Intens svigermor

[MiniMuffin]

Hjelp jeg blir sprø!!! Svigermor er innom alt fra 2-4 ganger i uka! Hun har ingen spesiell grunn for å komme, men stikker innom og blir sittende. Hun spør om spørsmål hun allerede vet svarene på og om de samme tingene hver gang. Dette begynner virkelig å gå meg på nervene. Hvordan kan man si ifra på en pen måte om at jeg synes det blir litt mye besøk?? Ofte får jeg ikke noen varsel om at hun kommer, hører bare bilen i oppkjørselen. Hvordan blir dette om jeg og samboeren min får barn? Jeg orker ikke tanken engang. Da kommer hun vel til å flytte inn omtrent.

Hadde hun hatt en agenda for å komme innom, hadde det vært en ting. Om hun skulle levere noe/hente noe osv. Men hun kommer uten forvarsel og blir bare sittende. Jeg må da avbryte det jeg holder på med for å ha en samtale som mest sannsynlig er lik den vi hadde for noen dager siden. Vi har ikke spesielt mye til felles, og hun virker som om hun tror vi er veninner på en måte.

Jeg blir frykteligsliten av dette og kvier meg når jeg hører hun kommer. Hjelp hjelp hjelp!!!!

[AnonymBruker]

Høres veldig kjent ut...

Anonymous poster hash: 66908...1c2

[AnonymBruker]

Høres helt grusomt ut, jeg kan ikke forfra uanmeldt besøk, og så mange ganger i uka av svigermor 😩 kanskje om dere inviterer en fast dag/tidspunkt i uka på middag?

Anonymous poster hash: 97035...680

[AnonymBruker]

Hjelp jeg blir sprø!!! Svigermor er innom alt fra 2-4 ganger i uka! Hun har ingen spesiell grunn for å komme, men stikker innom og blir sittende. Hun spør om spørsmål hun allerede vet svarene på og om de samme tingene hver gang. Dette begynner virkelig å gå meg på nervene. Hvordan kan man si ifra på en pen måte om at jeg synes det blir litt mye besøk?? Ofte får jeg ikke noen varsel om at hun kommer, hører bare bilen i oppkjørselen. Hvordan blir dette om jeg og samboeren min får barn? Jeg orker ikke tanken engang. Da kommer hun vel til å flytte inn omtrent.

Hadde hun hatt en agenda for å komme innom, hadde det vært en ting. Om hun skulle levere noe/hente noe osv. Men hun kommer uten forvarsel og blir bare sittende. Jeg må da avbryte det jeg holder på med for å ha en samtale som mest sannsynlig er lik den vi hadde for noen dager siden. Vi har ikke spesielt mye til felles, og hun virker som om hun tror vi er veninner på en måte.

Jeg blir frykteligsliten av dette og kvier meg når jeg hører hun kommer. Hjelp hjelp hjelp!!!!

får flytte lenger unna da..

Anonymous poster hash: 7c2fc...0fc

[MiniMuffin]

Jeg har faktisk vært inne på tanken å flytte, så ille har set blitt. Men det er uaktuelt i første omgang...

[PrinsesseNila]

Dette høres veldig kjent ut. Føler jeg har hatt samme samtale med mennesket i flere år nå. Hun forteller NØYAKTIG samme ting hver eneste gang, blir sur for alt mulig rart, og mangler grunnleggende forståelse for hvordan verden fungerer Heldigvis er sambo like lite begeistret som meg og vil flytte til en annen by snart - takk og lov for det!

[MiniMuffin]

Høres helt grusomt ut, jeg kan ikke forfra uanmeldt besøk, og så mange ganger i uka av svigermor kanskje om dere inviterer en fast dag/tidspunkt i uka på middag? Anonymous poster hash: 97035...680

Jeg er også typen som ikke liker uanmeldt besøk. Jeg liker å vite hvem som kommer, når de kommer og hvorfor de kommer. Vi kunne jo prøvd å invitere til middag, men er redd for at hun tolker det på den måten at vi ønsker gjerne mer besøk av henne.....

[AnonymBruker]

Helt normalt. Derfor er det en fordel å ikke bo i samme hus eller hage!

Her står svigermor på stuegulvet uten forvarsel både titt og ofte, både på godt og vondt.

Gi henne i hvertfall ikke nøkkel. Og det går jo an å late som om du ikke er hjemme, eller har en avtale og skal ut. Eller begynn å sette henne i arbeid. Gulvvask f.eks. er passe bra svigermorsarbeid!

Anonymous poster hash: ea3e1...980

[MiniMuffin]

Dette høres veldig kjent ut. Føler jeg har hatt samme samtale med mennesket i flere år nå. Hun forteller NØYAKTIG samme ting hver eneste gang, blir sur for alt mulig rart, og mangler grunnleggende forståelse for hvordan verden fungerer Heldigvis er sambo like lite begeistret som meg og vil flytte til en annen by snart - takk og lov for det!

Ja, samtalene er så utrolig lite givende.... Du har heldigvis en samboer som forstår, min samboer er veldig sjelden hjemme når hun kommer, så han opplever det ikke like intenst. Ergo han synes ikke det er noe problem.

[MiniMuffin]

Helt normalt. Derfor er det en fordel å ikke bo i samme hus eller hage!

Her står svigermor på stuegulvet uten forvarsel både titt og ofte, både på godt og vondt.

Gi henne i hvertfall ikke nøkkel. Og det går jo an å late som om du ikke er hjemme, eller har en avtale og skal ut. Eller begynn å sette henne i arbeid. Gulvvask f.eks. er passe bra svigermorsarbeid!Anonymous poster hash: ea3e1...980

Hun bor såpass kort avstand at hun gjerne stikker innom når hun har vært på butikken, vasket bilen, gått seg en tur, eller når hun rett og slett kjeder seg. Hun hadde lånt nøkkel av oss en gang for å komme innom å vanne blomster mens vi var bortreist. Dagen etter at vi kom hjem låste hun seg inn mens jeg lå å sov... Jeg ble litt tatt på senga, bokstavelig talt. Og hun sa ikke beklager, og dro. Hun syntes set var passende å bli der til jeg hadde stått opp....

[Gjest]

Hun bor såpass kort avstand at hun gjerne stikker innom når hun har vært på butikken, vasket bilen, gått seg en tur, eller når hun rett og slett kjeder seg. Hun hadde lånt nøkkel av oss en gang for å komme innom å vanne blomster mens vi var bortreist. Dagen etter at vi kom hjem låste hun seg inn mens jeg lå å sov... Jeg ble litt tatt på senga, bokstavelig talt. Og hun sa ikke beklager, og dro. Hun syntes set var passende å bli der til jeg hadde stått opp....

Håper du fikk den nøkkelen tilbake kjapt!

Men så lenge sønnen hennes ikke ser problemet, så er det ikke mye du kan gjøre.

Hva med å ganske enkelt ikke være hjemme en ukes tid på den tiden hun pleier å komme?

Alier deg med noen venninner, og ruller på å besøke dem.

[Gjest Guanin]

Høres ut som en kjent problemstilling, bare at dette er mine foreldre.

Det hjalp å flytte lengre unna, slik at det ikke var like snertvindt å bare stikke innom. Men jeg får sikkert 4-5 telefoner hver eneste dag. Ikke vet de at den andre har ringt heller -så det blir mange telefoner om akkurat det samme..

Det blir ikke bedre av å ha unger heller. For de stikker innom for å se ungene. Gjerne rett før leggetida. Om jeg tar opp at det er trasig å få besøk rett i leggetida -så skjønner de -selvfølgelig- det. Problemet er at den regelen gjelder liksom ikke de. De er jo besteforeldrene... Ungene blir likevel mer turbo og vanskeligere å legge når det er noen som sitter på stua når det er tannpuss og nattaprosedyrer. De kommer til fast kaffebesøk etter deres egne *faste prosedyrer* - jobb, middag, nyheter og kaffebesøk til oss. Og DET er rett i leggetida til ungene. Lite hensyn til VÅRE faste prosedyrer mao. De har lite forståelse for at ungene er vanskelig å legge på overtid, og at det blir skippel til neste dag om det er en time over leggetid. Hjelper lite å si direkte fra at nå -må- jeg få lagt ungene. Ja da skjønner de det og, så blir de ofte sittende å vente på at jeg forsøker å legge ungene (som vil opp igjen pga besøk). Det toppes ofte av en kommentar som *merkelig, de er ikke så vanskelig å legge hos oss*.... Da føler jeg meg som en flink mor, altså... Baff... En liten utblåsning.

[AnonymBruker]

Syns samfunnet er blitt så trist når nesten ingen lenger vil ha uvented besøk.

Det er jo kjempekoselig når folk stikker innom og skravler litt. Trenger jo ikke å være full oppvarting av den grunn. Et par klementiner og en kopp te gjør susen, og det eventuelle rotet er det ingen som tenker over hvis man ikke påpeker det selv.

Vær glad dere har familie og venner som setter pris på dere . Tenk så stusselig livet hadde vært uten.

Vi har åpen dør for alle som vil og syns det er berikende med et besøk eller fire i løpet av dagen.

Her kommer gamle nabokjærringer innom med en bukett liljekonvall om våren og krumkaker til jul.

Tenk så mye glede det er for de å få sitte ned, drikke en kopp kaffe og bare føle at de har noen de kan glede og være sammen med.

Ungene har alltid med seg noen hjem, og når de blir hentet så er det jo helt naturlig at foreldrene tar fem minutter og skravler om løst og fast.på den måten tror jeg man bygger samhold og forebygger mobbing etc.

Jeg stikker gjerne innom venner og familie bare for å si hei og har jo inntrykk at det blir satt pris på.

Men kanskje dette varierer i forhold til hvor man bor.

Vi bor langt ute på landet, på gård, med masse dyr av forskjellige slag og har et åpent hus.

Har alltid noen minutter til overs for unge og gamle og har vi ikke sett vår nabo på godt over 80 i løpet av en dag eller to så stikker vi jo bortom for å høre om alt er bra.

Det er kanskje annerledes i byer og mer tettbygde småsteder.

Men familie, venner og nestekjærlighet er viktig!

Senk skuldrene og la rot være rot, smil og gjestene vil føle seg velkommen uansett servering og aviser som flyter. Og jeg er helt sikker på at du som ikke liker uanmeldt besøk også føler en spirende glede når gjestene går. For det er jo hyggelig å føle at noen trives sammen med deg.

Og til dere som ikke vil ha uanmeldt besøk. Hvorfor?

Anonymous poster hash: b029f...a31

[Gjest FuturePrimitive]

Syns samfunnet er blitt så trist når nesten ingen lenger vil ha uvented besøk.

Det er jo kjempekoselig når folk stikker innom og skravler litt. Trenger jo ikke å være full oppvarting av den grunn. Et par klementiner og en kopp te gjør susen, og det eventuelle rotet er det ingen som tenker over hvis man ikke påpeker det selv.

Vær glad dere har familie og venner som setter pris på dere . Tenk så stusselig livet hadde vært uten.

Vi har åpen dør for alle som vil og syns det er berikende med et besøk eller fire i løpet av dagen.

Her kommer gamle nabokjærringer innom med en bukett liljekonvall om våren og krumkaker til jul.

Tenk så mye glede det er for de å få sitte ned, drikke en kopp kaffe og bare føle at de har noen de kan glede og være sammen med.

Ungene har alltid med seg noen hjem, og når de blir hentet så er det jo helt naturlig at foreldrene tar fem minutter og skravler om løst og fast.på den måten tror jeg man bygger samhold og forebygger mobbing etc.

Jeg stikker gjerne innom venner og familie bare for å si hei og har jo inntrykk at det blir satt pris på.

Men kanskje dette varierer i forhold til hvor man bor.

Vi bor langt ute på landet, på gård, med masse dyr av forskjellige slag og har et åpent hus.

Har alltid noen minutter til overs for unge og gamle og har vi ikke sett vår nabo på godt over 80 i løpet av en dag eller to så stikker vi jo bortom for å høre om alt er bra.

Det er kanskje annerledes i byer og mer tettbygde småsteder.

Men familie, venner og nestekjærlighet er viktig!

Senk skuldrene og la rot være rot, smil og gjestene vil føle seg velkommen uansett servering og aviser som flyter. Og jeg er helt sikker på at du som ikke liker uanmeldt besøk også føler en spirende glede når gjestene går. For det er jo hyggelig å føle at noen trives sammen med deg.

Og til dere som ikke vil ha uanmeldt besøk. Hvorfor?

Anonymous poster hash: b029f...a31

Skal si deg hvorfor;

Vi mennesker er ikke "skapt" for å leve så mange oppå hverandre. Vi som bor i tettbebygde strøk eller byer ser og føler mennesker rundt oss 24/7. Fra naturen sin side skal vi kanskje ha 30-100 mennesker på det meste i vår krets. Og disse skal vi ha et forhold til. Man skal egentlig kjenne alle rundt seg.

Men når du er omgitt av mennesker, må forholde deg til mennesker på buss, i trafikk, på butikker, og 99,9% av dem er ukjente ansikter, så blir man sliten. Da har man ikke mye overskudd til en gang den nermeste slekt. Og det er derfor mennesker i dag trekker seg unna, må avtale, og har lite til overs for spontane besøk. Rett og slett fordi folk er utslitt.

Ditt liv høres fantastisk ut. Og det er nok slik man er ment til å leve. Desverre er det ikke en mulighet for 99,99% av oss som ikke har arvet en flott gård på landet. De fleste av oss bor clamed oppå hverandre utenfor byene eller i byene i rekkehus eller enebolig oppå hverandre, eller i leiligheter. Vi forholder oss til hundrevis om ikke tusenvis av ansikter hver dag. Det er slitsomt.

[Gjest Guanin]

Til AB over: Her snakker vi ikke fem minutter. Her snakker vi 2-4 timer.

Ofte er vi slitne etter jobb, ungene grinete, midt i middagen, midt i legging. Hele dagen vår beslaglegges med besøk. Vi får lite tid sammen som bare kjernefamilie, eller oss som kjærester.

Uanmeldt besøk liker jeg ikke -rett og slett fordi begge jobber turnus. Vi lever på en måte litt på sidelinja av livet enn de som jobber man-fre 8-16. Vi har begge jobbet "vanlig" før, og for vår del kan det ikke sammenlignes.

Etter mine arbeidsdager er jeg ofte "kokt" i hodet. Hodet spinner, og trenger sårt å roe ned. Arbeidsdagene mine er også såpass uforutsigbare hvor ingen dager er like. Derfor kan noen dager være rolig og fin, mens andre dager er et helvete.

[AnonymBruker]

Skal si deg hvorfor;

Vi mennesker er ikke "skapt" for å leve så mange oppå hverandre. Vi som bor i tettbebygde strøk eller byer ser og føler mennesker rundt oss 24/7. Fra naturen sin side skal vi kanskje ha 30-100 mennesker på det meste i vår krets. Og disse skal vi ha et forhold til. Man skal egentlig kjenne alle rundt seg.

Men når du er omgitt av mennesker, må forholde deg til mennesker på buss, i trafikk, på butikker, og 99,9% av dem er ukjente ansikter, så blir man sliten. Da har man ikke mye overskudd til en gang den nermeste slekt. Og det er derfor mennesker i dag trekker seg unna, må avtale, og har lite til overs for spontane besøk. Rett og slett fordi folk er utslitt.

Ditt liv høres fantastisk ut. Og det er nok slik man er ment til å leve. Desverre er det ikke en mulighet for 99,99% av oss som ikke har arvet en flott gård på landet. De fleste av oss bor clamed oppå hverandre utenfor byene eller i byene i rekkehus eller enebolig oppå hverandre, eller i leiligheter. Vi forholder oss til hundrevis om ikke tusenvis av ansikter hver dag. Det er slitsomt.

Jeg skjønner den! Og har faktisk ikke tenkt over det på den måten som du beskriver.

Men tror du ikke likevel at man får energi av positiv oppmerksomhet fra familie og venner.

Og da tenker jeg ikke på sure svigermødre som kommer innom for å klage på alt

Men jeg tror forventningspresset folk legger på seg selv om at alt skal være perfekt og huset strøkent gjør at det ikke blir hyggelig med uventet besøk.

Folk kommer ikke for å sjekke hvordan du har det og for å trille terningkast over serveringen. De kommer fordi de er glade i deg og liker å tilbringe tid sammen med deg.

Anonymous poster hash: b029f...a31

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg er glad vi ikke bor i samme by som mine svigers! Hun har flere ganger spurt om ikke vi kan flytte dit, men det har blitt tvert avslag fra min side med det samme!

*takknemlig*

[Gjest]

Jeg skjønner den! Og har faktisk ikke tenkt over det på den måten som du beskriver.

Men tror du ikke likevel at man får energi av positiv oppmerksomhet fra familie og venner.

Og da tenker jeg ikke på sure svigermødre som kommer innom for å klage på alt

Men jeg tror forventningspresset folk legger på seg selv om at alt skal være perfekt og huset strøkent gjør at det ikke blir hyggelig med uventet besøk.

Folk kommer ikke for å sjekke hvordan du har det og for å trille terningkast over serveringen. De kommer fordi de er glade i deg og liker å tilbringe tid sammen med deg.

Anonymous poster hash: b029f...a31

Det handler nok ikke bare om forventningspress og sånt.

Men enkelte mennesker forbruker mer energi enn de gir igjen.

Og enkelte mennesker trenger alenetid og rutiner for å hente seg inn.

Om man kommer på besøk flere ganger i uken og er i 2-4 timer så forstår jeg godt at det er slitsomt for de som får besøket! Jeg hadde følt meg fullstendig invadert!

[AnonymBruker]

Det handler nok ikke bare om forventningspress og sånt.

Men enkelte mennesker forbruker mer energi enn de gir igjen.

Og enkelte mennesker trenger alenetid og rutiner for å hente seg inn.

Om man kommer på besøk flere ganger i uken og er i 2-4 timer så forstår jeg godt at det er slitsomt for de som får besøket! Jeg hadde følt meg fullstendig invadert!

Da får man bruke de som en ressurs!

F.eks så kan svigermor bade og legge barnebarna, stryke den uoverkommelige store haugen med klær, gå en tur med hunden, pusse vinduene etc.

Enten så gjør hun sånne ting med glede fordi hun ønsker å være til nytte og da får man frigjort litt av sin egen tid. Eller så syns hun det er for mye forlangt og da vil det gå lengere tid mellom hvert besøk .

Anonymous poster hash: b029f...a31

[Gjest]

Da får man bruke de som en ressurs!

F.eks så kan svigermor bade og legge barnebarna, stryke den uoverkommelige store haugen med klær, gå en tur med hunden, pusse vinduene etc.

Enten så gjør hun sånne ting med glede fordi hun ønsker å være til nytte og da får man frigjort litt av sin egen tid. Eller så syns hun det er for mye forlangt og da vil det gå lengere tid mellom hvert besøk .

Anonymous poster hash: b029f...a31

I TS sitt tilfelle hadde de jo ikke barn! Så heller ikke nevnt at de hadde hund. Eller at det var etterslep med husarbeidet.

Og det TS virkelig ønsket seg var å få være i fred etter jobben.

Det er faktisk fare for at det aldri blir barn der i huset på grunn av invaderende svigermor!

TS sin samboer må ta fatt i dette.

Selv om det ikke er et problem for han (for han er ikke hjemme når hun kommer) så er det et alvorlig problem for TS!

Og siden han forhåpentligvis ønsker å fortsette å bo sammen med TS, så må han forholde seg til dette.

Mitt forslag var å ikke være hjemme når hun kommer i en uke eller to. Mulig det fungerer som hint.

Men for TS som har behov for å slappe av er det ikke en god løsning.

Hva med å slukke lyset, dra for gardinene og la være å åpne?