AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #1 Skrevet 13. november 2014 Hei, jeg er mor til en 25 åring, som fremdeles bor hjemme. Datteren min har vært ferdig utdannet siden juni i år, men har dessverre ikke fått jobb noen steder. Hun er utdannet innenfor et område der det er stor behov for, de aller fleste av hennes bekjente som ble uteksaminert i sommer har fått jobb. Hun går stort sett bare hjemme og sover til langt ut på dagen, jeg maser stadig om at hun skal søke jobber, men hun blir bare irritert av sånt. Det skal også nevnes at hun ikke betaler husleie eller noe annet til meg. Nå har jeg ikke krevd noe heller da hun ikke jobber og ikke mottar noe fra NAV. Jeg er oppriktig glad i datteren min og ønsker henne alt godt i livet. Men nå har jeg ikke økonomi til å forsørge henne resten av livet, slik som hun surrer vekk dagene tror jeg neppe hun får noe jobb noen gang. Jeg tror at noe av grunnen til at hun tar det helt med ro er at jeg ikke krever husleie av henne. Vi ble enige om at hun skulle bidra med husarbeid, men har hun ikke gjort. Jeg tok en alvorlig prat med henne, angående dette, men det endte bare med en krangel. Nå er jeg rett og slett møkk lei, og har veldig lyst til å kaste henne ut. Men samtidig så føler jeg meg elendig som mor når jeg tenker slik. Hva hadde du gjort? Anonymous poster hash: 273e4...f9f
Frk.K Skrevet 13. november 2014 #2 Skrevet 13. november 2014 Hadde bed hun om å søke så så mange jobber + bevise det ellers kan hun begynne å finne en måte å betale leie på (butikkjobb, vikarjobb.. osv) og hjelpe til på en eller annen måte eller finne seg et annet sted å bo. Det burde hjelpe. 3
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #3 Skrevet 13. november 2014 Du kan ikke hjelpe henne til hjelpesløshet og det å elske noen innebærer også ta vanskelige valg. Din datter bør stå på egne ben, sørge for seg selv og være selvstendig. Jeg ville gitt henne 2 valg: 1. Fortsette å bo hjemme inntil hun får relevant jobb under følgende forutsetninger: At hun får seg midlertidig jobb, uansett hva, står opp om morgenen for å gå til en aktivitet, betaler for seg, bidrar med mat og med husarbeid 2. Flytter ut og klarer seg helt selvAnonymous poster hash: 52c43...0cd 18
Majeanh Skrevet 13. november 2014 #4 Skrevet 13. november 2014 Nå er jeg selv 25år gammel og jeg ville aldri tillatt meg selv å skulle ta meg sånn til rette hjemme hos min mor nå når jeg selv er voksen. Jeg flyttet dog ut når jeg var ferdig på vgs og begynte å studere som 18årig. Har din datter alltid bodd hjemme? Hun kan da i det minste ta seg en annen jobb i påvente av drømmejobben. Selv om den kanskje ikke er så relevant i forhold til studiene, så har hun hvertfall noe å tilføye på cven og en hver arbeidsgiver stiller seg kritisk til en nyutdannet som bare har liggi hjemme på sofaen til mamma ! 11
minister-mio Skrevet 13. november 2014 #5 Skrevet 13. november 2014 Du må begynne å stille krav til henne. Hun kan ikke bo hjemme på promperommet og sove til langt på dag. Jobben hennes nå er å finne en jobb. Still krav! Hun skal stå opp om morgenen søke jobber og delta i husarbeid og så søke noen flere jobber. 3
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #6 Skrevet 13. november 2014 Hadde bed hun om å søke så så mange jobber + bevise det ellers kan hun begynne å finne en måte å betale leie på (butikkjobb, vikarjobb.. osv) og hjelpe til på en eller annen måte eller finne seg et annet sted å bo. Det burde hjelpe. Jeg har bedt henne om å søke jobber og tipser henne gjerne hvis jeg ser noe som er relevant ligge ute. Men dessverre er det ikke lett å nå frem til henne, hun blir irritert over alt. Jeg har også bedt henne ta på seg en ringevikar jobb bare for å ha en inntekt, vet også om flere barnehager og sykehjem i nærheten som trenger vikarer, men hun nekter. Får alltid beskjed om at jeg er for pågående og "meggete". I følge datteren min er det et stort nederlag å jobbe på barnehage eller sykehjem etter 5 år på høyskolen og universitetet. Anonymous poster hash: 273e4...f9f
Suss81 Skrevet 13. november 2014 #7 Skrevet 13. november 2014 (endret) Jeg har bedt henne om å søke jobber og tipser henne gjerne hvis jeg ser noe som er relevant ligge ute. Men dessverre er det ikke lett å nå frem til henne, hun blir irritert over alt. Jeg har også bedt henne ta på seg en ringevikar jobb bare for å ha en inntekt, vet også om flere barnehager og sykehjem i nærheten som trenger vikarer, men hun nekter. Får alltid beskjed om at jeg er for pågående og "meggete". I følge datteren min er det et stort nederlag å jobbe på barnehage eller sykehjem etter 5 år på høyskolen og universitetet. Anonymous poster hash: 273e4...f9f Da kan du fortelle henne at ett stort hull i cvn gjør det vanskeligere for henne å få jobb, det er bedre å jobbe strøjobber eller hospitere ett sted for arbeidserfaring. Jeg jobbet med ansettelser i min gamle jobb og når vi hadde mange gode kandidater så sorterte vi ut de med "hull" siden vi ikke kunne ta alle inn på intervju Endret 13. november 2014 av Suss81 21
GammelKaktus Skrevet 13. november 2014 #8 Skrevet 13. november 2014 Du får si det som det er. Hun er halvveis til 50 å må se til å komme seg i jobb får du kan ikke fø på henne resten av livet. Hun er mer enn voksen nok til å høre det som det er. Skammelig at en voksen ung dame ikke kommer seg opp av senga og ut for å få seg en jobb. Det var vel en grunn for at hun tok utdanning. Og som du sier, at vennene hennes har fått jobb, hun gidder bare ikke å anstrenge seg. Gi henne til sommeren på å få seg en jobb, samme hva. Krev husleie og at hun tar sin del av husarbeidet, hun kan gjerne ta seg av alt, hun har jo nok av tid Hun får labbe ned på NAV å får hjelp der hvis hun ikke er i stand til å gjøre det selv. Det er vel et større nederlag å drive dank dag ut og dag inn enn å ta seg en ærlig jobb i en barnehage og kunne forsørge seg selv, enn at mora skal gjøre alt. 6
Frk.K Skrevet 13. november 2014 #9 Skrevet 13. november 2014 (endret) Jeg har bedt henne om å søke jobber og tipser henne gjerne hvis jeg ser noe som er relevant ligge ute. Men dessverre er det ikke lett å nå frem til henne, hun blir irritert over alt. Jeg har også bedt henne ta på seg en ringevikar jobb bare for å ha en inntekt, vet også om flere barnehager og sykehjem i nærheten som trenger vikarer, men hun nekter. Får alltid beskjed om at jeg er for pågående og "meggete". I følge datteren min er det et stort nederlag å jobbe på barnehage eller sykehjem etter 5 år på høyskolen og universitetet.Anonymous poster hash: 273e4...f9f Da må du være konsekvent. "Du skal søke jobb, bevise meg at du har søkt jobb.. Eventuelt finne et annet sted å jobbe som ikke er relevant eller begynne å betale leie og hjelpe til.. Eller så får du flytte ut innen *sett inn en dato*! Ferdig diskutert!" Edit: Og for all del STÅ PÅ kravene dine! Om hun er sånn som hun er mot deg nå, må du ihvertfall gjøre det ellers vet hun at det er ikke vits for du mener det jo ikke likevel. Så engang i uken feks Fredager går du bort "hvor mange jobber har du søkt?" eventuelt finn frem kasser hun kan pakke i osv, for å vise at du er seriøs så hun tar deg seriøs også. Endret 13. november 2014 av Frk.K 3
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #10 Skrevet 13. november 2014 Nå er jeg selv 25år gammel og jeg ville aldri tillatt meg selv å skulle ta meg sånn til rette hjemme hos min mor nå når jeg selv er voksen. Jeg flyttet dog ut når jeg var ferdig på vgs og begynte å studere som 18årig. Har din datter alltid bodd hjemme? Hun kan da i det minste ta seg en annen jobb i påvente av drømmejobben. Selv om den kanskje ikke er så relevant i forhold til studiene, så har hun hvertfall noe å tilføye på cven og en hver arbeidsgiver stiller seg kritisk til en nyutdannet som bare har liggi hjemme på sofaen til mamma ! Jeg har tatt opp dette med henne. Det å gå hjemme til drømmejobben dukker opp er rett og slett ikke en god strategi. Mulighetene for jobb synker jo for vær dag hun går ledig, men hun nekter å ta på seg en ringevikar jobb og vil kun jobbe med det hun er utdannet til. Hadde hun enda jobbet litt ved siden av kunne hun forsørge seg selv, og jeg vet som sagt om flere steder som har behov for vikarer. TSAnonymous poster hash: 273e4...f9f
minister-mio Skrevet 13. november 2014 #11 Skrevet 13. november 2014 Jeg har tatt opp dette med henne. Det å gå hjemme til drømmejobben dukker opp er rett og slett ikke en god strategi. Mulighetene for jobb synker jo for vær dag hun går ledig, men hun nekter å ta på seg en ringevikar jobb og vil kun jobbe med det hun er utdannet til. Hadde hun enda jobbet litt ved siden av kunne hun forsørge seg selv, og jeg vet som sagt om flere steder som har behov for vikarer. TSAnonymous poster hash: 273e4...f9f Dette holder ikke, kast henne ut 5
Majeanh Skrevet 13. november 2014 #12 Skrevet 13. november 2014 Jeg skjønner godt at din datter er sur og grinete når hun ikke gjør noen ting hele dagen og ikke har jobb. Hun føler seg nok helt ubrukelig som har gått fem år på uni og skal ende opp med å sitte i kassa på den lokale remaen når mange andre av hennes medstudenter har fått relevant jobb. Men jobben som kassadame er ikke permanent- det er kun i en overgangsfase. Minn henne på dette! Man må begynne et sted, og om det er på rema eller hvor som helst har ikke noe å si. Hun vil garantert føle det mye bedre og bli mindre bitchy når hun har en grunn til å stå opp og kan forsørge seg selv. Hva er det hun har studert? Finnes det eventuelt noen for for internship hun kan ta? Da får hun hvertfall en fot innenfor det relevante felt og det kan være lettere å få permanent jobb. 7
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #13 Skrevet 13. november 2014 Gi henne et ultimatum. Enten begynner hun å gjøre en innsats, eller så får hun finne seg et eget sted å daffe rundt. Anonymous poster hash: 0ea25...902 1
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #14 Skrevet 13. november 2014 Da må du være konsekvent. "Du skal søke jobb, bevise meg at du har søkt jobb.. Eventuelt finne et annet sted å jobbe som ikke er relevant eller begynne å betale leie og hjelpe til.. Eller så får du flytte ut innen *sett inn en dato*! Ferdig diskutert!" Edit: Og for all del STÅ PÅ kravene dine! Om hun er sånn som hun er mot deg nå, må du ihvertfall gjøre det ellers vet hun at det er ikke vits for du mener det jo ikke likevel. Så engang i uken feks Fredager går du bort "hvor mange jobber har du søkt?" eventuelt finn frem kasser hun kan pakke i osv, for å vise at du er seriøs så hun tar deg seriøs også. Jeg spør henne nesten daglig om antall stillinger som hun har søkt på, om det ligger noen ute som er relevant etc. Men får stort sett bare "jadda" eller "gi deg" til svar. Jeg orker ikke å starte en ny runde med krangling så da holder jeg heller kjeft. Men av og til bli jeg så forbanna at jeg får lyst til å hive henne ut på dagen. Det er ikke så lett å være mor TSAnonymous poster hash: 273e4...f9f 1
Frk.K Skrevet 13. november 2014 #15 Skrevet 13. november 2014 Jeg spør henne nesten daglig om antall stillinger som hun har søkt på, om det ligger noen ute som er relevant etc. Men får stort sett bare "jadda" eller "gi deg" til svar. Jeg orker ikke å starte en ny runde med krangling så da holder jeg heller kjeft. Men av og til bli jeg så forbanna at jeg får lyst til å hive henne ut på dagen. Det er ikke så lett å være mor TSAnonymous poster hash: 273e4...f9f Fordi hun vet at det er jo null å nada konsekvenser uansett hva hun sier, gjør eller ikke gjør. Nå må du sette krav! Ellers blir du å betale for hun i en lang lang fremtid til hun gidder å finne ut av det selv. 6
Cordelia Skrevet 13. november 2014 #16 Skrevet 13. november 2014 Du må rett og slett stå den krangelen ut og sette foten ned. Vikarbyrå neste. 7
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #17 Skrevet 13. november 2014 Gi henne et ultimatum. Enten begynner hun å gjøre en innsats, eller så får hun finne seg et eget sted å daffe rundt.Anonymous poster hash: 0ea25...902 Jeg stiller krav til henne, men hun tar meg rett og slett ikke på alvor. Alt jeg kommer med går inn det ene året og ut det andre. Anonymous poster hash: 273e4...f9f
Frk.K Skrevet 13. november 2014 #18 Skrevet 13. november 2014 Jeg stiller krav til henne, men hun tar meg rett og slett ikke på alvor. Alt jeg kommer med går inn det ene året og ut det andre.Anonymous poster hash: 273e4...f9f Fordi hun ikke tar deg seriøst. Du må bli strengere.. Ting har konsekvenser.. Det må du få hun til å forstå. Javel, gidder ikke å søke jobb? Synd, der røk tlf abonnementet .. osv.. Sant? Du betaler jo for det likevel. 13
Gjest brutal_mann Skrevet 13. november 2014 #19 Skrevet 13. november 2014 Ser glatt for meg at du er gnålete, og dermer kun legger stein til byrden. Snu på flisa og spør henne hva du kan hjelpe henne med for at hun skal finne motivasjon til å komme seg i arbeid. Legg frem at du er bekymret for hvordan hun har det og at du øsnker å være til hjelp, men at du sliter med å finne ut hvordan. Jobb så sammen der dere sammen får dine krav til henne på plass. Poenget er at du må virke støttende, ikek masende. Støttende med klare krav, det er vinneren. 22
AnonymBruker Skrevet 13. november 2014 #20 Skrevet 13. november 2014 Du bør sette ned foten asap. Har 2 brødre som fortsatt bor hjemme og er 26 og 27, begge uten jobb eller utdanning. Han ene får penger fra Nav...Min far mener at det er for slemt å kaste dem ut. Anonymous poster hash: 6aae5...092
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå