2 episoder Diego hver dag?

[Gjest FuturePrimitive]

For folk flest er ikke alternativet selvfisket ørret eller økologisk lam. Det står gjerne mellom oppdrettsfisk på glass (for å ta ditt eksempel) eller oppdrettsfisk som man selv

har tilberedt. Og der er ikke glassmat dårlig.

Da kan du jo like gjerne rakke ned på den hjemmelagede maten folk flest lager fordi det finnes bedre alternativer.

Jo, glassmat ER dårlig, som jeg linket til over.

Vanlig hjemmelaget mat er mye bedre, selv om den ikke er økologisk eller selvfanget. Eller..ja, jeg rakker forsåvidt også ned på folks vanlige mat. Den er ofte halvfabrikata og/eller smakløs og direkte feil tilberedt, fordi folk ikke forstår elementær matkjemi (typisk å koke biffen i panna, eller steke ørreten alt for hardt)

Endret 20. november 2014 av FuturePrimitive

[AnonymBruker]

Selvsagt er dette greit. Bevis at litt TV-titting er skadelig, så skal jeg kaste TV-en. Men det tror jeg rett og slett ikke på. Alt med måte, og det TS beskriver er ikke mye. Min datter har fått sett TV stort sett når hun vil, og hun er fullt på høyde med andre når det gjelder å aktivisere seg selv. Hun er heller ikke verken passiv, lat eller overvektig. Som oftest velger hun å gjøre noe annet enn å se TV, og jeg har derfor null problem med å la henne se TV. Blir det slik at barnet aldri vil gjøre noe annet, er det en ting. Men det er ingen grunn til å krisemaksimere før det faktisk blir et problem.

Poenget er vel sjelden skadelig vs kjernesunt.

TS spør om "godt nok" vs "oppbyggelig".

Og i den sammenheng så forstår jeg rett og slett ikke hvorfor barn skal se tv. Det er ikke bevist at barnet får noe positivt ut av tv-titting. Men det er bevist at moderne foreldre glemmer at barn faktisk må læres å leke. TS bør dersom ungen henger i skjørtekanten time ut og time inn prioritere å lære barnet selvstendig lek.

Kan det ta tid? Ja. År, kanskje. Men alt av litteratur og kunnskap om området barn forteller vordende foreldre anno 2014 det samme: å ha barn er jobb. I 18 år. De skal elskes, ja, men de skal også oppdras. Læres om folkeskikk, tradisjon, praktisk håndtverk, familierelasjoner, skikk og bruk, egen grensesetting, fantasibruk i lek, samhandling med andre mennesker og dyr og så videre, og så videre. Det er en lang og omfattende liste. Og når en sier "øyh! vi ønsker oss barn" så sier man også "jeg er villig til å ta opplæringen. Og jeg anser meg selv i stand til å gjøre den".

Å etter 3,5 år få meltdown fordi 3-åringen for 578 gang må fortelles at nei, man hyler ikke for å få viljen sin er faktisk helt borti natta. Vi vet alle at vi må stå gjennom det. Eller ikke få barn. Å gi opp er faktisk ikke godt nok. Å feile ikke en mulighet.

Selvsagt er det "godt nok" at barnet ser tv fordi mor ikke gidder ta kampen. Men er virkelig "godt nok" tilbudet en med viten og vilje gir eget barn? Virkelig?!

Anonymous poster hash: 0a4f8...404

[Harlekin]

Hvem har seriøst ikke mulighet til å dampe grønnsaker og litt lammekjøtt? Det blir både billigere og seriøst mindre tidkrevende. Du bruker 30 min på det, og lagrer 15-20 sånne i frysern.

Du nevnte også selvfisket fisk ... og alt skulle være økologisk og med ekte smør og greier.

Hva er problemet?

Foresten..jeg googlet på nett, som du foreslo, og det første jeg fant var en helt enkel artikkel fra klikk av alle ting

"Jeg tror ingen voksne ville spist denne maten selv, sier klinisk ernæringsfysiolog Rut Anne Thomassen som har testet middagsmat på glass for spedbarn, for Foreldre & Barn"

Nei, det er sikkert og visst. Har du smakt barnemat på glass? Fy faen..

Alle typene, uavhengig av produsent, inneholder for lite kjøtt eller fisk til at de gir nok proteiner og jern til å dekke et barns behov. Barnet er nødt til å få tilskudd av jern på en annen måte, for eksempel i jernberiket grøt.

* Energinivået er for lavt i mange av typene. Noen har også for lite fett til å kunne anbefales som ernæring for barn.

* Konsistensen er for de fleste typene slik at de i ikke gir tyggetrening. Mange av rettene er så tyntflytende at barnet vil ha problemer med å klare å spise det.

http://www.klikk.no/foreldre/tester/article737557.ece

Se her da, det finnes motvekt til dette. Blant annet:

http://www.babyverden.no/Baby/Helse/Fast-fode/Gi-middag-pa-glass-med-god-samvittighet/

http://www.klikk.no/foreldre/tester/article934383.ece

Og selvsagt spiser ikke voksne barnemat på glass, men så er vi ikke barn heller og har ikke barns smaksløker (jeg har forresten smakt ett glass jeg likte, det var noe vegetarisk lasagnegreier).

Jeg påstår ikke at det er bra å bare servere ferdigglass, men det er ikke djevelens verk som du påstår. TV er også djevelens verk, i følge deg. Hvorfor så kategorisk? At man åpner for litt barnemat på glass og litt TV-titting, det betyr ikke at det går nedenom og hjem med barnet.

Endret 20. november 2014 av Harlekin

[Harlekin]

Poenget er vel sjelden skadelig vs kjernesunt.

TS spør om "godt nok" vs "oppbyggelig".

Og i den sammenheng så forstår jeg rett og slett ikke hvorfor barn skal se tv. Det er ikke bevist at barnet får noe positivt ut av tv-titting. Men det er bevist at moderne foreldre glemmer at barn faktisk må læres å leke. TS bør dersom ungen henger i skjørtekanten time ut og time inn prioritere å lære barnet selvstendig lek.

Kan det ta tid? Ja. År, kanskje. Men alt av litteratur og kunnskap om området barn forteller vordende foreldre anno 2014 det samme: å ha barn er jobb. I 18 år. De skal elskes, ja, men de skal også oppdras. Læres om folkeskikk, tradisjon, praktisk håndtverk, familierelasjoner, skikk og bruk, egen grensesetting, fantasibruk i lek, samhandling med andre mennesker og dyr og så videre, og så videre. Det er en lang og omfattende liste. Og når en sier "øyh! vi ønsker oss barn" så sier man også "jeg er villig til å ta opplæringen. Og jeg anser meg selv i stand til å gjøre den".

Å etter 3,5 år få meltdown fordi 3-åringen for 578 gang må fortelles at nei, man hyler ikke for å få viljen sin er faktisk helt borti natta. Vi vet alle at vi må stå gjennom det. Eller ikke få barn. Å gi opp er faktisk ikke godt nok. Å feile ikke en mulighet.

Selvsagt er det "godt nok" at barnet ser tv fordi mor ikke gidder ta kampen. Men er virkelig "godt nok" tilbudet en med viten og vilje gir eget barn? Virkelig?!

Anonymous poster hash: 0a4f8...404

Jeg synes dette er tatt helt ut av proposjoner. TS skriver da ingenting om at hun gir opp kampen om å la barnet få se på TV fordi han/hun trasser! Hun forteller enkelt og greit at hun lar barnet se på TV under middagslagingen og en stund om morgenen, rett og slett fordi det blir fredligere på den måten. Og det synes jeg er en fullgod grunn til å la barnet se TV. Hverdagslivet skal fungere det også, og da kan man ikke alltid strebe etter det perfekte.

Ingen påstår at TV er kjernesunt, det er ikke spørsmålet her.

[Jade]

Hvis det er slik at barnet ikke klarer å finne på noe lek av seg selv, eller ikke får noe tid sammen med mor, så synes jeg det er for mye.

Her i huset elsker de å leke og lese, og når jeg lager middag, tar de gjerne med seg tegnesaker inn på kjøkkenbordet og holder meg med selskap. Er de slitne etter en lang dag, så legger vi oss/dem gjerne langflat foran TVen. Så lenge det ikke er hele tiden, synes jeg man skal kunne slappe av med skjermtid uten dårlig samvittighet når vi er så flink til å variere utenom!