Jeg tillot deg gjøre det mot meg...

[Jafar]

Jeg ville anmeldt. Kanskje han har gjort det med flere og at det har kommet anmeldelser på han om dette tidligere. Det ville isåfall styrket misstanken. Uansett hva du velger å gjøre er det viktig å ikke skylde på seg selv. Tanker som overskriften i denne tråden bør du skyve fra deg. Du var et barn og han var voksen og han hadde 100% ansvar for hva som skjedde. Selv om du ikke gjorde motstand har det ingenting å si i denne saken. Et barn kan aldri samtykke til sex med en voksen, og situasjoner som dette vil alltid regnes som voldtekt av en mindreårig uansett om barnet var villig eller ikke.

[AnonymBruker]

Så trist å lese. Jeg har faktisk selv opplevd lignende det du har, men jeg valgte i ettertid å fortrenge det hele. I dag tenker jeg svært lite på det, og lar ikke vedkommende ødelegge livet mitt. Hvorfor skal jeg sitte å gruble på dette? Det har skjedd, og det er ingenting jeg eller andre kan gjøre for å ugjør gjerningene.

Jeg tenker også som så at det er mange tusenvis av barn og unge i verden som har opplevd det samme, og ja det er grusomt men man må faktisk prøve å godta hva som har hendt. Hvorfor skal de hendelsene som ikke er ens egen feil ødelegge vårt liv?

Det var nemlig ikke din feil. Du var et BARN. Jeg var også et BARN og trodde på den tid at det ikke var så farlig. Det var i ettertid jeg innså hvor galt det egentlig var, men har som sagt lagt det bak meg.

Håper du klarer å fokusere på noe annet enn han. Det er mange år siden, og spist er spist (selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort).

Anonymous poster hash: 0f57d...3f1

[AnonymBruker]

Så trist å lese. Jeg har faktisk selv opplevd lignende det du har, men jeg valgte i ettertid å fortrenge det hele. I dag tenker jeg svært lite på det, og lar ikke vedkommende ødelegge livet mitt. Hvorfor skal jeg sitte å gruble på dette? Det har skjedd, og det er ingenting jeg eller andre kan gjøre for å ugjør gjerningene.

Jeg tenker også som så at det er mange tusenvis av barn og unge i verden som har opplevd det samme, og ja det er grusomt men man må faktisk prøve å godta hva som har hendt. Hvorfor skal de hendelsene som ikke er ens egen feil ødelegge vårt liv?

Det var nemlig ikke din feil. Du var et BARN. Jeg var også et BARN og trodde på den tid at det ikke var så farlig. Det var i ettertid jeg innså hvor galt det egentlig var, men har som sagt lagt det bak meg.

Håper du klarer å fokusere på noe annet enn han. Det er mange år siden, og spist er spist (selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort).

Anonymous poster hash: 0f57d...3f1

Jeg ville forøvrig ikke anmeldt så lenge etterpå, for en selv sin skyld. Det blir bare rippet opp i sår og man må igjennom titalls av avhør, rettsaker osv.

Anonymous poster hash: 0f57d...3f1

[Gjest anonym2233]

Prøver å si det til meg, prøver å fortelle meg jeg var et barn og han voksen.
Prøver å overbevise meg med at det ikke var min feil, ikke er min feil..

Men er ikke lett, og klarer heller ikke en normal hverdag. Etter å ha sett han igjen, som jeg skrev i HI, føler jeg meg absolutt ikke trygg! Ikke nå.. ikke nå lenger..

Det som har vært fortrengt, har funnet veien ut igjen.. er ikke så sterk lenger..

Når det gjelder anmeldelsen tror jeg ikke tør. Jeg vil ikke, tenkte tanken for par dager siden. Men idag i dette øyeblikket, vil jeg ikke.

Jeg vil ikke se han.

Så trist å lese. Jeg har faktisk selv opplevd lignende det du har, men jeg valgte i ettertid å fortrenge det hele. I dag tenker jeg svært lite på det, og lar ikke vedkommende ødelegge livet mitt. Hvorfor skal jeg sitte å gruble på dette? Det har skjedd, og det er ingenting jeg eller andre kan gjøre for å ugjør gjerningene.

Jeg tenker også som så at det er mange tusenvis av barn og unge i verden som har opplevd det samme, og ja det er grusomt men man må faktisk prøve å godta hva som har hendt. Hvorfor skal de hendelsene som ikke er ens egen feil ødelegge vårt liv?

Det var nemlig ikke din feil. Du var et BARN. Jeg var også et BARN og trodde på den tid at det ikke var så farlig. Det var i ettertid jeg innså hvor galt det egentlig var, men har som sagt lagt det bak meg.

Håper du klarer å fokusere på noe annet enn han. Det er mange år siden, og spist er spist (selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort).

Anonymous poster hash: 0f57d...3f1

Endret 18. desember 2014 av anonym2233

[AnonymBruker]

Prøver å si det til meg, prøver å fortelle meg jeg var et barn og han voksen.

Prøver å overbevise meg med at det ikke var min feil, ikke er min feil..

Men er ikke lett, og klarer heller ikke en normal hverdag. Etter å ha sett han igjen, som jeg skrev i HI, føler jeg meg absolutt ikke trygg! Ikke nå.. ikke nå lenger..

Det som har vært fortrengt, har funnet veien ut igjen.. er ikke så sterk lenger..

Når det gjelder anmeldelsen tror jeg ikke tør. Jeg vil ikke, tenkte tanken for par dager siden. Men idag i dette øyeblikket, vil jeg ikke.

Jeg vil ikke se han....

Høres ut som han har psyket deg veldig ned. Hvis vi tenker litt realistisk her så vil jeg si med 99% sikkerhet at han ikke kommer til å gjøre noe med deg igjen, ei heller kontakte deg. Hva har han å tjene på det? Han er sikkert livredd for at du skal anmelde han for det. Han har sikkert gått videre i livet med familie og det hele. Hvis du er så redd for å se han, så kan du jo også flytte til en annen by.

Kjenner jeg blir litt oppgitt over at du er så langt nede. Vil gi deg en klem, samt riste deg litt for å fortsatt dvele på dette her

Ikke la hans handlinger ødelegge DITT liv. Legg det bak deg og ikke tenk så mye på det mer.

Lykke til

Anonymous poster hash: 0f57d...3f1

Endret 18. desember 2014 av ninuska_

[Gjest anonym2233]

Takk =)
Jeg leser og hører rundt meg, tar det til meg. Eller... Det synker inn bare halvveis.

Jeg vet han ikke kan gjøre meg noe vondt igjen, fysisk, men psykisk gjør han meg enda vondt. Kommer fortsatt ikke over at jeg så han igjen... !

Når jeg tenker i dag, så skulle du bare visst hvor god kontroll han hadde, makten, styrken..

Har nå bedt om hjelp, vært innlagt allerede, og terapi på gang. første ordentlige samtale nå kommende mandag..

Alt er bare en stor kombinasjon: han, familie + flere episoder av diverse hendelser, alt som har vært fortrengt, forglemt...har brutt ut. Føles som hele verden har rast sammen.

Men jeg føler meg ikke sterk Opptrer sterk blant publikum..
fillerist meg, gi meg en klask. Gi meg noe annet å tenke på..
La meg glemme dette

Er absolutt ikke meningen å få denne tråden til å få folk til å synes synd på meg, det er ikke ønskelig, for jeg vet det er flere der ute som har vært utsatt for mye grusomt.

Jeg vil bare snakke og snakke og snakke.. og bare snakke om dette ferdig.. =/

Høres ut som han har psyket deg veldig ned. Hvis vi tenker litt realistisk her så vil jeg si med 99% sikkerhet at han ikke kommer til å gjøre noe med deg igjen, ei heller kontakte deg. Hva har han å tjene på det? Han er sikkert livredd for at du skal anmelde han for det. Han har sikkert gått videre i livet med familie og det hele. Hvis du er så redd for å se han, så kan du jo også flytte til en annen by.

Kjenner jeg blir litt oppgitt over at du er så langt nede. Vil gi deg en klem, samt riste deg litt for å fortsatt dvele på dette her

Ikke la hans handlinger ødelegge DITT liv. Legg det bak deg og ikke tenk så mye på det mer.

Lykke til

Anonymous poster hash: 0f57d...3f1

Endret 18. desember 2014 av anonym2233

[undrende79]

Det er snart 8 år siden jeg kom meg ut av det helvete.

Det holdt på i 2 år, før jeg forstod hva du gjorde mot meg. Hva jeg tillot...

Det er tilsammen 10 år siden.

Jeg var 14, trodde livet var dans på roser.

Jeg trodde jeg hadde funnet "kjærligheten", i alle fall "noen" jeg kunne støtte meg til.

Jeg husker første gangen enda, når du dro meg inn i skogen, og begynte å kysse meg. Jeg var jomfru.

99,9% av våre samtaler, hvis jeg kan kalle det... Var du kun opptatt av hva jeg hadde på meg, hva jeg forestilte meg med deg. Likte jeg kuk? Hvordan ville jeg bli tatt?

Naiv og dum var jeg. Forstod fortsatt ingenting...

Jeg husker når jeg ble med deg hjem for første gang, jeg måtte gjemme meg i baksetet så ingen så meg sitte i bilen sammen med deg. Jeg fikk komme ut av bilen når alt var klart. Ingen kunne se meg...

Jeg forstår i dag hvorfor, du var jo tross alt 24 år selv.

>Hva gjorde en så voksen mann (som du så ut) sammen med ei ung jente som meg?<

Du dro meg inn i dusjen og kledde av meg. Du skrudde på dusjen, og lot vannet rennet over meg.. Jeg prøvde å smile med og prøvde å fatte hva som foregikk?

Neste øyeblikk la du hånden over munnen min, så jeg kunne ikke gi fra meg lyd. Du tok meg.

Ja... du voldtok meg.

Du dro meg så inn på rommet ditt, la deg oppå meg i din seng.

Den bittelille kroppen min, og din store monster kropp over meg.. Du la armen over halsen min og tok meg, mens du samtidig så deg selv i speilet og følte deg så sterk og mandig.

Du: "Kall deg for hora mi! Si at du er hora mi"

Jeg: "Jeg er hora di..." så vidt jeg klarte å si det..

Etter 5-6 omganger, ble jeg kjørt hjem.

Jeg hadde det vondt, følte meg likbleik og skalv.

Jeg holdt masken da jeg kom hjem, kunne ikke la noen se meg...

Gikk opp på rommet mitt, satte meg foran speilet og begynte å sminke meg...

Jeg kuttet meg, som jeg i dag beskriver som en "sykkel ulykke".

Sånn pågikk det i nesten 2 år, hvor jeg møtte deg og du tømte deg i meg.

Svak og naiv... Jeg var redd!!!!!!

Endelig klarte jeg å si noe, endelig klarte jeg å bytte mitt tlf nr og bare forsvinne.

Etterfulgt av en del behandlinger hos psykolog, selvmordstanker og selvskading....

Hvorfor anmeldte jeg deg aldri?

Drøye 3 uker siden, mens jeg sto i kassa på ICA butikken og så utover, falt blikket mitt plutselig mot deg. Var det deg? Så jeg virkelig deg?

Jeg skalv, jeg følte meg som en 14 åring igjen, full av redsel og panikk. Kom du for å ta meg igjen?

Jeg mistet lommeboken min på gulvet, jeg skyndte meg raskt med å ta opp og fulførte betalingen.

Jeg rasket meg hjem og gjorde meg vondt igjen.

Da innså jeg...

Jeg tillot deg gjøre det mot meg...

Føler smerten fortsatt i dag. Sjokket for at du kunne bare dukke opp igjen, og ta fra meg livsgleden...

Jeg vil aldri la deg vinne, jeg vil aldri gi deg gleden av å ta slutt på mitt eget liv.

så trist det var å lese ønsker deg masse styrke. stol på magefølelsen din. ikke for sendt å anmelde. ingen skam og gjøre det. Mvh og en klem til deg

Endret 18. desember 2014 av ninuska_

[Birdo]

Du har virkelig ikke gjort noe galt, og du har ikke latt han gjøre noe som helst. Han er et svin, verdt mindre enn møkka under føttene til en hest!

Ord blir liksom så fattige..

[Gjest anonym2233]

Du har virkelig ikke gjort noe galt, og du har ikke latt han gjøre noe som helst. Han er et svin, verdt mindre enn møkka under føttene til en hest!

Ord blir liksom så fattige..

Takk =)

Prøver å ta det til meg... Høre på det som blir sagt.

Men holder på å gå veggen før jeg kommer så langt

Har i alle fall begynt å få hjelp. Lært en ting så langt: jeg er flink til å angripe meg selv..

Takk til alle som har skrevet så gode ord og kommet med trøst Leser på de ofte, som en hjelpemiddel og prøver å være positiv