Hva med svigerdøtre?

[Kontormus]

Hvis man utifra tråder på KG skal begynne å snakke om homogene masser kan vi jo bare legge oss ned og dø alle mann, for da er ikke livet verd å leve lenger. Da er alle menn bitre kvinnehatere samtidig som de flyr rundt og er utro mot alle og enhver, mens alle svigermødre er onde og vanskelige, og ungdommen er uføre med gjeldsproblemer.

Hva med å løfte blikket og se på samfunnet utenfor KG? Hva med å innse at det alltid er ekstremtilfellene i samfunnet som har mest behov for å skrive tråder (nettopp for å få råd og tips)?

Du har helt rett.

Men som du poengterer så er det enkelte tema som har en tendens til å gå igjen, og det skremmer meg litt. Men det kan hende jeg blåser det opp til uante dimmensjoner og ser ikke lenger svart/hvitt på det. Bare svart.

Men jeg må gi meg med det...

[Gjest Ciegus]

Du har helt rett.

Men som du poengterer så er det enkelte tema som har en tendens til å gå igjen, og det skremmer meg litt. Men det kan hende jeg blåser det opp til uante dimmensjoner og ser ikke lenger svart/hvitt på det. Bare svart.

Men jeg må gi meg med det...

Bare la vær å lese slike tråder, akkurat som jeg lar vær å lese tråder skrevet av bitre menn som mener kvinner er roten til alt ondt. Da blir KG et mer trivelig sted å være (for deg) og du kan få tilbake troa på at det finnes ok svigerdøtre (og ok menn).

[Kontormus]

Bare la vær å lese slike tråder, akkurat som jeg lar vær å lese tråder skrevet av bitre menn som mener kvinner er roten til alt ondt. Da blir KG et mer trivelig sted å være (for deg) og du kan få tilbake troa på at det finnes ok svigerdøtre (og ok menn).

Ja. Men er jo så fordømt nysgjerrig. Men interessen for dette tema lider nok samme skjebne som "juridisk abort-tullball" o.l etter hvert

[AnonymBruker]

Så mannen din må mislike sin mor fordi du misliker henne som din svigermor?

Jeg har aldri nevnt at jeg misliker min svigermor. Hvor i alle dager får du det fra?

Jeg skrev at for meg er mannen min viktigere enn faren min, det er jo mannen min jeg skal dele livet med, og som er min nye nærmeste familie. Jeg forventer da at han også ser på meg som viktigere enn sin mor, siden det er meg han skal dele livet med, ikke sin mor.

Jeg vil tro at det er mannen som blir viktigst for kvinnene hvis det er han som er beskytter og forsørger. Og hvem vet, kanskje det bunner i sjalusi og følelesen av å få sin posisjon truet?

Ja det er jo ofte det som kommer frem i svigermortrådene, at svigermor føler seg truet. (Ikke svigerdatter som du tydeligvis hinter til.) Jeg skjønner ikke helt hva som er greia, man må da fatte at sønnen får en ny kvinne som han skal dele livet med?

Er man i et par så er man et team, man er partnere. Det er "vi to mot verden". Jeg vil vite at ved uenighet vil alltid mannen stå på min side utad, også ovenfor sin mor. På samme måte som jeg alltid ville støttet mannen min utad, inkludert ovenfor mine foreldre. Er jeg og mannen uenige om noe er det en privatsak kun mellom oss to, men det er vi som er den nye nærfamilien, ikke foreldre samme hvilken side de er fra.

Anonymous poster hash: 722c1...704

[AnonymBruker]

Ja, du er ikke den eneste som lurer på dette.

Jeg tendenserer til å tro at dagens unge er langt mer selvsentrerte enn oss som er noen år eldre. Og de som er litt eldre har lært at tale er sølv, mens tie er gull.

Å si at voksne ikke er på nett holder ikke. Jeg er gammel nok til å bli bestemor før det er gått 10 år, og jeg er på nett. Min egen mor er også på nett.

Heldigvis har jeg en sønn som skyr drama som pesten, og kan vanskelig se for meg at han velger å ende opp en konfliksøkende dramaqueen.

Tror du har misforstått litt uttrykket "ikke på nett". Har ingenting med internett å gjøre...

Tror du også må bli litt mer ydmyk for å bli en "god svigermor". Sønnnen din ender opp med en dramaqueen? Synes du fremstår som ganske forhåndsdømmende og selvgod.

På tide du møter deg selv i døren, gamla!

Anonymous poster hash: 1bec7...01a

[Gjest Ive Lina]

Jeg har aldri nevnt at jeg misliker min svigermor. Hvor i alle dager får du det fra?

Jeg skrev at for meg er mannen min viktigere enn faren min, det er jo mannen min jeg skal dele livet med, og som er min nye nærmeste familie. Jeg forventer da at han også ser på meg som viktigere enn sin mor, siden det er meg han skal dele livet med, ikke sin mor.

Ja det er jo ofte det som kommer frem i svigermortrådene, at svigermor føler seg truet. (Ikke svigerdatter som du tydeligvis hinter til.) Jeg skjønner ikke helt hva som er greia, man må da fatte at sønnen får en ny kvinne som han skal dele livet med?

Er man i et par så er man et team, man er partnere. Det er "vi to mot verden". Jeg vil vite at ved uenighet vil alltid mannen stå på min side utad, også ovenfor sin mor. På samme måte som jeg alltid ville støttet mannen min utad, inkludert ovenfor mine foreldre. Er jeg og mannen uenige om noe er det en privatsak kun mellom oss to, men det er vi som er den nye nærfamilien, ikke foreldre samme hvilken side de er fra.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Det var et eksempel på meningen du ytret. Du sier at du forventer at din ektefelle tar ditt parti i en eventuell overensstemmelse. Så det betyr at dersom du misliker din svigermor så forventer du faktisk at din mann tar ditt parti - ikke sant?

[Kontormus]

Jeg har aldri nevnt at jeg misliker min svigermor. Hvor i alle dager får du det fra?

Jeg skrev at for meg er mannen min viktigere enn faren min, det er jo mannen min jeg skal dele livet med, og som er min nye nærmeste familie. Jeg forventer da at han også ser på meg som viktigere enn sin mor, siden det er meg han skal dele livet med, ikke sin mor.

Ja det er jo ofte det som kommer frem i svigermortrådene, at svigermor føler seg truet. (Ikke svigerdatter som du tydeligvis hinter til.) Jeg skjønner ikke helt hva som er greia, man må da fatte at sønnen får en ny kvinne som han skal dele livet med?

Er man i et par så er man et team, man er partnere. Det er "vi to mot verden". Jeg vil vite at ved uenighet vil alltid mannen stå på min side utad, også ovenfor sin mor. På samme måte som jeg alltid ville støttet mannen min utad, inkludert ovenfor mine foreldre. Er jeg og mannen uenige om noe er det en privatsak kun mellom oss to, men det er vi som er den nye nærfamilien, ikke foreldre samme hvilken side de er fra.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Jeg fatter ikke hva som er freia med at mannens mor kommer på besøk? Kommer du til å slutte med å besøke barnet ditt når hun/han får samboer/ektefelle???????

Resten er bare naivt. Ikke rart halvparten av alle ekteskap går til helvete... og det har ikke nødvendigvis med svigerforeldre å gjøre, men "oss to mot resten av verden"... uff

[Gjest MiezeKatze]

Min svigermor er fantastisk.

[AnonymBruker]

Det var et eksempel på meningen du ytret. Du sier at du forventer at din ektefelle tar ditt parti i en eventuell overensstemmelse. Så det betyr at dersom du misliker din svigermor så forventer du faktisk at din mann tar ditt parti - ikke sant?

Jeg hadde ikke blitt sammen med en mann jeg ikke likte familien til. Jeg tenker i små saker, hvor man er uenige om noe. Jeg har aldri hatt noe problem med min svigermor. Jeg svarer generelt i denne tråden.

Jeg fatter ikke hva som er freia med at mannens mor kommer på besøk? Kommer du til å slutte med å besøke barnet ditt når hun/han får samboer/ektefelle???????

Resten er bare naivt. Ikke rart halvparten av alle ekteskap går til helvete... og det har ikke nødvendigvis med svigerforeldre å gjøre, men "oss to mot resten av verden"... uff

Blander du meg med noen andre nå? Jeg er ikke TS. Jeg har aldri hatt noe problem med min svigermor. Vi besøkte hverandre flere ganger i uken, oftere enn jeg besøkte min mor. Og vi skravlet som venninner, delte blader og bøker vi abonnerte på og koste oss med kaffebesøk sammen.

Jeg diskuterer saken om hva som er problemet når noen har trøblete svigermødre. Og mitt synspunkt er at et par er et team, det sterkeste teamet som finnes. Jeg vil alltid stå ved min manns side, er vi uenige om noe så sier jeg da ikke det til andre folk, men til han det gjelder. Den samme respekten og lojaliteten forventer jeg tilbake.

Anonymous poster hash: 722c1...704

[Kontormus]

Jeg hadde ikke blitt sammen med en mann jeg ikke likte familien til. Jeg tenker i små saker, hvor man er uenige om noe. Jeg har aldri hatt noe problem med min svigermor. Jeg svarer generelt i denne tråden.

Blander du meg med noen andre nå? Jeg er ikke TS. Jeg har aldri hatt noe problem med min svigermor. Vi besøkte hverandre flere ganger i uken, oftere enn jeg besøkte min mor. Og vi skravlet som venninner, delte blader og bøker vi abonnerte på og koste oss med kaffebesøk sammen.

Jeg diskuterer saken om hva som er problemet når noen har trøblete svigermødre. Og mitt synspunkt er at et par er et team, det sterkeste teamet som finnes. Jeg vil alltid stå ved min manns side, er vi uenige om noe så sier jeg da ikke det til andre folk, men til han det gjelder. Den samme respekten og lojaliteten forventer jeg tilbake.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Nei, jeg tror ikke jeg forveksler deg med noen. Jeg tenkte mere generelt etter å ha lest alle trådene om hva svigermødre gjør galt, så er det at de kommer på besøk en av dem. Men greit nok...

Jeg er ikke gammel nok til å bli svigermor enda, selv om enkelte later til å tro det. Og jeg vil si at det sterkeste teamet er mellom foreldre og barn. Det er du sikkert enig i hvis du har barn selv. Og det fungerer ikke riktig slik at en slutter å bry som om barna sine i det øyeblikk de får partner.

Slik jeg ser det har barna lov til å bestemme selv de ting som angår deres liv selv etter fylte 18. Men jeg vil likevel interessere meg for deres gjøren og laden, det samme gjelder for eventuelle barnebarn. De blir mitt barns barn, og jeg vil interessere meg for dem også.

Og her hvis en tolker enkelte rett her, så burte mannens familie egentlig bare elimineres. Og gud vet hvorfor... for sjalusi er det jo IKKE i følge alle svigerdøtrene.

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke jeg forveksler deg med noen. Jeg tenkte mere generelt etter å ha lest alle trådene om hva svigermødre gjør galt, så er det at de kommer på besøk en av dem. Men greit nok...

Jeg er ikke gammel nok til å bli svigermor enda, selv om enkelte later til å tro det. Og jeg vil si at det sterkeste teamet er mellom foreldre og barn. Det er du sikkert enig i hvis du har barn selv. Og det fungerer ikke riktig slik at en slutter å bry som om barna sine i det øyeblikk de får partner.

Slik jeg ser det har barna lov til å bestemme selv de ting som angår deres liv selv etter fylte 18. Men jeg vil likevel interessere meg for deres gjøren og laden, det samme gjelder for eventuelle barnebarn. De blir mitt barns barn, og jeg vil interessere meg for dem også.

Og her hvis en tolker enkelte rett her, så burte mannens familie egentlig bare elimineres. Og gud vet hvorfor... for sjalusi er det jo IKKE i følge alle svigerdøtrene.

Visse svigerdøtre ser ut til å takle dårlig at deres mann har et nært og godt forhold til sin mor og far.

Et ekteskap og samboerforhold ryker ofte, mens et godt familieforhold varer livet ut.

Anonymous poster hash: 17e02...3d0

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke jeg forveksler deg med noen. Jeg tenkte mere generelt etter å ha lest alle trådene om hva svigermødre gjør galt, så er det at de kommer på besøk en av dem. Men greit nok...

Jeg er ikke gammel nok til å bli svigermor enda, selv om enkelte later til å tro det. Og jeg vil si at det sterkeste teamet er mellom foreldre og barn. Det er du sikkert enig i hvis du har barn selv. Og det fungerer ikke riktig slik at en slutter å bry som om barna sine i det øyeblikk de får partner.

Slik jeg ser det har barna lov til å bestemme selv de ting som angår deres liv selv etter fylte 18. Men jeg vil likevel interessere meg for deres gjøren og laden, det samme gjelder for eventuelle barnebarn. De blir mitt barns barn, og jeg vil interessere meg for dem også.

Og her hvis en tolker enkelte rett her, så burte mannens familie egentlig bare elimineres. Og gud vet hvorfor... for sjalusi er det jo IKKE i følge alle svigerdøtrene.

Jeg har barn, og jeg mener ikke jeg og barnet er det viktigste temaet. Vi foreldrene til barnet er det sammen. Når barnet blir eldre er min viktigste oppgave å gi slipp og innse at barnet skal skape sitt eget liv, med en egen familie hvor jeg har en birolle. Jeg håper virkelig ikke mitt barn anser meg som viktigere enn partneren sin i voksen alder, det er ikke jeg som skal være den store støtten da, det er partneren.

Hvis du ikke er enig i dette har vi veldig lite mer å diskutere, for dette mener jeg er så essensielt at jeg trodde de fleste foreldre skjønte at det var vår hovedoppgave. Vi skal veilede de til de er voksne og kan stå på egne ben, etter det har vi bakgrunnsroller, som bestemor og svigermor og mor. Allerede tidlig i tenårene blir vi mindre viktige, fordi venner tar opp en større del av livet til barna. Ikke vi foreldrene. Allerede der starter vår bakgrunnsrolle.

Jeg håper ihvertfall jeg klarer å oppdra mitt barn til å bli selvstendig nok til å skape sin egen familie, og jobbe for at denne familien skal ha det best mulig, uten å velge meg ovenfor noen partner. Jeg som mor bør aldri velges ovenfor barnets nye nære familie, aldri! Og jeg håper at hvis jeg tråkker over noen grenser så er det mitt barn som sier fra til meg og beskytter sin partner, sånn at man slipper tåpelige svigermor-krangler.

Jeg er ellers helt enig med deg i å interessere seg for barna sine. Ringe noen ganger i uka, besøke hverandre noen ganger i uka. For meg var det naturlig å gjøre både til min mor og min svigermor. Jeg har ingen nære venner utenom familien, og er svært familiekjær. Men jeg har ikke noe problem med å forstå at det ofte blir uvennskap om man ikke klarer å skille mellom sin nærmeste, og sine foreldre.

At noen i det hele tatt kan si noe sånt som at samboerskap og ekteskap ofte ryker, i motsetning til gode familieforhold, sier meg at du mener mor og far er viktigere enn ny partner. Da er det ikke rart det blir uvennskap hvis noen mødre mener slikt ovenfor barns partner.

Anonymous poster hash: 722c1...704

[AnonymBruker]

Nei, jeg tror ikke jeg forveksler deg med noen. Jeg tenkte mere generelt etter å ha lest alle trådene om hva svigermødre gjør galt, så er det at de kommer på besøk en av dem. Men greit nok...

Jeg er ikke gammel nok til å bli svigermor enda, selv om enkelte later til å tro det. Og jeg vil si at det sterkeste teamet er mellom foreldre og barn. Det er du sikkert enig i hvis du har barn selv. Og det fungerer ikke riktig slik at en slutter å bry som om barna sine i det øyeblikk de får partner.

Slik jeg ser det har barna lov til å bestemme selv de ting som angår deres liv selv etter fylte 18. Men jeg vil likevel interessere meg for deres gjøren og laden, det samme gjelder for eventuelle barnebarn. De blir mitt barns barn, og jeg vil interessere meg for dem også.

Og her hvis en tolker enkelte rett her, så burte mannens familie egentlig bare elimineres. Og gud vet hvorfor... for sjalusi er det jo IKKE i følge alle svigerdøtrene.

Beklager, jeg blandet det siste innlegget med ditt, så siste avsnittet i innlegget mitt over her er ikke til deg. Beklager det.

Anonymous poster hash: 722c1...704

[AnonymBruker]

Det er nok så enkelt som at de som har problemer med svigermødrene sine, de trenger å snakke om det. Akkurat som det her på KG kan virke helt umulig å få til et stabilt, trygt og velfungerende parforhold, fordi trådene her beskriver de merkeligste kjærestene/ektefellene om man kan lure på hva som har skjedd med menneskeheten. Men de fleste har det jo helt fint, men vi som har det fint, både med mann og svigermor, vi har ikke behov for å lage en tråd om det. Så da er det lett å tro at alle kvinner på KG er sammen med en håpløs mann og har umulige svigermødre, og at alle menn er bitre og hater kvinner, eller at alle er uføre ELLER har millionlønn.

Innleggene på KG presenterer rett og slett ikke den generelle realiteten, men ytterpunktene.

Så jeg skjønner ikke hvorfor så mange tar seg nær av de innleggene som diskuterer vanskelige svigermødre. Hvorfor skal man føle seg truffet? At det er flere innlegg om vanskelige svigermødre enn om svigerdøtre skyldes vel mest aldersgruppen her inne - en stor andel av brukerne har ikke fått svigerdøtre ennå.

Folk bør heller fokusere mer på virkeligheten enn på KG før de begynner å dra konklusjoner om det ene og det andre. Når jeg ser rundt på meg selv og min egen omgangskrets er det ingen som har problemer med svigermødrene sine! Små gnisninger oppstår så klart innimellom, men det oppstår jo mellom alle mennesker?

Man tar seg vel ikke nær av at svigermødre diskuteres, men måten de puttes i samme bås. Det finnes lika mange typer svigermødre som svigerdøtre.

Og hvis man prøver å tilføye diskusjonen annet enn klager på svigermor, så får man så ørene flager. Man får høre hvor dum, teit og bitter man er.

Jeg observerer også at denne tråden som stilte spørsmål ved svigerdøtrene har blitt til en sverte svigermor tråd. Hva med å prøve å holde seg til tema i denne tråden. Det er igrunnen flust av andre tråder der dere kan sverte svigermor.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke blitt sammen med en mann jeg ikke likte familien til. Jeg tenker i små saker, hvor man er uenige om noe. Jeg har aldri hatt noe problem med min svigermor. Jeg svarer generelt i denne tråden.

Blander du meg med noen andre nå? Jeg er ikke TS. Jeg har aldri hatt noe problem med min svigermor. Vi besøkte hverandre flere ganger i uken, oftere enn jeg besøkte min mor. Og vi skravlet som venninner, delte blader og bøker vi abonnerte på og koste oss med kaffebesøk sammen.

Jeg diskuterer saken om hva som er problemet når noen har trøblete svigermødre. Og mitt synspunkt er at et par er et team, det sterkeste teamet som finnes. Jeg vil alltid stå ved min manns side, er vi uenige om noe så sier jeg da ikke det til andre folk, men til han det gjelder. Den samme respekten og lojaliteten forventer jeg tilbake.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Denne tråden tar ikke for seg trøblete svigermødre, men stiller spørsmål om svigerdøtrene er så enkle å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[AnonymBruker]

Denne tråden tar ikke for seg trøblete svigermødre, men stiller spørsmål om svigerdøtrene er så enkle å ha med å gjøre.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

Ja, og det har jeg svart på, grunnen til at jeg tror det er mindre problemer andre veien er fordi det nettopp er svigermødrene som er hovedproblemet. Altså ikke svigerdøtrene.

Anonymous poster hash: 722c1...704

[AnonymBruker]

Ja, og det har jeg svart på, grunnen til at jeg tror det er mindre problemer andre veien er fordi det nettopp er svigermødrene som er hovedproblemet. Altså ikke svigerdøtrene.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Kan grunnen være at flertallet her er svigerdøtre?

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[Gjest Ive Lina]

Ja, og det har jeg svart på, grunnen til at jeg tror det er mindre problemer andre veien er fordi det nettopp er svigermødrene som er hovedproblemet. Altså ikke svigerdøtrene.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Uff så sur og bitter du høres ut.

Innlegget ditt bare understreker TS sine inntrykk.

[Gjest Herr Heftig]

Når jeg leser denne tråden merker jeg at jeg er glad jeg er mann, så jeg slipper å havne i denne problemstillingen.

[Havbris]

Det er ikke noe nytt i at relasjonen svigermor/svigerdatter kan medføre gnisninger eller konflikter uten at det er noen grunn til å generalisere. Bak kategoriene svigerdatter og svigermor er det mennesker med ulik livserfaring og ulike forutsetninger for å bidra til en god relasjon. Tradisjonelt har hjem og barn vært kvinnenes arena og det er også ofte her gnisningene kan opptre i tillegg til at sjalusi kan oppstå, der mannen blir stående i en posisjon mellom bark og ved, der hans lojalitet blir satt på prøve. For mange menn kan dette være en uforståelig konflikt - for noen kvinner kan den få så stor plass at potensielle gode relasjoner ødelegges.

Jeg har selv vært en sårbar svigerdatter i ny rolle etc der jeg skulle bli kjent med svigermor samtidig som jeg skulle finne min plass som nybakt mor etc. Idag har jeg voksne sønner og jeg antar at jeg en dag havner i svigermor-rollen. Mye har jeg lært fra egne erfaringer og jeg har også forventninger til en svigerdatter. Mine råd til meg selv er:

- aksepter at jeg ikke lenger er den viktigste kvinnen i min sønns liv og at hans lojalitet skal ligge hos hans partner

- aksepter at det nye paret har sine egne grenser og måter å gjøre ting på. De etablerer sitt eget hjem og ønsker å prege det på sin måte

- ikke gi råd uten at jeg er bedt om å gi råd, det kan lett oppfattes som kritikk

- hold munn og hender i ro selv om jeg ikke liker alt jeg ser og opplever

- vær positivt engasjert og interessert i min svigerdatter

- vær positivt engasjert i eventuelle barnebarn og respekter de rammene som foreldrene lager

Samtidig håper jeg at en fremtidig svigerdatter kan:

- respektere at selv om jeg ikke lenger er den viktigste kvinnen i min sønns liv så vil vi alltid fortsette å ha en relasjon. Vi har tross alt levd sammen i mange år og jeg kjenner sønnen min godt. Denne relasjonen skal ikke være en trussel for deg fordi du har en helt annen posisjon enn meg

- vær litt raus med meg og forsøk å forstå at jeg har andre erfaringer enn deg og at det kan hende jeg gjør ting på en annen måte enn deg. Det er ikke fordi jeg ønsker kontroll men fordi vi er forskjellige

- aksepter at jeg, som de fleste andre mennesker, har behov for å kjenne meg betydningsfull og at jeg ikke har gått ut på dato mentalt

- aksepter at jeg kanskje ikke gjør alt på samme måte som deg når det gjelder barn. Om jeg ikke kopierer dine/deres måter å være sammen med barna på så har jeg erfaring med egne barn og vet mye om barns behov for trygghet og kjærlighet. Disse behovene kan møtes på mange måter

- om jeg tråkker i salaten, så si fra på en hyggelig måte. Jeg er tilsnakkendes men forventer vanlig høflighet