Gå til innhold

Til alle som sliter med depresjon og angst


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vil bare si at jeg vet hvor mange ganger man får høre "det blir bedre." Og man tror ikke på det. Man er så langt nede at det virker helt latterlig at ting kan bli bedre. Jeg var der selv, jeg såg ingen mening med livet og hadde ikke lyst til å leve mer. Angsten plagde livet av meg, etterfulgt av negativt tankemønster og null motivasjon.

Jeg vil bare fortelle dere at, det BLIR faktisk bedre. Jeg trodde aldri jeg skulle bli den glade jenta igjen. Jeg trodde ikke det kom til å ordne seg.

Jeg har fått hjelp av psykolog, brukt mindfullness, trent mye, utfordret mine egne grenser, begynt å gjøre ting jeg likte før, kvittet meg med dårlige personer i livet mitt og prøver hver dag å glede fremmede.

Jeg kan faktisk legge meg uten å bli begravd i deprimerendes tanker, jeg sover hele natten, jeg kan le, og smile. Jeg ser lyst på fremtiden, og jeg har reddet forholdet mitt. Etter tre år har jeg endelig blitt meg selv igjen, og jeg er utrolig glad for at jeg ikke gav opp!

Så dere flotte vakre mennesker der ute; ikke gi opp. Det blir faktisk bedre.

Anonymous poster hash: 5f813...db3

  • Liker 30
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har gjort det samme som deg, minus mindfulness.

Jeg var angstfri i 5 år, men det kommer alltid tilbake er min erfaring.



Anonymous poster hash: 2115b...da7
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det samme som deg, minus mindfulness.

Jeg var angstfri i 5 år, men det kommer alltid tilbake er min erfaring.

Anonymous poster hash: 2115b...da7

Her også. I perioder blir det bedre, men depresjonen kommer alltid tilbake. Er 34 nå, må nok bare godta at det kommer til å være slik livet ut.

Anonymous poster hash: 0ab9f...271

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her også. I perioder blir det bedre, men depresjonen kommer alltid tilbake. Er 34 nå, må nok bare godta at det kommer til å være slik livet ut.Anonymous poster hash: 0ab9f...271

Samme her. Prøver å leve med det, det å aksepterer at det kommer tilbake i perioder er bra for meg. Jeg begynner å bli ganske god på å håndtere symptomer og det er jeg glad for. Noen ganger kan dette håpet om å kun være frisk faktisk gjøre det værre iom at en ikke lykkes...

Ingen av oss er like. Men det går helt fint ann å leve med angst og depresjon, værst er igrunn de fysiske smertene som hører med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt og høre at du har kommet deg gjennom det :) For min del kommer det alltid tilbake etter en liten stund desverre, men jeg har forsonet meg med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint å høre at du "ble deg selv" igjen etter å ha vært så nedfor og i mørke. Jeg har ikke vært plaget med depresjon selv, men har en i familien som tidvis er i depresjonens grep. Jeg lurer på om du kan si noe konkret om hva du har erfart nærstående kan bidra med for å hjelpe en som er deprimert? (Tenker i tillegg til å ta mer av dagliglivets oppgaver for å lette hverdagen, ikke si "ta deg sammen", være tålmodig og akseptere at kreftene ikke rekker til alt man skulle ønske)

Og dere som opplever å få tilbakefall; har dere noen tegn dere merker som gjør at dere kan hente dere inn igjen før dere er helt på dypet? Altså at man selv klarer å stanse den negative spiralen og forkorte depresjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Samme her. Prøver å leve med det, det å aksepterer at det kommer tilbake i perioder er bra for meg. Jeg begynner å bli ganske god på å håndtere symptomer og det er jeg glad for. Noen ganger kan dette håpet om å kun være frisk faktisk gjøre det værre iom at en ikke lykkes...

Ingen av oss er like. Men det går helt fint ann å leve med angst og depresjon, værst er igrunn de fysiske smertene som hører med.

Dette er jeg helt enig i! Det er mye viktigere å forstå seg selv og hvordan man skal takle ting enn å leve på en rosa boble og få en kjempesmell når dritten er tilbake.

Jeg har aldri vært så langt nede av angsten som det første tilbakefallet etter mange angstfrie år. For da trodde jeg at jeg var kvitt det for godt og ble derfor så utrolig skuffet.

Anonymous poster hash: 2115b...da7

Endret av Ann Christin
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dere som opplever å få tilbakefall; har dere noen tegn dere merker som gjør at dere kan hente dere inn igjen før dere er helt på dypet? Altså at man selv klarer å stanse den negative spiralen og forkorte depresjonen?

Jeg merker det når jeg får tilbakefall. Det kommer når jeg har hatt tunge perioder. Hvis jeg har grått mer enn 2 ganger på 3 mnd så skjønner jeg at det er noe på gang.. Haha...

Jeg klarer å stanse depresjon og angst i den grad man kan kontrollere det.. Etter mange år med prøving og feiling.

Man må fortsette å leve sånn som man ikke orker, kort sagt.

Anonymous poster hash: 2115b...da7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Jeg vil bare si at jeg vet hvor mange ganger man får høre "det blir bedre." Og man tror ikke på det. Man er så langt nede at det virker helt latterlig at ting kan bli bedre. Jeg var der selv, jeg såg ingen mening med livet og hadde ikke lyst til å leve mer. Angsten plagde livet av meg, etterfulgt av negativt tankemønster og null motivasjon.

Jeg vil bare fortelle dere at, det BLIR faktisk bedre. Jeg trodde aldri jeg skulle bli den glade jenta igjen. Jeg trodde ikke det kom til å ordne seg.

Jeg har fått hjelp av psykolog, brukt mindfullness, trent mye, utfordret mine egne grenser, begynt å gjøre ting jeg likte før, kvittet meg med dårlige personer i livet mitt og prøver hver dag å glede fremmede.

Jeg kan faktisk legge meg uten å bli begravd i deprimerendes tanker, jeg sover hele natten, jeg kan le, og smile. Jeg ser lyst på fremtiden, og jeg har reddet forholdet mitt. Etter tre år har jeg endelig blitt meg selv igjen, og jeg er utrolig glad for at jeg ikke gav opp!

Så dere flotte vakre mennesker der ute; ikke gi opp. Det blir faktisk bedre.

Anonymous poster hash: 5f813...db3

Så godt å se :-)

Unner deg det,og gratulerer med egen innsats!

Tøffe dager kommer alltid,og når en er kommet dit du er,så vet en at dårlige dager er en del av livet.

En takler alt lettere når depresjon og angst hindrer. Veldig fint du skriver dette. Det oppmuntrer og gir håp til de som kun ser mørkt på ting. Ønsker deg og de som fremdeles sliter med slikt,masse lykke til. Det er håp og hjelp å få :-)

..når angst og depresjon ikke...hindrer,skulle de stå.

Endret av Blomsterert
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir bedre, ja. Men for min del kommer depersjonen bestandig tilbake, med jevne mellomrom. Kanskje den forsvinner for godt en gang, jeg vet ikke. Jeg har lysglimt da, og det er vel de man lever for :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest provoserende noen kunne finne på å si var at det kom til å gå bedre. Men det har det jammen gjort! (Ja, jeg har vært svært alvorlig psykisk syk)

Det nest verste folk sa var at de ba for meg/skulle be for meg. Hvorfor kunne de ikke heller vise at de brydde seg og ikke på en indirekte måte si at "vi har ikke trua på deg så vi ber til vår Gud om at du skal få det bedre for dette er ikke noe du kan klare selv".



Anonymous poster hash: 3110d...f0d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min venninne fungerte boksing utmerket :)

Jeg har vinterdepresjon og det er på denne tiden det pleier å komme. Har ikke merket så mye enda, men tror jeg skal ta litt solarium (lysbehandling kan bedre spesielt vinterdepresjon og har ikke råd til en sånn lysmaskin)

Har hatt det siden jeg ble voldtatt. Og så er jeg også veldig husredd (grunnen til at jeg er oppe nå.. kjæresten er bortreist) og må sove med lyset på når jeg er alene.

Det er utrolig slitsomt å ha angst, og jeg har det veldig mildt i forhold til andre så jeg klarer ikke se for meg hva de går gjennom engang.



Anonymous poster hash: 4adc4...ae2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Har hatt våkennetter siden september. Har holdt meg langt unna tabletter, og heller satset på kognitiv terapi, godt kosthold og fysisk aktivitet. Denne driten her skal jeg overvinne. Jeg er ei 23 år gammel jente. Angsten er helt jævlig. Bare priser meg lykkelig for at den kun ser ut til å angripe meg på kveldstid/natta. Da klarer jeg hvertfall å skjule den for alle på dagen. Selv med minimalt med søvn. Familien vil ikke høre om det engang, siden psykiske problemer er tabu i vår familie, så jeg har ikke noe annet valg enn å bli kvitt dette på egenhånd. Dette klarer jeg hvertfall ikke å leve med stort lengre. Unner ikke engang min verste fiende å leve med dette her. Så takk for at du forteller om at det er sjans for å se lys i enden av tunellen.

Anonymous poster hash: 6dbcf...c96

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Noen tips til hva man kan si eller gjøre for å hjelpe noen nære som sliter med dette? Min fantastiske kjæreste har angst og depresjoner etter å ha blitt mobbet mye i barndommen. Det er noe som kommer av og til helt brått virker det som, og spesielt om kveldene. Vi bor langt fra hverandre, så får ikke alltid vært der for henne, selv om hun sier det hjelper mye når jeg er der. Hun er veldig åpen om det til meg, og det er forsåvidt bra, men er vanskelig for meg å gjøre så mye med det heller føler jeg annet enn å klemme rundt henne og prøve å få henne på bedre tanker.

Synes veldig synd på henne når hun åpenbart ikke alltid har det bra.



Anonymous poster hash: fdac4...411
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tips til hva man kan si eller gjøre for å hjelpe noen nære som sliter med dette? Min fantastiske kjæreste har angst og depresjoner etter å ha blitt mobbet mye i barndommen. Det er noe som kommer av og til helt brått virker det som, og spesielt om kveldene. Vi bor langt fra hverandre, så får ikke alltid vært der for henne, selv om hun sier det hjelper mye når jeg er der. Hun er veldig åpen om det til meg, og det er forsåvidt bra, men er vanskelig for meg å gjøre så mye med det heller føler jeg annet enn å klemme rundt henne og prøve å få henne på bedre tanker.

Synes veldig synd på henne når hun åpenbart ikke alltid har det bra.

Anonymous poster hash: fdac4...411

Klem, fine ord og trøst er egentlig det beste du kan gi henne.

Anonymous poster hash: 2115b...da7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anonym2233

Nytt tilbakefall her etter en periode med ro og glede. .

Har alltid levd i tro om at det vil bli bedre, samtidig vanskelig å holde seg til den positive tanken.

Har nemlig kommet i gang med behandling nå, i virkelig håp om at det vil bli bedre!! Satser fult denne gangen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg vil bare si at jeg vet hvor mange ganger man får høre "det blir bedre." Og man tror ikke på det. Man er så langt nede at det virker helt latterlig at ting kan bli bedre. Jeg var der selv, jeg såg ingen mening med livet og hadde ikke lyst til å leve mer. Angsten plagde livet av meg, etterfulgt av negativt tankemønster og null motivasjon.

Jeg vil bare fortelle dere at, det BLIR faktisk bedre. Jeg trodde aldri jeg skulle bli den glade jenta igjen. Jeg trodde ikke det kom til å ordne seg.

Jeg har fått hjelp av psykolog, brukt mindfullness, trent mye, utfordret mine egne grenser, begynt å gjøre ting jeg likte før, kvittet meg med dårlige personer i livet mitt og prøver hver dag å glede fremmede.

Jeg kan faktisk legge meg uten å bli begravd i deprimerendes tanker, jeg sover hele natten, jeg kan le, og smile. Jeg ser lyst på fremtiden, og jeg har reddet forholdet mitt. Etter tre år har jeg endelig blitt meg selv igjen, og jeg er utrolig glad for at jeg ikke gav opp!

Så dere flotte vakre mennesker der ute; ikke gi opp. Det blir faktisk bedre.

Anonymous poster hash: 5f813...db3

Det viktigste med angst og depresjon er at man ikke velger å gi opp.

Og det høres ut som du har tatt gode grep i livet ditt for å komme deg ut av det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva led meg da, som har vært sånn i 8 år? Når blir det bedre? Det gikk fra vondt til verre da angst og depresjoner i tillegg ble PTSD.

Anonymous poster hash: 53ca6...94f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva led meg da, som har vært sånn i 8 år? Når blir det bedre? Det gikk fra vondt til verre da angst og depresjoner i tillegg ble PTSD.

Anonymous poster hash: 53ca6...94f

For noen tar det lengre tid enn andre. Det kan ta 3 år, det kan ta 5 år, det kan ta 10 år, det kan ta 20 år, men på ett tidspunkt vil det gjerne bli bedre for de fleste! :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen tar det lengre tid enn andre. Det kan ta 3 år, det kan ta 5 år, det kan ta 10 år, det kan ta 20 år, men på ett tidspunkt vil det gjerne bli bedre for de fleste! :blomst:

Ja, du har rett, det ble bedre. Før der ble verre. Ikke alle blir friske, dessverre. Det er ikke sånn at alle får det bedre, for godt, en gang i livet. Det går opp og ned, og for noen er dalene dypere enn høydene.

Men det er fint å forsøke og være positiv :)

Anonymous poster hash: 53ca6...94f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...