Forvrengt selvbilde?

[AnonymBruker]

Jeg er misfornøyd med meg selv, og klarer ikke godta slik jeg ser ut/kroppen min. Jeg har alltid følt meg stygg og for "feit" (selv om jeg ikke er overvektig). Gikk ned 10 kg, da veide jeg 52, og følte meg vel. Nå veier jeg ca 60 igjen, og liker ikke det jeg ser. Familie og kjæreste sier at jeg er tynn, og at jeg ikke burde gå i vekt. Men klarer virkelig ikke ha denne kroppen. Har alltid følt meg styggere enn alle andre, mindre verdt - det har alltid vært noe annerledes ved meg. Har hatt det slik siden jeg var 14-15, og er nå 23. Kan da ikke være selvbilde mitt som er forvrengt? Hva skal det i det hele tatt bety. Jeg ser jo det jeg ser, og selv om kanskje andre liker det, så gjør ikke jeg. Har det utrolig vondt inni meg, fordi jeg har denne følelsen om at jeg er stygg og alt det. Det virker også som at det er få som liker meg/vil omgås meg.. Ikke at jeg ønsker at folk som kkke liker andre pga utseende og ikke kjenne de først, men uansett - noe må være galt med meg.. Tar bilder av meg selv flere ganger om dagen, tar jeg et fint bilde så tenker jeg at det ikke likner på meg og tar jeg et stygt så vet jeg at det er sånn jeg ser ut. Ser meg i hver eneste bildør, vindu ol. som det er mulig å speile seg og tenker alltid på hvordan ser jeg ut.. For eks hvis jeg ser et bilde av meg selv som andre har tatt, så kjenner jeg meg ikke igjen, ser helt forferdelig ut, og helt annerledes enn hvordan jeg så meg selv i speilet samme dag som bilde ble tatt. Er rett og slett litt usikker på hvordan jeg ser ut.. Uansett så har jeg et veldig stort problem, og jeg ønsker å bli fornøyd med meg selv. Bruker flere timer daglig for å lese blogger, sminketips osv, og bruker utrolig mye tid på klær og utseende, men til slutt ser det uansett ut som jeg er en person som ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut, men set gjør jeg jo.. Hva kan jeg gjøre? Orker ikke leve med denne usikkerheten. Det skader også forholdet med kjæresten, fordi jeg lar usikkerhet og sinne over meg selv gå utøver han.. Håper noen har noen gode råd å gi meg akkurat nå...

Anonymous poster hash: 5ab17...88c

[Guybrush]

Hvordan har barndommen og ungdomstiden din vært? Følte du deg utenfor? Ble du mobbet eller utfryst? Gikk du mye alene? Hadde du venner som uttalte ting som gjorde at du følte deg mindre attraktiv? Har du personer i famlie eller nære venner som har vært veldig opptatt av utseendet?

Årsaken til at jeg spør er at svært mye av skylden for dårlig selvbilde i voksen alder skyldes ting man opplevde tidligere. Om så er tilfellet er det første steget å innse at en har et problem og deretter finne ut hva det skyldes. Jeg kjenner deg ikke og vet ikke.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fin barndom. I barneskolen hadde jeg ei bestevenninne, og vi var sammen hele tiden, og ønsket ikke være med andre. På ungdomsskolen fikk jeg andre venner, og har alltid vært en liten gjeng som ikke er av de "kule", men har det kjempe bra.

Har verdens beste familie, selv om jeg har mistet mye av kontakten med storebror.

Har vært mye med ei kusine, veldige gode venner, men hun har slitt mye med spiseforstyrrelser osv pga sin mor. Dette har nok preget meg mer enn jeg er klar over. Har aldri vært mobbet, men har liksom aldri vært en av de kule da jeg er veldig sjenert og ikke prøver å menge meg med alle.

Men jeg husker en gang da jeg gikk i 6.-7. klasse, og en av de yngre guttene sa "fy faen så stygg du er", og en gang på17.mai hvor noen eldre gutter på et bord bortenfor sa "se på hu da hahaha" og er de andre svarer ironisk "synes hun er søt jeg".

Anonymous poster hash: 5ab17...88c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det ikke er lett og at det tar mye energi av å ha det sånn, men jeg kjenner meg igjen!

Har aldri vært overvektig, men helt siden jeg gikk i førsteklasse på barneskolen følte jeg meg så mye større enn alle andre. Fikk høre at jeg var så tynn og når andre så hva jeg spiste til lunsj så sa de at "da er det ikke rart du er tynn". Sleit med å få i meg en brødskive, mest fordi jeg syntes det var kjedelig mat, men var det jeg hadde.

Når jeg ser på bilder tilbake så ser jeg jo selv at jeg er tynn, men følte meg hele tiden så alt for stor. Det gjør jeg nå også og veier ca det samme som deg. Ser jeg på andre så er det en perfekt vekt.

Tror heller ikke jeg hadde blitt fornøyd med meg selv hvis jeg hadde blitt vant med meg selv med en vekt på 50-55 som jeg tror er noe nærmere min komfortvekt. Jeg hadde nok fortsatt følt meg stor. Jeg vil ha former og vil ikke være supertynn, men forstår så godt de som blir det og de som føler de ser noe annet i speilet enn hva andre ser.

Jeg tror absolutt at du har et noe forvrengt selvbilde. Foreslår at du tar en prat med enten helsepersonell eller noen du føler deg trygg på det er ikke meningen at du skal ha det sånn eller bære på det alene. Det er utrolig hvor mye tanker har å si og hvor mye hjernen kan lure en:)

Lykke til ts, håper det ordner seg for deg:)

Anonymous poster hash: 035b3...f6d