Gå til innhold

Noen sp.mål til deg som jobber i butikk (Angst)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vet ikke om dette blir riktig plass for dette spørsmålet, men prøver her.

Jeg lider mest sannsynlig av sosial angst, og dette gir noen utfordringer når jeg skal f.eks gå i butikken. For min del så går det mye i skjelving, pluss at jeg føler jeg kanskje kan virke litt uhøflig fordi jeg ikke greier å se noen i øynene. Jeg skjelver så mye når jeg skal betale at jeg har problemer med å trykke koden på kortterminalen. Føler meg veldig dum, og lurer alltid på hva de butikkansatte egentlig tenker.

Lurer derfor på om noen som jobber/har jobbet i butikk eller lignende kan fortelle litt om hva dere tenker om folk med angst. Legger dere godt merke til det hvis det kommer en kunde som mest sannsynlig har angst? Ser dere at personen sliter med å betale, skjelver på hendene osv? Hva tenker dere om personen?


Anonymous poster hash: 06637...f19



Anonymous poster hash: 06637...f19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hender jeg ser noen som sliter veldig, tenker ikke så mye over det for å være ærlig.

Lar de bare ta den tiden de trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest constance90

Jeg legger ikke merke til det. Jeg har ikke angst selv men klarer ikke å holde øyekontakt og blikket faller derfor lett på pcskjermen eller disken. Hadde du kommet til meg så hadde du lagt merke til at jeg ser på alt annet, ikke på hvordan du skjelver osv.

---

Det er alltid noen løker bak i køen som kan begynne å mase om ting tar lang tid. De får høre det ganske bra av meg at de får bare vente. Jeg driter i om du har 20 varer, kortet klikker eller du har spørsmål om produktene - du skal få gjøre deg ferdig på lik linje som alle andre.

Er dritt lei sinnataggene bakerst i køen som skal legge press på meg og gjøre at kundene føler seg til bry for de har spørsmål. BACK OFF

Endret av constance90
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg jobbet i butikk(dagligvare) tok jeg alltid hensyn til at noen trenger litt mer tid i kassa enn andre. Da er det ikke snakk om bare de man tenker sliter litt med angst, men også gamle folk, småbarnsmødre(med en på armen og to løpende rundt), osv. Øyekontakt hadde jeg sjelden, vi i norge er generelt ikke så flinke på det. Ble glad hver gang noen svarte et enkelt "hei", når jeg hilste.

Jeg tenkte aldri noe spesielt, det er da dagligdags og ekspedere alle typer mennesker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke noe mer over det enn at personen kanskje ikke er så glad i å prate eller ha kontakt med fremmede.

Det er som med folk som kjøper kondomer liksom, det er såpass vanlig at jeg ikke akkurat tenker "Håhå, noen skal ha seg i kveld".

Er en som handler hos oss som er godt voksen, middelaldrende og tydelig har sosial angst og litt selektiv mutisme. Han sier som regel ikke et ord, men ser han meg i kassa kan jeg se at han på en måte lyser litt opp uten å faktisk smile, fordi han vet at jeg lar ham ta den tiden han trenger.

Han snakker ekstremt lavt, slik at de første gangene jeg slo inn varene hans så fikk jeg aldri med meg hvilken type røyk han skulle ha, men etter hvert husket jeg det og spurte bare pent om han skulle ha med røyk i dag. Da nikket han bare og så så smått fornøyd ut.

Det siste året har han til og med begynt å smile litt når jeg gir ham kvitteringen og ønsker ham god dag.

Det eneste jeg gjør annerledes med ham i forhold til andre kunder, er at jeg snakker litt roligere og med litt mindre volum, for at han skal føle seg tryggere på meg og at han skal føle at han får god service.

Når det kommer til folk som skjelver på hendene og skjelver litt generelt tenker jeg bare at de kanskje har et underliggende nevrologisk problem, som feks parkinsons eller lignende.

Lar dem bare ta den tiden de trenger og hjelper gjerne til om de sliter med å sette inn kortet sitt i bankterminalen, men kun om de spør om hjelp selv, slik at de ikke skal føle seg ille til mote.

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke noe mer over det enn at personen kanskje ikke er så glad i å prate eller ha kontakt med fremmede.

Det er som med folk som kjøper kondomer liksom, det er såpass vanlig at jeg ikke akkurat tenker "Håhå, noen skal ha seg i kveld".

Er en som handler hos oss som er godt voksen, middelaldrende og tydelig har sosial angst og litt selektiv mutisme. Han sier som regel ikke et ord, men ser han meg i kassa kan jeg se at han på en måte lyser litt opp uten å faktisk smile, fordi han vet at jeg lar ham ta den tiden han trenger.

Han snakker ekstremt lavt, slik at de første gangene jeg slo inn varene hans så fikk jeg aldri med meg hvilken type røyk han skulle ha, men etter hvert husket jeg det og spurte bare pent om han skulle ha med røyk i dag. Da nikket han bare og så så smått fornøyd ut.

Det siste året har han til og med begynt å smile litt når jeg gir ham kvitteringen og ønsker ham god dag.

Det eneste jeg gjør annerledes med ham i forhold til andre kunder, er at jeg snakker litt roligere og med litt mindre volum, for at han skal føle seg tryggere på meg og at han skal føle at han får god service.

Når det kommer til folk som skjelver på hendene og skjelver litt generelt tenker jeg bare at de kanskje har et underliggende nevrologisk problem, som feks parkinsons eller lignende.

Lar dem bare ta den tiden de trenger og hjelper gjerne til om de sliter med å sette inn kortet sitt i bankterminalen, men kun om de spør om hjelp selv, slik at de ikke skal føle seg ille til mote.

Åå så snilt gjort av deg!

Anonymous poster hash: e2257...835

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker ikke noe mer over det enn at personen kanskje ikke er så glad i å prate eller ha kontakt med fremmede.

Det er som med folk som kjøper kondomer liksom, det er såpass vanlig at jeg ikke akkurat tenker "Håhå, noen skal ha seg i kveld".

Er en som handler hos oss som er godt voksen, middelaldrende og tydelig har sosial angst og litt selektiv mutisme. Han sier som regel ikke et ord, men ser han meg i kassa kan jeg se at han på en måte lyser litt opp uten å faktisk smile, fordi han vet at jeg lar ham ta den tiden han trenger.

Han snakker ekstremt lavt, slik at de første gangene jeg slo inn varene hans så fikk jeg aldri med meg hvilken type røyk han skulle ha, men etter hvert husket jeg det og spurte bare pent om han skulle ha med røyk i dag. Da nikket han bare og så så smått fornøyd ut.

Det siste året har han til og med begynt å smile litt når jeg gir ham kvitteringen og ønsker ham god dag.

Det eneste jeg gjør annerledes med ham i forhold til andre kunder, er at jeg snakker litt roligere og med litt mindre volum, for at han skal føle seg tryggere på meg og at han skal føle at han får god service.

Når det kommer til folk som skjelver på hendene og skjelver litt generelt tenker jeg bare at de kanskje har et underliggende nevrologisk problem, som feks parkinsons eller lignende.

Lar dem bare ta den tiden de trenger og hjelper gjerne til om de sliter med å sette inn kortet sitt i bankterminalen, men kun om de spør om hjelp selv, slik at de ikke skal føle seg ille til mote.

Du er god du <3 :)

Anonymous poster hash: b907d...193

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, takk.! :sjenert:

Jeg skjønner ikke helt hva jeg har gjort som er så spesielt jeg da, men om noen synes det så er det jo fryktelig hyggelig. :blush:

Endret av Minya
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke noe mer over det enn at personen kanskje ikke er så glad i å prate eller ha kontakt med fremmede.

Det er som med folk som kjøper kondomer liksom, det er såpass vanlig at jeg ikke akkurat tenker "Håhå, noen skal ha seg i kveld".

Er en som handler hos oss som er godt voksen, middelaldrende og tydelig har sosial angst og litt selektiv mutisme. Han sier som regel ikke et ord, men ser han meg i kassa kan jeg se at han på en måte lyser litt opp uten å faktisk smile, fordi han vet at jeg lar ham ta den tiden han trenger.

Han snakker ekstremt lavt, slik at de første gangene jeg slo inn varene hans så fikk jeg aldri med meg hvilken type røyk han skulle ha, men etter hvert husket jeg det og spurte bare pent om han skulle ha med røyk i dag. Da nikket han bare og så så smått fornøyd ut.

Det siste året har han til og med begynt å smile litt når jeg gir ham kvitteringen og ønsker ham god dag.

Det eneste jeg gjør annerledes med ham i forhold til andre kunder, er at jeg snakker litt roligere og med litt mindre volum, for at han skal føle seg tryggere på meg og at han skal føle at han får god service.

Når det kommer til folk som skjelver på hendene og skjelver litt generelt tenker jeg bare at de kanskje har et underliggende nevrologisk problem, som feks parkinsons eller lignende.

Lar dem bare ta den tiden de trenger og hjelper gjerne til om de sliter med å sette inn kortet sitt i bankterminalen, men kun om de spør om hjelp selv, slik at de ikke skal føle seg ille til mote.

Dette var hyggelig lesing! Sånne som deg gjør verden til et bedre sted å være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var hyggelig lesing! Sånne som deg gjør verden til et bedre sted å være!

Blir jo rent flau av all denne rosen.... :blush:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest earlgrey

Jeg jobber i informasjonen på et stort varehus, derfor har jeg flere ganger opplevd at kunder kommer bort til meg med en gang de kommer inn døra og forteller om diverse frykter de har. Synes det er kjempebra at de gjør det! Har opplevd at folk er redd for heis, noen som har klaustrofobi og er redd for ikke å finne nødutganger, osv. Prøver så godt vi kan å finne løsninger da, og drt går jo alltid bra :) Tror ingen dømmer deg altså, det er jo sååå mange som har det sånn som deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er butikkansatte og det kommer sikkert 4-5 innom hverdag som virker som de sliter med angst. Jeg tenker ikke noe over det. De fleste mennesker har noe de sliter med fra tid til annen. Tror ingen av kollegane mine tenker over det heller.

Anonymous poster hash: e6418...4a3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Minya lar jeg kunder jeg vet eller ser har noe de sliter med bruke den tiden de trenger. Sliter selv med sosial angst, og har opplevd panikkangst(heldigvis ikke så ofte) så kjenner meg igjen litt i det du skrivet. Og begynne i butikkyrket ble min redning. Presset meg selv til å bare prøve en gang til, så bare en gang til. Hadde også en fantastisk sjef som lot meg bruke tid til og blomstre :) Tror det er derfor jeg legger merke til de som trenger litt mer tid for å bli ferdige og litt mer omtanke enn andre :)

Det er utrolig hva et "Hei", et smil og "Ha en fin dag" kan gjøre for enkelte. Godt å så når de forsiktig smiler tilbake



Anonymous poster hash: f25e3...f01
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...