Bulimi

[AnonymBruker]

PASSER BEDRE Å POSTE HER!

Noen som har/hatt bulimi her som har vært så langt nede med bulimien at dere har spist fra andres mat? Ikke klart å beherske dere, spist i skjul mat som ikke er din? Har dere blitt oppdaga og hva skjedde? Har dere klart å slutte og hvordan klarte dere det?

Anonymous poster hash: 15bd5...a6c

[AnonymBruker]

Jada. Stjålet mat på butikken har jeg også gjort. Nå kaster jeg bare opp en gang om dagen, heldigvis.

Anonymous poster hash: 1de66...a45

[AnonymBruker]

Jepp. Forledrene mine må nok ha skjønt tegninga, de begynte å gjemme maten, men jeg er ekspert å lete når jeg har såne "spisekick". Har også stjålet mat fra kjøkkenet på skolen.

Anonymous poster hash: 5328c...b83

[AnonymBruker]

Hvordan kom du deg inn på kjøkkenet? jobber du der eller gikk du der? ^^

Anonymous poster hash: 15bd5...a6c

[AnonymBruker]

Hvordan kom du deg inn på kjøkkenet? jobber du der eller gikk du der? ^^

Anonymous poster hash: 15bd5...a6c

Jeg gikk der. Var da jeg gikk på ungdomsskolen, 9. klasse, vi hadde heimkunnskap og i tilegg hadde jeg det som valgfag, så jeg hadde det to ganger i uka. Jeg snek meg ofte inn på lageret å stal ting som kokesjokolade o.l. Takk og lov at ingen fersket meg, kan ikke tenke meg noe mer skammelig enn det...

Anonymous poster hash: 5328c...b83

[AnonymBruker]

Blitt friskere nå da? :D Godt jobba!! <3

Anonymous poster hash: 15bd5...a6c

[AnonymBruker]

Har slitt med spiseforstyrrelse i flere år. Begynte med bulimi, og etter noen år gikk det over i anoreksi. Vil si at bulimi (utifra mitt perspektiv) er mye verre enn anoreksi (selv om det ikke kan sammenlignes).

Det tar mye tid, krefter, penger osv. Ikke minst; mye skam. Uansett, det handler ikke om hva som er verst.

Ts, får du noe hjelp for spiseforstyrrelse? Har du noen å snakke med? Det beste er å søke hjelp, for det er vanskelig å komme seg ut av det selv. Dessuten er man som regel veldig ambivalt når det kommer til det å ville bli frisk.

Jeg hadde aldri klart å komme meg ut av det på egenhånd… Gikk i terapi i flere år, etterhvert ble jeg innlagt - det fikk meg på bedringens vei. Var igjennom to (frivillige) innleggelser på rundt 16 mnd til sammen (fordelt på 2 år.) Det var absolutt det rette for meg, og hjalp meg VELDIG.

Har du en fastlege som du kan ta opp problemet med?

Anonymous poster hash: 66140...478

[sweg]

Har ikke hatt bulimi, men jeg slet med overspising (altså, bulimi uten oppkastdelen). Tro meg, jeg prøvde å kaste opp etter alle disse "MÅ HA MAT!-anfallene", men det gikk ikke. Men ja, jeg var ustoppelig. Spiste andres kakestykker i bursdager når folk begynte å bli litt fulle, og kunne tømme skapene hjemme for tørr frokostblanding, kjeks, brød og alt mulig. Tok mat fra søstera mi sitt rom. Spiste gjerne opp alt før andre fikk noe på fester. Det verste var jo at folk oppfattet oppførselen min som uforskammet og egoistisk, var ingen som tenkte på at jeg hadde et stort problem. Jeg skjemtes så mye over det at jeg sluttet å gå i bursdager og låste meg innpå rommet med kun et glass vann og PC istedet.

Det er SVÆRT vanskelig å kontrollere overspising, men etter terapi og kontakt med IKS, har ting blitt litt bedre. Har litt mer kontroll og kjenner meg faktisk mett i forhold til før.

Bulimi er selvfølgelig enda mer skadelig fysisk, og jeg anbefaler at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. Et sted å starte er å prøve å ta kontakt med IKS på iks.no. Der kan du snakke med psykologer som kan veldig mye om spiseforstyrrelser eller andre som har opplevd det samme og få veiledning om hva du skal gjøre senere.

[AnonymBruker]

Folkens er i terapi. Ikke tenk på det Men det føles som jeg er den eneste med slike tendenser og oppførsel. Og ja, takk!! For mange ser ikke at jeg har et problem, men at jeg er egoist og storspiser for å ikke gi noe til andre! Jeg kan få spisekick på butikken smaksprøver! Huff, SKAM SKAM SKAM til tusen!

Anonymous poster hash: 15bd5...a6c