli harde, brystene kan bli usymmetriske og de kan bli smertefulle. De trenger ikke bli det, men risikoen er der. Brystene mine er små, men de er myke, de er noen lunde symmetriske og de påfører meg ingen smerte. Slik tenker jeg også om nesa mi, lårene mine, huden min osv. Det som før var særtrekk, har nå blitt abnormaliteter, fordi alt skal fikses på og skjules, noe som innsnevrer mangfoldet. Dermed blir terskelen lavere for at folk tror de er unormale og at de må fikses på.

Anonymous poster hash: 16b71...e72

[Apocalypse]

For liten rumpe, for dvask kropp, for lite muskler, for blek, har en føflekk jeg misliker, for bred midje, for lite former, litt størrelsesforskjell på puppene, etc etc... Men jeg prøver å være fornøyd

[Gjest brutal_mann]

for lita rumpe, for små pupper, lite hofter og ting som er "sexy" (i mine øyne). for synlige blodårer. Trener jeg mye ser jeg ut som en mann på overkroppen

Ellers kunne jeg hatt mer glansfullt og fyldigere hår.

Dette synes jeg er et pluss! Spesielt på puppene har jeg en liten fetish for dette

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det finnes mennesker som er 100% fornøyd med slik de ser ut. De eneste jeg kan tenke meg som kanskje er det må være stammemennesker i urskoger og slikt. De har ikke det presset vi har for å se sånn eller slik ut. Men de har jo også skjønnhetsidealer...så hvem vet.

Det er sikkert flaut å være den med færrest ringer rundt halsen, minst underleppe, minst fargerike kroppsmaling, styggeste fjær, minst knokkel gjennom nesa eller den tynneste i stammen.

Skjønnhet handler i hovedsak om å vise frem rikdom og status. Det gjelder alle mennesker over hele verden, selv om idealet varierer veldig. Så skjønnhetstyranni er dessverre en helt naturlig ting.

Anonymous poster hash: 9c247...809

[Jolene]

Du har tydeligvis ikke lest dine egne linker engang. Det står ikke et pip her om lavt kolesterol. Men igjen, om høy alder røyking, lite underhudsfett etc, i tiillegg til trening. Og flere sykdommer...

Kolesterol har jeg skrevet om tidligere, så gidder ikke gjenta meg selv Nok avsporing fra oss nå

[plix]

Jeg er overvektig, 165 cm høy og 110 kg. Tenker ofte at alt hadde vært fint hvis jeg bare hadde kommet meg ned i normalvekt, da vil jeg ikke ha noen bekymringer for utseendet mer. Men det er vel ikke så enkelt, så derfor lurer jeg på hva dere som er normalvektige sliter med av tanker om egen kropp og utseende. Hva har dere komplekser for?

Anonymous poster hash: e04dc...4a1

Dette forandres ikke automatisk, så om du går ned i vekt eller forblir på vekten du er, så må det indre jobbes veldig med for å komme i en komfortabel sone rundt synet på egen kropp. Ønsker deg lykke til, håper du tar det på alvor

Selv har jeg akseptert kroppen min mer og mer, men det er likevel ting jeg har litt komplekser for. Magen og kroppsfasongen. Så derfor minner jeg meg selv ofte på at jeg har en kropp som fungerer, den er frisk, og retter fokus mot helheten

[Gjest Livmora]

Har en slank og normal kropp, men plages svært mye med cellulitter på rumpe og lår. Ellers har jeg komplekser for nesen min, brystvortene mine, strekkmerker og store ører.

Jeg forstår tanken om at alt vil bli bedre bare man kommer ned i vekt, men det fører kun til at andre komplekser stilles høyere igjen.

[Jolene]

Dette forandres ikke automatisk, så om du går ned i vekt eller forblir på vekten du er, så må det indre jobbes veldig med for å komme i en komfortabel sone rundt synet på egen kropp. Ønsker deg lykke til, håper du tar det på alvor

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg er 161 og veier 59 kg. Før så veide jeg 72 kg, som ble for mye for min kropp. Uansett så føler jeg meg fortsatt ikke tynn, føler jeg fortsatt har den samme kroppen som før. Så det du skriver om at man må jobbe med å bli komfortabel i egen kropp, jeg er hjertens enig!

[plix]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg er 161 og veier 59 kg. Før så veide jeg 72 kg, som ble for mye for min kropp. Uansett så føler jeg meg fortsatt ikke tynn, føler jeg fortsatt har den samme kroppen som før. Så det du skriver om at man må jobbe med å bli komfortabel i egen kropp, jeg er hjertens enig!

Og jeg kjenner meg igjen i dine tall, er selv 161-162 cm høy, og veier nå 57 kg. For noen år siden veide jeg 65kg, som heller ikke er mye. Men som du skriver, også det var en vekt som var for mye for min kropp. Da jeg gikk ned i vekt til 50kg følte jeg meg ukomfortabel og for tynn, selv om jeg fortsatt hadde mage. Ikke så jeg forskjell i speilet heller, så måtte jobbe mye for å bedre det indre. Gikk inn for å trene mer og spise mer, den prosessen tok 6 år.

Det indre er så viktig, og jeg er glad jeg innså at det er det indre som må på plass, for å kunne ignorere kommentarer eller blikk som kan vippe en av pinnen

Endret 6. desember 2014 av plix

[AnonymBruker]

Er høy og slank. Men har strekkmerker på lår og rumpe. Aldri gått fort opp eller ned i vekt. Alltid vare vært slank. Det har jeg komplekser for. Spesielt en gang jeg hadde på meg en litt kort shorts og ei dame i familien utbrøt sjokkert ; "Hæææ, har DU strekkmerker?!?!"....

Eh, ja. Man kan faktisk få det uten å være verken tykk eller ha født barn.

Anonymous poster hash: ddcd1...a4c

[AnonymBruker]

159 og 46 kg.

Har mange rare komplekser, og har sikkert et forvrengt syn på meg selv.

• Hodeformen min. Og hårfestet. Ser ikke så fint ut når jeg har hestehale.
• Bena mine. Leggene er litt for tykke i forhold til resten. Og så kan det noen ganger se ut som jeg er litt kalvbeint.
• Linjer ved siden av munnvikene. Synes det ser litt mandig ut.
• Litt for smale skuldre, og armer som aldri ser spesielt slanke ut.
• Fett som legger seg på selve magen, sånn at den aldri ser helt flat ut.
• Flere arr på ryggen og noen på beina.
• Hårvekst. Jeg har mørke hår som vokser for fort på de stedene man ikke vil ha.
• Begynner å få litt for mange grå hår.
• Tærne mine er skikkelig stygge.
• Ryggen.
• Overleppa kunne alltids ha vært litt fyldigere.
• Rumpa mi har dessverre blitt veldig mye dvaskere.
• Cellulitter på lår.

Og ja, analyserer man seg selv finner man så meget. Skjemmes nesten av å skrive ned dette, for jeg føler meg samtidig heldig for at jeg ble skapt slik jeg er, for det kunne alltids ha vært så mye verre.

Anonymous poster hash: 1043f...1ed

[Jolene]

Og jeg kjenner meg igjen i dine tall, er selv 161-162 cm høy, og veier nå 57 kg. For noen år siden veide jeg 65kg, som heller ikke er mye. Men som du skriver, også det var en vekt som var for mye for min kropp. Da jeg gikk ned i vekt til 50kg følte jeg meg ukomfortabel og for tynn, selv om jeg fortsatt hadde mage. Ikke så jeg forskjell i speilet heller, så måtte jobbe mye for å bedre det indre. Gikk inn for å trene mer og spise mer, den prosessen tok 6 år.

Det indre er så viktig, og jeg er glad jeg innså at det er det indre som må på plass, for å kunne ignorere kommentarer eller blikk som kan vippe en av pinnen

Takk som forstår Var nede på 55 kg, på meg var det virkelig IKKE pent. Fikk mye mindre pupper, rumpe og alt av bein stakk ut. Da følte jeg meg tynn, men så fortsatt ikke på meg selv som tynn. Jeg kan rasjonalisere, men ser meg fortsatt som hun som veide 72 kg i speilet. Det har blitt bedre, men det tar tid.

[AnonymBruker]

Samme som over. Glemte de skjeve tennene og de store kjønnsleppene..

..men jeg er i det minste ikke kjukk

Anonymous poster hash: 758ec...4ac

Bedre å være tjukk enn dum!

Anonymous poster hash: bbe81...c55

[AnonymBruker]

For tynn, for små pupper, har ikke hofter, for store føtter, for stor nese, masse kviser, flisete hår....

Anonymous poster hash: c27e6...0df