emilie Skrevet 27. juni 2002 #1 Del Skrevet 27. juni 2002 For noen uker siden fikk jeg vite at ei jente som står meg nær var blitt tatt i nasking... hun ble meldt til politiet men saken ble henlagt. Jeg tenkte i det stille at det kan jo ikke være første gangen, og at det er ille og gjøre seg til tyv for en sjokolade.... Men det kan jo ikke bare være det og naske som trekker. De familiære problemene er jo også til stede, foreldrene er skilt og barnet bor hos far..., men spørsmålet er jo hvordan en skal få stoppet naskingen. Er det noen som har noen gode råd til meg??? En ting jeg har lurt på er å ringe fengslet i nærheten her og spørre om man kan få komme på besøk for å avskrekke henne... det er kanskje drastisk men er jo ganske fortvilt over situasjonen.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kinga Skrevet 27. juni 2002 #2 Del Skrevet 27. juni 2002 Her finner du en link om nasking hos barn: http://www.kidshealth.org/parent/positive/...hoplifting.html Jeg håper foreldrene bryr seg like mye som deg om problemet!? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 27. juni 2002 #3 Del Skrevet 27. juni 2002 Nå vet ikke jeg hvor gammel hunn er, det har jo en del å si. Men det er to ting jeg syns er kjempeviktig for barn/ungdom når de har gjort noe alvorlig galt (for andre også, for den del). Det ene er at de virkelig får forklart at dette er uakseptabl oppførsel, og hvorfor, det andre at de får en sjanse til å gjøre opp for seg. En slags straff, om du vil. Jeg ble tatt for nasking en gang, som 12-åring, og siden dette var på 60-tallet OG i "bibelbeltet", ble det håndtert på følgende måte: En laaang samtale om mitt og ditt og "hva ville skjedd hvis alle stjal", forklaring av at en tyv er en tyv, om hun stjeler en skjokolade eller en bil og masse forbønn (jadda). Mange forsikringer om at mor og far var glade i meg uansett hva jeg gjorde, men at de ikke kunne godta all oppførsel for det. Og til slutt fikk jeg juling/ris av pappa. Det fikk jeg kansje tilsammen 5 ganger gjennom oppveksten, og jeg husker hver eneste gang. Det var ikke akkurat symbolske klaps på rumpa, og denne gangen var nok for det verste jeg neongang hadde gjort også, så.... *au* Det siste anbefaler jeg selfsagt ikke, av 100 grunner, men blant annet ville det jo være dumt å lære noen å overholde loven, ved å bryte den. Men prinsippet er bra: Etter dette så var det blanke ark og fargestifter igjen. Jeg følte jeg hadde "betalt" for det jeg hadde gjort og hadde ren samvittighet. Temaet ble aldri brakt opp igjen, og nei, jeg nasket aldri igjen heller. Det samme kunne helt sikkert hvert oppnådd med mindre forbønn og uten julingen, men med en eller annen form for tydelig "straff", fx. å jobbe gratis for butikkeieren en stund. Det er jo mer logisk også. - Gammeldagsjenta - Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå