Lei av å være sexsymbol

[AnonymBruker]

Virker jo som at du gjør selv at du får oppmerksomhet. Hadde du kanskje ikke brydd deg så mye om hvordan du ser ut så kanskje folk ikke hadde hivd seg over deg. Er forskjell på å ville se bra ut, enn å "jukse" seg pen for å få mer oppmerksomhet. Som man sår, høster man

Om man har problemer psykisk så er det ikke ting så veldig enkelt. Spesielt ikke når man er så ung som TS.

Om man sliter litt med seg selv så er det ikke uvanlig at man finner på litt av hvert for å få oppmerksomhet. Da må man snakke med noen.

Anonymous poster hash: 148df...86e

[Gjest Coolaid]

En utfordring til deg, ts:

Stå opp en morgen og gå ut av huset uten sminke og alt dildallet en hel dag. Ta kampen mot deg selv.

[AnonymBruker]

Du står jo her med makten om å forandre på hele omdømmet ditt helt aleine. Og problemet ligger her:

"Jeg bruker flere tusen i måneden på klær, tannbleking, falske øyevipper. Skaffet meg fake leg for å ta restylane i leppa. Jeg trener hver eneste dag for å opprettholde kroppen, og kaster opp om jeg mener jeg har spist for mye. Jeg har et sykt problem, og ingen ser det."

Hvis problemet ditt er at du er ei "knulle-dokke" så slutt å bruke flere tusen kroner på klær som former deg i det bildet. Slutt med falske øyevipper som også former deg videre mot det bildet, og slitt med restylane og det å kaste opp. Behold det sunne ved det selv som er normal trening, og slutt alt det andre som er overfladisk. Fokuser heller på skole en periode fremfor å måtte opprettholde det ryktene om deg bygger seg opp på.

Og ikke bry deg om de mannfolka for de tar alt som kryper på 2 bein og sier bæææ.

Anonymous poster hash: 09474...e13

[Christiania_Oslo]

Du graver jo din egen grav her da. Jeg sier ikke at du skal plutselig gå opp 30kg,slutte å sminke deg og dasse rundt i en joggebukse, men jeg leser utifra innlegget ditt at du bruker mye tid og penger på å se "perfekt"ut, hva med å roe ned littegranne? Behøver ikke å kle deg opp som en "knulledukke" kanskje du kan gjøre deg selv litt mer kjedelig? Ikke vær den alle forventer du skal være?

Kutt også gjerne kontakt med de overfladiske vennene dine, og skaff deg noen interesser eller hobbyer med likesinnede mennesker.

Og slutt å gå etter drittsekk gutter, det er ikke rart de er drittsekker når de pene jentene kaster seg etter dem.

[AnonymBruker]

Du graver jo din egen grav her da. Jeg sier ikke at du skal plutselig gå opp 30kg,slutte å sminke deg og dasse rundt i en joggebukse, men jeg leser utifra innlegget ditt at du bruker mye tid og penger på å se "perfekt"ut, hva med å roe ned littegranne? Behøver ikke å kle deg opp som en "knulledukke" kanskje du kan gjøre deg selv litt mer kjedelig? Ikke vær den alle forventer du skal være?

Kutt også gjerne kontakt med de overfladiske vennene dine, og skaff deg noen interesser eller hobbyer med likesinnede mennesker.

Og slutt å gå etter drittsekk gutter, det er ikke rart de er drittsekker når de pene jentene kaster seg etter dem.

Du sier det som at det er noe utrolig lett å gjøre. Som sagt litt over her. Jeg er ikke redd for å gå uten sminke, og gjør ofte det. Jeg tar bussen hjem svett og jævelig etter trening, og går i chilleklær på skolen ofte.

Derfor jeg ser at jeg muligens har formulert meg litt feil også. At det nødvendigvis ikke er utseende og kroppen og det er som er selve problemet. Men heler bare hele "rangerinssystemet" som tar knekken på meg. Man kommer seg ikke ut av det, og får hat slengt etter seg av misunnerlige folk. Samt folk som vil være venn med deg bare fordi du er "kul". Disse ser jo jeg på som ekte venner, helt til de viser noe helt annet.

Det samme med guttene. Det er vanskelig å se på en gutt om han er drittsekk? som sagt var alle guttene veldig snille mot meg, vi snakket mye og de var ikke drittsekker i det hele tatt, før det kom til stykket.

Anonymous poster hash: 8acbd...833

[AnonymBruker]

Okei, dette innlegget er egentlig et litt altmulig innlegg, hvor jeg bare skriver om alt jeg må få ut. Jeg har egentlig ingen hensikt. Som sagt, jeg må bare få det ut. Og jeg orker ikke snakke med noen om det. Aner ikke om det er lagt i riktig kategori eller noe, men same shit.

Jeg er en jente på 16 år. Alltid vært den populære. Jenta alle har ønsket å være. 2000 likes på profilbildet mitt på facebook, og blir overveldet av meldinger på kik og telefon av venner, folk jeg såvidt vet hvem er og folk jeg overhodet ikke aner hvem her.

Det ingen vet er at jeg har det helt jævlig. Jeg har absolutt 0 ekte venner. Jeg kan rett og slett ikke fatte at noen ønsker mitt liv. Det er så jævlig. Jeg er under konstant press om å se perfekt ut, for det er det alle forventer. "Hun perfekte jenta, alle så gjerne vil knulle". For det er sånn det er. Ingen ser meg som person, og jeg er dritt lei.

Jeg bruker flere tusen i måneden på klær, tannbleking, falske øyevipper. Skaffet meg fake leg for å ta restylane i leppa. Jeg trener hver eneste dag for å opprettholde kroppen, og kaster opp om jeg mener jeg har spist for mye. Jeg har et sykt problem, og ingen ser det.

Folk sier, du kan få absolutt hvem du vil. Det er sant til en viss grad. Men ikke på måten jeg ønsker. Alle(3 stk) guttene jeg har likt og sett for meg har jeg "fått", men ikke på måten jeg ønsket. De bare pulte meg, stakk og skrøyt av det til vennene sine etterpå. Wow, du har pult hun liksom! Og unnskyldingen dems for at det ikke kunne bli noe mer var at de ikke ville være sammen med en jente som alle andre la an på konstant. Det ble visst for slitsomt for de.

Jeg er 16 jævla år. Og på de årene har jeg klart å fucke opp alt i livet. Jeg har alltid noen å sitte med på bussen. Konstant noen å tekste med på telefonen. Men jeg misunner de som faktisk ønsker å være meg. De som kanskje ikke har så mange venner, men som hvertfall har ekte venner.

Jeg har ingen. Alt jeg har er et fint utseende. Jeg er helt ødelagt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Folk forventer så mye av meg hele tiden, og jeg smiler fortsatt. Jeg ler fortsatt, og jeg snakker fortsatt høyest. Men jeg har det faktisk helt jævlig, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen, HJELP MEG

Anonymous poster hash: 8acbd...833

Gi fan i alle andre.Skaff deg en hobby evt fordyp deg i studier-og prøv å gjør noe positivt for framtiden.Jobb/tjen egne penger et eller annet.Ante ikke at 16 åringer tok restylane i dag...høres jo helt sinnsykt ut!!! Skjønner det er et større press i dag når det gjelder utseendet.Men siden du er født heldig fra naturens side...så trenger du vell ikke å anstrenge deg slik-for å se enda bedre ut..????.Den der skjønner ikke jeg..hvorfor du gidder.Har du lite å gjøre? Hva med skolen??

Du må nok bare venne deg til å være sexobjekt..men du trenger jo ikke å oppsøke steder,hvor dette blir et press for deg?Du velger jo selv om du vil oppsøke oppmerksomhet,eller holde deg litt i bakgrunnen.

Du er bare 16 år.Og det er sikkert mye verre å være 16 år i dag-enn det var på min tid.

Anonymous poster hash: 270f2...dd1

[AnonymBruker]

Gi fan i alle andre.Skaff deg en hobby evt fordyp deg i studier-og prøv å gjør noe positivt for framtiden.Jobb/tjen egne penger et eller annet.Ante ikke at 16 åringer tok restylane i dag...høres jo helt sinnsykt ut!!! Skjønner det er et større press i dag når det gjelder utseendet.Men siden du er født heldig fra naturens side...så trenger du vell ikke å anstrenge deg slik-for å se enda bedre ut..????.Den der skjønner ikke jeg..hvorfor du gidder.Har du lite å gjøre? Hva med skolen??

Du må nok bare venne deg til å være sexobjekt..men du trenger jo ikke å oppsøke steder,hvor dette blir et press for deg?Du velger jo selv om du vil oppsøke oppmerksomhet,eller holde deg litt i bakgrunnen.

Du er bare 16 år.Og det er sikkert mye verre å være 16 år i dag-enn det var på min tid.

Anonymous poster hash: 270f2...dd1

Det er nettopp det. Alt dette med å være perfekt, og ha det perfekte utseende og alt har satt griller i hodet på meg. Jeg solgte nylig min hest, som var min eneste hobby for å få mere tid til venner, og festing og andre ting jeg syntes var så mye mer nødvendig. Og først nå, skjønner jeg hvor jævlig dumt det var.

Og det med skolen. Jeg har nesten ikke vurdert i noen av fagene, og har helt sinnsykt mye fravær. Det er så ille at jeg bare gir opp, for jeg føler jeg ikke klarer å komme meg på bena igjen. Hvertfall ikke dette semesteret. Skal prøve å skjerpe meg til neste år.

Men det er nettopp det. Jeg har skyvd fra meg alt det viktige her i livet, og hatt alt for mye fokus på alt annet tull. Og først nå skjønner jeg hvor ille det er, og det er så vanskelig for meg å stable om alt det gale jeg har gjort. Til og med foreldrene mine har gitt meg opp virker det som. De bryr seg ikke lenger om hva jeg gjør og bruker penger på.

Anonymous poster hash: 8acbd...833

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det blir vanskelig å skulle forandre imaget når alle vet hvem du er og forventer mye av deg. Men hadde jeg vært deg tror jeg at jeg ville flyttet til et sted ingen vet hvor du er. Kanskje kunne du brukt et annet fornavn også, så folk ikke kunne søkt deg opp. Et helt nytt liv.

Anonymous poster hash: 95a82...228

[AnonymBruker]

Det er nettopp det. Alt dette med å være perfekt, og ha det perfekte utseende og alt har satt griller i hodet på meg. Jeg solgte nylig min hest, som var min eneste hobby for å få mere tid til venner, og festing og andre ting jeg syntes var så mye mer nødvendig. Og først nå, skjønner jeg hvor jævlig dumt det var.

Og det med skolen. Jeg har nesten ikke vurdert i noen av fagene, og har helt sinnsykt mye fravær. Det er så ille at jeg bare gir opp, for jeg føler jeg ikke klarer å komme meg på bena igjen. Hvertfall ikke dette semesteret. Skal prøve å skjerpe meg til neste år.

Men det er nettopp det. Jeg har skyvd fra meg alt det viktige her i livet, og hatt alt for mye fokus på alt annet tull. Og først nå skjønner jeg hvor ille det er, og det er så vanskelig for meg å stable om alt det gale jeg har gjort. Til og med foreldrene mine har gitt meg opp virker det som. De bryr seg ikke lenger om hva jeg gjør og bruker penger på.

Anonymous poster hash: 8acbd...833

Har du tenkt på å oppsøke hjelp da?

Anonymous poster hash: 148df...86e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det blir vanskelig å skulle forandre imaget når alle vet hvem du er og forventer mye av deg. Men hadde jeg vært deg tror jeg at jeg ville flyttet til et sted ingen vet hvor du er. Kanskje kunne du brukt et annet fornavn også, så folk ikke kunne søkt deg opp. Et helt nytt liv.

Anonymous poster hash: 95a82...228

det blir veldig vanskelig å flytte. tror rett og slett ikke jeg hadde fått med meg foreldrene mine, og småsøskene mine som også går på skole her. til å flytte, bare fordi jeg sliter.

det er veldig fristende for min del, men ja, som sagt. tror jeg kan glemme det. får ikke flytte ut heller, så da måtte det isåfall blitt internatskole et sted da.

Anonymous poster hash: 8acbd...833

[AnonymBruker]

Problemet er at... hvordan skal en nå kunne ta deg seriøst? Nå vet jeg ikke om du er seriøs, om du fortsatt driver skuespill, hvor mye av historien din som er sann, osv.

Ja, du dummet deg ut. Og det går, dessverre, ut over tilliten andre har til deg.

Med andre ord, ikke prøv å spille eller gjøre deg til. Det går ut over deg.

Anonymous poster hash: a4de9...2bd

innlegget er ærlig, og dere får selv velge om dere tror på meg eller ikke.

skjønner at "tilliten" svekkes når jeg gjør sånt, men det endret ikke helheten.

jaa, jeg dreit meg ut. jeg har innrømmet det, og er ferdig med den saken nå.

Anonymous poster hash: 8acbd...833

[Avalon]

Tråden er ryddet for avsporinger, personhets og spekulasjoner, samt svar på dette.

Gjør oppmerksom på at spørsmål ang. moderering tas på Ros og ris, eller på PM til aktuell moderator.

Tråden flyttes til Kropp & Helse.

- Avalon, mod

Endret 30. november 2014 av Avalon

[Gjest Blomsterert]

Okei, dette innlegget er egentlig et litt altmulig innlegg, hvor jeg bare skriver om alt jeg må få ut. Jeg har egentlig ingen hensikt. Som sagt, jeg må bare få det ut. Og jeg orker ikke snakke med noen om det. Aner ikke om det er lagt i riktig kategori eller noe, men same shit.

Jeg er en jente på 16 år. Alltid vært den populære. Jenta alle har ønsket å være. 2000 likes på profilbildet mitt på facebook, og blir overveldet av meldinger på kik og telefon av venner, folk jeg såvidt vet hvem er og folk jeg overhodet ikke aner hvem her.

Det ingen vet er at jeg har det helt jævlig. Jeg har absolutt 0 ekte venner. Jeg kan rett og slett ikke fatte at noen ønsker mitt liv. Det er så jævlig. Jeg er under konstant press om å se perfekt ut, for det er det alle forventer. "Hun perfekte jenta, alle så gjerne vil knulle". For det er sånn det er. Ingen ser meg som person, og jeg er dritt lei.

Jeg bruker flere tusen i måneden på klær, tannbleking, falske øyevipper. Skaffet meg fake leg for å ta restylane i leppa. Jeg trener hver eneste dag for å opprettholde kroppen, og kaster opp om jeg mener jeg har spist for mye. Jeg har et sykt problem, og ingen ser det.

Folk sier, du kan få absolutt hvem du vil. Det er sant til en viss grad. Men ikke på måten jeg ønsker. Alle(3 stk) guttene jeg har likt og sett for meg har jeg "fått", men ikke på måten jeg ønsket. De bare pulte meg, stakk og skrøyt av det til vennene sine etterpå. Wow, du har pult hun liksom! Og unnskyldingen dems for at det ikke kunne bli noe mer var at de ikke ville være sammen med en jente som alle andre la an på konstant. Det ble visst for slitsomt for de.

Jeg er 16 jævla år. Og på de årene har jeg klart å fucke opp alt i livet. Jeg har alltid noen å sitte med på bussen. Konstant noen å tekste med på telefonen. Men jeg misunner de som faktisk ønsker å være meg. De som kanskje ikke har så mange venner, men som hvertfall har ekte venner.

Jeg har ingen. Alt jeg har er et fint utseende. Jeg er helt ødelagt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Folk forventer så mye av meg hele tiden, og jeg smiler fortsatt. Jeg ler fortsatt, og jeg snakker fortsatt høyest. Men jeg har det faktisk helt jævlig, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen, HJELP MEG

Anonymous poster hash: 8acbd...833

Håper du takler de negative innleggene her. Det er på grunn av uforstand og misforstått misunnelse.

Alle lever for å nå opp til krav,i mer eller mindre grad.

Du ville,som veldig mange unge,bli populær. Så oppdaget du ulempene,men da er det ikke så lett å bryte mønsteret. Du ble uttrygg,og dermed redd for å bryte mønsteret,for ville noen like deg lenger da`?

Samtidig føler du at andre liker deg kun på grunn av utseendet og statusen du har fått.

Syns det i motsetning til mange her,er lett å forstå hvordan du må føle det.

Det blir usikkerhet på om noen er der om du forandrer "image",og nå vet du ihvertfall "din rolle",og det gir tross alt trygghet,og det er det vi mennesker søker mest. Uansett om tryggheten er god eller ikke. Det skal noe til for å bryte ut.

Ensomhet er vondt,og den er ikke alltid så lett synlig.

Og når du har akkurat ditt problem,blir de enda verre fordi folk ikke forstår : "du har jo alt",og skal ikke klage! Mange har illusjoner om det perfekte,men de ser ikke bak det ytre,de ser ikke at du ikke har det aller viktigste,en venn. Familien er heller ikke støttende.

Så du føler deg alene og totalt misforstått. Håper jeg har skjønt deg rett?

Du kan gjøre noe,men det krever guts. Du kan se deg rundt,og tenke på hvilke av de rundt deg som har verdier og kvaliteter du setter pris på og trenger. Du trenger ikke storme bort i morgen å spørre om dere kan bli venner,men prøv å bli kjent med dem. Det hadde hjulpet mye om du bare hadde en å dele tanker med.

Hvis du vil,så kan du jo snakke med lege eller helsesøster. Få sagt ting som de er,til noen som skjønner,og tar deg på alvor.

Masse lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig klar over at presset rammer alle, men det er litt vanskelig å ordlegge seg på akkurat det jeg mener.

Det er på en måte forskjellige grader av press. Akkurat som det er en rangstige i dagens ungdom. Og er du på toppen av rangstigen blir du bare et objekt. Et objekt som nesten er "forbildet" til alle andre. Så du føler en ekstra trang til å være perfekt.

De andre som er nedover på stigen føler et press om å se ut som objektet som sitter på toppen. Skjønner du hva jeg mener? Det høres bare helt teit ut. Mulig jeg er teit. Det er bare sånn jeg føler det, og sånn jeg tydeligvis har blitt.

Anonymous poster hash: 8acbd...833

Minner meg litt om sopihe eliise. Hun gjør alt for å fremstå som perfekt, men alle ser jo at hun sliter innerst inne. Er igrunnen bare en ting å gjøre. Slutte å bry seg om hva alle andre mener og sier. Det er den eneste veien å gå tror jeg.

Anonymous poster hash: 28d7b...01f

[Kosemose]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

Jeg ser at du har fått en del tips allerede. Jeg vil også minne om Mental Helse: http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud. Tjenesten består også av to nettjenester, sidetmedord.no og kameratstøtte.no

Det skal være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver.

Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her.

Håper du får hjelp til å bil frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Mvh

Kosemose, mod