Min "gamle" mor

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år gammel, og min mor er 68 år. Da vi kom til Norge så måtte hun begynne med høreapparat. Pga veldig dårlig hørsel har dette gjort at hun ikke har fått lært seg veldig godt norsk. Vi har bodd her siden 1990. Jeg kan garantert si at hun har vært veldig uheldig med utdanningsløpet sitt, egentlig kan jeg kalle henne for analfabet, for det er så lite utdanning hun har fått med seg. Nå, er det virkelig sånn at jeg kjenner det personlig at dette med hørselen hennes takler jeg ikke så godt. Jeg har bodd for meg selv en stund sammen med min egen familie, og kjenner at jeg blir amper hver gang hun er i nærheten. Jeg blir engstelig, fordi når jeg må snakke med henne sånn at jeg må skru på volumet, rett og slett skrike til min egen mor, sånn jeg føler meg forferdelig etterpå. Jeg har til nå unnlatt å snakke med henne pga dette. det er vanskelig, og med ting fra fortiden gjør at jeg ikke blir sånn begeistret over å prate med henne noe særlig enn det som er nødvendig. Verre er også, dette er tillegg til at hun er en sånn dommedagsprater.... Tenk da jeg kom til Norge som 10 år så prater hun i vei om dommedagen? Altfor mange ganger!! Kjenner at slike ting er en stressfaktor for meg, men HUN driter i det. Jeg kjenner til alle historiene om dommedagen hun babler om til andre, og verre er når mine egne barn er til stedet. Da blir jeg bare sint. En ting til: hun er også en hypokonder. Hun sier at åååhh.. jeg har vondt i leveren... og tar medisin for ting som hun ikke skal gjøre heller. Hennes lever fikk jeg høre var frisk, men at hennes nyre var noe helt annet. Hun sier: ååhhh beina mine, jeg har vondt. Jeg har vært på en sånn undersøkelse for osteoporose, og de viste at hun har gode beinstruktur. Hun sier: jeg har så vondt i hodet, jeg er redd for at jeg får hjerneslag av dette. Jeg skal si dere, hun har problemer med søvn, og jeg sier at det er ikke rart at hun får vondt i hodet. Men at hun skal blande hjerneslag inn? Og foran barna mine igjen??? Jeg ble sint og ba henne om å holde kjeft rett og slett fordi hun bare babler om sykdom og død. Hun sier: Ja men barna skjønner det ikke.... de er altfor unge. Hallo! Barn skjønner og oppfatter alt. Og barna vil oppfatte henne slitsom slik jeg gjør. Hun hører også VELDIG dårlig. Hun kastet til og med det ene høreapparatet i søpla fordi den ikke funka. Så akkurat nå går hun med bare en i øra. Det går ikke å snakke til henne på en ordentlig måte, har prøvd. Hun bare skjønner ikke. Hun vil heller ikke bli undersøkt av en psykiater, noe jeg syns hun faktisk burde. En ting til: Hun babler om at hun er blitt glemsk og det har bare blitt verre med årene. Men hun vil ikke la seg undersøke på det området!!!!

Noen som har slike erfaringer?

Jeg kjenner at jeg blir bare sinna.

Anonymous poster hash: 9dd72...771

[Gjest Aella]

Har dessverre ingen erfaringer, men søstern min er audiograf, og når man først har høreapparater så skal man ikke trenge å hyle til personen, dessverre så er det noen ganger at de må stilles inn annerledes etterhvert, så jeg ville bare tatt hun tilbake til audiografene å fortalt at de er for lavt stilt inn eller sluttet å fungere.

Du sier du unngår henne litt, kanskje det er derfor hun oppfører seg som hun gjør? Altså hennes måte å få oppmerksomhet fra deg på?