Mammas venninne sliter enormt, hva kan hun gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg skriver på vegne av min mamma.

Hun har ei venninne på sin alder (alder 60+) som er i elendig forfatning og som sliter. Denne damen har samboer men de har ingen familie. Ingen av dem er i jobb. Mamma har vært hos henne på besøk og sier at det ser helt forferdelig ut der. Toalettet er ikke vasket på en god stund og har avføring "overalt". Huset generelt er ekstremt skittent og rotete (sånn type at mamma sa hun fikk sjokk og sa det begynte å ligne slikt man ser i programmet Syke samlere). Venninnen til mamma liker ikke å få besøk, og er veldig avvisende når mamma spør om hun kan komme på besøk.

Helsen til denne damen er også veldig dårlig. Hun har rast ned i vekt, spiser visstnok ikke skikkelig mat (noe hun selv sier), er ekstremt tungpustet og mye svimmel. Hun har ved ett par anledninger besvimt på butikken. Hun har også store søvnproblemer.

Den personlige hygienen virker også å være lagt på hylla.

Mamma tilbyr seg til å hente henne slik at de kan dra ut på cafe men dette vil hun ikke siden formen er så dårlig. Hun har også gitt uttrykk for at hun er lei maset om formen hennes og det å dra til lege fra folk rundt seg.

Min mamma føler seg litt maktesløs for hun ser en barndomsvenninne nærmest gå til grunne. Hun ringer til henne ca en gang i uken og tilbyr henne å komme på besøk, hente henne slik at de kan dra ut eller bare for å prate om hvordan hun har det.

Her er det jo tydligvis noe psykisk og kanskje fysisk problematikk som bør tas tak i tenker vi.

Nå har mamma ringt inn en bekymringsmelding til denne damens legekontor. Har de plikt til å følge opp denne? Eller kan dette bare ende i at ingenting blir gjort? Mamma føler hun har sveket venninnen sin men klarer ikke se på det som skjer. Ikke får hun hjelpe henne heller og venninnen tar ikke imot den hånden mamma strekker ut.

Hva kan man gjøre i en slik situasjon? Den virker å være veldig fortvilende.

Setter pris på råd!

Anonymous poster hash: 6d36f...f56

[AnonymBruker]

Man får vel ikke gjort så mye mer. Moren din har sagt fra til legen, samt prøvd å motivere venninnen til å komme seg ut og å søke hjelp. Antakelig er det noe psykisk, ja. Om det er en brå forandring fra tidligere, kan det også være snakk om demens.

Anonymous poster hash: 24328...c83

[AnonymBruker]

For det første, jeg skjønner frustrasjonen til moren din fordi jeg har et psykisk syk familiemedlem som også har hoarding problemer.

Men det er ingenting moren din kan gjøre. Absolutt ingen verdens ting. Personen velger å ikke oppsøke lege, og ønsker ikke hjelp av moren din til å rydde slik at hjemmet blir hygiensk. Det er kun den syke som endre på den situasjonen.

Forøvrig, så har vi også sendt bekymringsmelding til fastlegen om vår slektning som hoarder. Den ble henlagt. Verken pårørende eller psykiatrien kan hjelpe noen som ikke ønsker hjelp.

Anonymous poster hash: 1dcf0...ff2