Mamma og pappa

[Gjest Tekola]

Jeg er nær med foreldrene mine, og sier mamma og pappa til dem, men snakker jeg med bekjente, kollegaer og lignende sier jeg "moren min", da jeg synes det høres barnslig ut å si "ja, det har mamma og" til legen f.eks.

Edit: to tanker i hodet som ikke snakket sammen, skrivefeil rettet opp!

Endret 3. desember 2014 av Tekola

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[Ruby_Tuesday]

Det var jo også noe å henge seg opp i.....

[Avalon]

Tråden er ryddet for personangrep.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Jeg kaller aldri foreldrene mine for mor og far, fordi det er hva jeg er vandt med å kaller farfar og farmor. Derfor går det i pappa/fattern/fadern og mamma/muttern/modern eventuelt sjølingan/opphavet/foreldrene ettersom hva jeg skal si om dem.

Anonymous poster hash: 86d1f...088

[AnonymBruker]

Jeg kaller aldri foreldrene mine for mor og far, fordi det er hva jeg er vandt med å kaller farfar og farmor. Derfor går det i pappa/fattern/fadern og mamma/muttern/modern eventuelt sjølingan/opphavet/foreldrene ettersom hva jeg skal si om dem.

Anonymous poster hash: 86d1f...088

Fra nord?

Anonymous poster hash: cc0be...fb4

[AnonymBruker]

Fra nord?

Anonymous poster hash: cc0be...fb4

Nei, langt i fra.

Anonymous poster hash: 86d1f...088

[AnonymBruker]

Nei, langt i fra.

Anonymous poster hash: 86d1f...088

Ok, bare vant til at de er de eneste som kaller besteforelder mor og far. =)

Anonymous poster hash: cc0be...fb4

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg synes det høres så teit ut når voksne folk, her er det snakk om kollegaer på rundt 30, omtaler foreldrene sine som mamma og pappa! "Jeg skal til mamma i dag", "Pappa sier at det er meldt regn", "Jeg må bare ringe til mamma" osv. Jeg er vant til at man bruker slik omtale sammen med familien og nære venner, ikke med andre voksne og på jobben? Jeg er så utrolig lei av å høre om mamma nå, hun dukker opp i annenhver setning hos enkelte. Ingen av oss andre har møtt mamma og vi er ikke sånn kjempeprivate på jobben heller. Moren min og faren min er da mer gangbart? Åh gud, mamma meg her og mamma meg der.

Anonymous poster hash: 34d8b...c6d

Jeg kommer til å kalle mamma for mamma, og pappa for pappa så lenge jeg lever!

[Sapientia]

mamma og pappa slutter da ikke å være mamma og pappa bare fordi jeg blir eldre!

Så ja, jeg kaller de mamma og pappa uansett hvilken sammenheng de blir nevnt i. Unntaket er når jeg samler de i et begrep og kaller de foreldra.

[AnonymBruker]

Jeg snakker om dem som moren min, faren min, foreldrene mine, mamma og pappa. Det avhenger av hvordan jeg bygger opp setningen ellers. Å unnlate å kalle dem mamma og pappa fordi du synes det er barnslig ser jeg ikke noe vits i.

Samme her. Det går litt omhverandre ut fra hva jeg sier og hvordan setningen er oppbygget.

Anonymous poster hash: 01ffa...678

[Missy1]

Jeg sier "moren min" og "faren min" når det er til noen som ikke kjenner de. Akkurat som jeg sier "mannen min" istedenfor navnet hans når jeg snakker med noen som ikke kjenner han.

Men jeg kan ikke forstå at det kan være såå irriterende at noen sier mamma og pappa. Jeg har aldri tenkt over hvordan andre voksne mennesker formulerer det.

[Gjest Mythic]

Jeg synes det høres så teit ut når voksne folk, her er det snakk om kollegaer på rundt 30, omtaler foreldrene sine som mamma og pappa! "Jeg skal til mamma i dag", "Pappa sier at det er meldt regn", "Jeg må bare ringe til mamma" osv. Jeg er vant til at man bruker slik omtale sammen med familien og nære venner, ikke med andre voksne og på jobben? Jeg er så utrolig lei av å høre om mamma nå, hun dukker opp i annenhver setning hos enkelte. Ingen av oss andre har møtt mamma og vi er ikke sånn kjempeprivate på jobben heller. Moren min og faren min er da mer gangbart? Åh gud, mamma meg her og mamma meg der.

Anonymous poster hash: 34d8b...c6d

Haha, jeg er snart 50 og sier mamma og pappa. Aldeles unaturlig å skulle kalle dem noe annet.

[super-s]

Jeg synes det høres rarere ut om noen konsekvent sier "moren min ditt, moren min datt", enn om de sier mamma og pappa.

[AnonymBruker]

Haha, jeg er snart 50 og sier mamma og pappa. Aldeles unaturlig å skulle kalle dem noe annet.

Så hvis du f eks blir stoppet på gaten og spurt hvor du er på vei, så sier du "Jeg skal til mamma"?

Anonymous poster hash: 34d8b...c6d

[Gjest Mythic]

Så hvis du f eks blir stoppet på gaten og spurt hvor du er på vei, så sier du "Jeg skal til mamma"?

Anonymous poster hash: 34d8b...c6d

Dessverre er begge mine foreldre døde, men jeg omtaler dem likevel som mamma og pappa. Ærlig talt, alt folk skal irritere seg over og henge seg opp i. Har du ikke noe bedre å bry hodet ditt med?

[AnonymBruker]

Så hvis du f eks blir stoppet på gaten og spurt hvor du er på vei, så sier du "Jeg skal til mamma"?

Anonymous poster hash: 34d8b...c6d

Ja.

Hvis det er en fremmed - hadde jeg ikke svart. Hadde det vært noen jeg kjenner hadde jeg sagt det ja.

Anonymous poster hash: 01ffa...678

[AnonymBruker]

Blir da litt dumt å si "jeg skal besøke Kari og Per, altså foreldrene mine idag"

Anonymous poster hash: e1070...347

[AnonymBruker]

Jeg reagerer mer på de som sier "moren min"/mammaen min" og "faren min"/"pappaen min"

Mamma/mor/pappa/far går helt fint, men er det virkelig nødvendig å påpeke min?

Anonymous poster hash: 615bd...1d0

[Gjest Ive Lina]

Jeg sier mor og far. Det har jeg alltid gjort. Hva de kalles har ingenting med hvilken nærhet man har til foreldrene, det har med dialekt og hva som er vanlig i oppveksten. Mine foreldre har stått meg veldig nært i alle år - så mor og far er en hedersbetegnelse for mitt vedkommende.

Mamma og pappa har jeg brukt til barna mine da de var små når jeg snakket om meg og mannen min. Men siden det er så vanlig å si mor og far her så har de aldri brukt mamma og pappa etter at de begynte å ta egne valg i språket sitt.

Om andre sier mamma og pappa reagerer jeg ikke på lenger - ser at det er mer og mer vanlig her og - spesielt blant yngre generasjoner. Men da jeg var ung så husker jeg at jeg stusset på en venninne av mor som kategorisk snakket om moren sin som mamma. Syntes det hørtes så utrolig barnslig ut For meg var det slik barn snakket.