Mor/far og kidnapping av barn

[Gjest Anonymous]

Apropos denne saken i VG:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=235911

Det som er slående er at i tilsvarende saker hvor faren går til det skritt å holde tilbake barna blir det beskrevet som "kidnapping", mens når det er omvendt beskrives det som "mors desperate kamp for datteren"

[Gjest Anonymous]

Dette bekrefter mitt syn på domstolene. At faren har flere rettigheter enn barnet.

[Gjest Anonymous]

Dette bekrefter mitt syn på domstolene. At faren har flere rettigheter enn barnet.

Hvorfor?

Fordi han ble tilkjent foreldrerett?

[Gjest Fighter]

Dere kan sikkert kalle dere for noe selv om dere skriver som gjester...

[Gjest Hr. Hansen]

Dere kan sikkert kalle dere for noe selv om dere skriver som gjester...

God idè - hilsen han som skrev det opprinnelige innlegget

[Gjest Poirot]

Ja, jeg tenkte akkurat det samme som hovedinnlegger.

Hadde hun vært en norsk dame med retten på sin side, og en (gjerne muslimsk) pappa som beholdt barnet ville det blitt ramaskrik.

[Gjest TomKrus]

Ja, jeg tenkte akkurat det samme som hovedinnlegger.

Hadde hun vært en norsk dame med retten på sin side, og en (gjerne muslimsk) pappa som beholdt barnet ville det blitt ramaskrik.

Dette er kanskje et viktigere poeng: hun er en av oss, altså en nordmann. Ikke umulig man ville fått en tilsvarende dekning hvis det var snakk om en norsk mann og en svensk kvinne.

[Gjest Poirot]

Dette er kanskje et viktigere poeng: hun er en av oss, altså en nordmann. Ikke umulig man ville fått en tilsvarende dekning hvis det var snakk om en norsk mann og en svensk kvinne.

Ja, jeg forstår jo HVORFOR man dekker norske annerledes enn utenlandske. Men at sympatien automatisk skal gå i dennes retning er jeg ikke umiddelbart enig i. Det er også interesant å være seg bevisst at slikt blir dekket ulikt, og dermed former ordvalg og språkbruk.

[Gjest TomKrus]

Ja' date=' jeg forstår jo HVORFOR man dekker norske annerledes enn utenlandske. Men at sympatien automatisk skal gå i dennes retning er jeg ikke umiddelbart enig i. Det er også interesant å være seg bevisst at slikt blir dekket ulikt, og dermed former ordvalg og språkbruk.[/quote']

Det blir en familiæritetsfølelse. De fleste av oss vil nok at kameraten vår skal få foreldreretten, og vi kan til en viss grad forstå at denne personen gjør noe så drastisk som dette hvis h*n ikke får den (selv om vi ikke går god for handlingen). Selv kjenner jeg til flere som har vært innblandet i seriøse kriminalsaker, men jeg har så klart et helt annet syn på personene på grunn av kjennskapen jeg har til dem, enn hva den gjengse avisleser har.

[dreamy]

Jeg har lest hele innlegget og synes ihvertfall moren burde fått foreldreretten. Retten hadde slått fast at begge var like godt skikket som foreldre. Men jenta har jo en halsøster som hun har vokst opp sammen med og som hun kaller en søster. Jeg synes det burde ha avgjort utfallet i denne saken. Jeg ville tro at det beste for barnet er ihvertfall å få ha søsteren sin..

Jeg forstår veldig godt at moren ikke ville bo i Sverige når den eneste familien hun har der er eks-familien som kuttet kontakten etter skilsmissen. I Norge har hun ett nettverk med familie.

Akkurat i denne saken vil jeg si at det passer bra med "en mors desperate kamp for datteren"..

[Gjest Anonymous]

Både kjønn og etnisitet er nok relaivt avgjørende for hvordan slike saker dekkes.

Men jeg har lest 2 sider i Dagblabla der et "ressurssterkt" par hudflettet barnevernet for å ha tatt datteren deres. Det "ressurssterke paret" var begge tungt narkomane, og hadde stort sett bare ressurser 10 minutter etter et vellykket brekk. Sånne ting gjør at man blir litt i tvil.

Uansett vil jeg tro at domstolene - selv i det litt mangelfullt utviklede Sverige - har gode grunner til å gi en person omsorgsansvaret, også når denne personen er en mann...

[Gjest Madam Felle]

Jeg har lest hele innlegget og synes ihvertfall moren burde fått foreldreretten. Retten hadde slått fast at begge var like godt skikket som foreldre. Men jenta har jo en halsøster som hun har vokst opp sammen med og som hun kaller en søster. Jeg synes det burde ha avgjort utfallet i denne saken. Jeg ville tro at det beste for barnet er ihvertfall å få ha søsteren sin..

Jeg forstår veldig godt at moren ikke ville bo i Sverige når den eneste familien hun har der er eks-familien som kuttet kontakten etter skilsmissen. I Norge har hun ett nettverk med familie.

Akkurat i denne saken vil jeg si at det passer bra med "en mors desperate kamp for datteren"..

Er helt enig, for det svenske rettssystemet har her bare tatt hensyn til faren i dette tilfelle. Og det tror jeg er for at han er svensk, og moren er norsk. Sikkert stygt tenkt om det svenske systemet, men det er nå min mening.

[Gjest Anonymous]

Er helt enig, for det svenske rettssystemet har her bare tatt hensyn til faren i dette tilfelle. Og det tror jeg er for at han er svensk, og moren er norsk. Sikkert stygt tenkt om det svenske systemet, men det er nå min mening.

Faktum er at det svenske rettsvesenet sitter på mer saksinformasjon enn journalisten, og adskillig mer informasjon enn vi som leser dette.

Så hvorfor tviler vi så veldig på deres avgjørelse?

Vi ser eksempelvis sjelden media spekulere i drapsdommer - "Gamal Hossein kjemper en for at sannheten skal bli kjent" - don´t think so

Min hypotese er at media, og folk generelt, har en oppfattelse at det er mer "naturlig" at moren tilkjennes foreldrerett.

[Gjest Madam Felle]

Min personlige mening er at det er mer naturlig at en mor får omsorgen. Så lenge det finnes søsken hos henne. Ellers er jeg for at fedre også kan få foreldreretten.

[Gjest Anonymous]

Min personlige mening er at det er mer naturlig at en mor får omsorgen. Så lenge det finnes søsken hos henne. Ellers er jeg for at fedre også kan få foreldreretten.

Altså skal det ikke telle at datteren faktisk har vokst opp i denne byen i Sverige, og sannsynligvis har et "nettverk" av personer hun kjenner der?

[Gjest TomKrus]

Jeg forstår veldig godt at moren ikke ville bo i Sverige når den eneste familien hun har der er eks-familien som kuttet kontakten etter skilsmissen. I Norge har hun ett nettverk med familie.

Akkurat i denne saken vil jeg si at det passer bra med "en mors desperate kamp for datteren"..

Og i Sverige har barnet hele nettverket det er vokst opp i.

[dreamy]

Kopierte dette fra avis-innlegget:

Saken er også spesiell fordi det ikke finnes noe bakteppe av sosiale problemer, vanskjøtsel eller tragedier. Både den norske moren og den svenske barnefaren er godt skikket til å være foreldre, mente de svenske domstolene.

Så lenge jenta har en søster så mener jeg at jenta hører til sammen med søsteren. Eks-familien kuttet ut kontakten med moren etter skilsmissen og det sier seg selv at det ikke er så enkelt da. Moren har ikke nettverk rundt seg, men det har hun i Norge. Kanskje hun til og med er en ressurssterk kvinne som journalisten har skrevet

[dreamy]

Og i Sverige har barnet hele nettverket det er vokst opp i.

Bortsett fra søsteren som hun har vokst opp sammen med..

[Gjest TomKrus]

Så lenge jenta har en søster så mener jeg at jenta hører til sammen med søsteren. Eks-familien kuttet ut kontakten med moren etter skilsmissen og det sier seg selv at det ikke er så enkelt da. Moren har ikke nettverk rundt seg' date=' men det har hun i Norge. Kanskje hun til og med er en ressurssterk kvinne som journalisten har skrevet [/quote']

Og den påstanden kommer fra kvinnen, formoder jeg. Sikkert ikke hun som har vært med på å skape kommunikasjonsproblemer der.

Virker som kvinnens rettigheter her er viktigere for deg, enn barnets. Det er jo tross alt bare kvinnens nettverk du prater om.

[Gjest Madam Felle]

Altså skal det ikke telle at datteren faktisk har vokst opp i denne byen i Sverige, og sannsynligvis har et "nettverk" av personer hun kjenner der?

Min personlige mening er at familie teller mye mer enn det eventuelle nettverket hun har der. Det vil si at søsteren teller mye mer enn alt annet.