slemme???

[Gjest den midterste]

hmmm..

jeg vet mitt innlegg vil komme til å provosere mange her! og det får vel bare være ok, men jeg ønsker å få noen seriøse svar også..

Problemstillingen er:

min familie; mann, barn

hans familie; dame, barn

vi har blitt forelsket i hverandre!

med hver vår familie..

Vi har ikke gått over grensen, vi vet bare at vi begge er forelsket - og at vi begge er i et forhold som ikke startet med en knall forelskelse..

vondt, men vi er ikke fysiske. !

:cry:

mine tanker er: hva om vi faktisk er de rette for hverandre (det virker slik), og vi går glipp av "det gode liv" fordi vi ikke vil såre partnerene våre..

Hva om vi møtes om 15 år og innser at vi gjør en tabbe idag men å ikke finne sammen..

noen som har vært her?

[Gjest Madam Felle]

nei har ikke vært der, men kan si hva jeg ville ha gjort om jeg havnet der.

Jeg hadde jobbet hardt for å få det til å fungere med min mann. Eller avsluttet det jeg hadde, før jeg startet noe annet. Om det er det andre dere ønsker å satse på.

Men dere bør vel finne ut om det virkelig er "den store" forelskelsen, eller om mye av det er spenningen. For en sak er sikkert, og det er at hverdagen kommer for dere to også. Men den hverdagen kan jo være bedre enn den dere allerede har, eller verre, eller samme. Det må vel prøves ut før en kan svare på det.

Det er bare du selv som kan avgjøre hva du vil gjøre, men tenk deg grundig om før du avslutter forholdet ditt. For dere har tross alt barn sammen.

[aline]

Har ikke vært der, heldigvis!

Det er en sjanse dere må ta, den ene eller den andre veien!

Dersom dere er SÅ sikre på at dere er rette for hverandre at dere ikke kommer til å klare å la hverandre være, og dere ikke har det slik dere ønsker dere det med familien/mannen/kona, så må dere ta ett valg:

-satse på det man vet hva er, og risikere å gå glipp av Den Rette...

-gå ut av forholdene deres, med alt det det innebærer, og satse på hverandre, og risikere at forelskelsen går over og at den grå hverdagen ikke er bedre en den var med familiene intakt.

Det er uansett en risiko, det er kun dere som kan ta sjansen og satse ene eller andre veien!

Om det er rett eller feil det dere føler vil dere ikke finne ut uten å prøve, men om dere velger å prøve så risierer dere noe dere allerede har, og var fornøyd med inntil forelskelsen kom?

Dere får antagelig ikke "kjernefamilien" tilbake dersom forelskelsen kun er det, velger dere vekk deres familier så er det ingen vei tilbake. Ihvertfall ikke som dere kan regne med.

Men IKKE vær utro, ikke synk så lavt. Det eneste dere beviser med det er at dere fortjener hverandre og at deres kjære fortjener noe bedre! :-?

[Gjest den midterste]

ingen av oss var som sagt "knall" forelsket i partneren vår - slik vi ble med engang i hverandre..

med hverandre er det slik at vi begge lett rødmer etc.

vi ble begge på hver vår kant ikke-planlagt gravide, og det var som han sa til meg:

-egentlig så ville jeg ikke være sammen henne, men så ble vi da gravide..

nesten nøyaktig det samme som hendte meg, bortsett fra at jeg+min mann allerede hadde gått fra hverandre - (da vi ikke visste at vi var gravide)

[Gjest *Fiona*]

Jeg har en venninne som er rundt 50 år. Hun opplevde noe av det samme. Hun og barndomskjæresten kom bort fra hverandre da de var unge, dvs de valgte en annen vei da. Men følelsene var der. Hun satset på ekteskapet sitt, fordi hun hadde det bra der, og fordi de hadde barn å ta hensyn til.

Etter mange år ble de likevel skilt på hver sin kant. Nå har de voksne barn, med foreldre som er "vennskapelig" nok til at det ikke går utover dem - og de giftet seg for to måneder siden...

Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at spenning og begjær er ganske bedragerske følelser, men det er sjalusi også... Dere burde holde dere unna hverandre en stund, virkelig prøve å avklare hva slags forhold dere har til partnerne. Ville dere skilt dere hvis dere ikke hadde møtt hverandre? Eller hadde dere hatt det greit som det var?

Dessverre er det ikke alltid hodet vil være med når hjertet engasjerer seg i noe... Men her står det mer på spill enn dere selv. Jeg ville vært 150% sikker på at han var Den Rette (og hvordan vite det, når man ikke har annet enn spenning, ikke noe hverdag, sorger ingenting sammen??) før jeg gjorde noe som helst.

Når du har barn, er du ikke lenger den viktigste personen i livet ditt. Ville testet det, virkelig gått inn for å få et samliv med partneren min.

Er han den rette, skal du ikk ese bort fra dere vil møtes igjen når det er meningen. Tålmodighet i livet er ofte undervurdert!

[Gjest Anonymous]

Hvilket valg du tar skal ikke jeg blande meg i, men jeg vi be deg om å ikke gå bak din manns rygg.

Informer ham, inkluder ham, og ikke hold opplysninger tilbake for ham! DET kan oppfattes som et vel så stort svik..

Utroskap er ikke å anbefale. Dersom du er nærmest sikker på å satse på denne andre mannen, råder jeg deg til å snakke med mannen din om hvordan ståa er! Han føler seg garantert mer lei seg og sveket dersom det i ettertid viser seg at du har gått bak hans rygg og holdt dette hemmelig :evil:

[Gjest Anonymous]

Og dersom du ønsker å flytte fra din mann: Er du sikker på at han andre flytter fra dama?

Tenk om du flytter fra din mann og han ikke gjør det. Da ender du opp alene..

[Fru Fomle]

Det nytter ikke å tenke for mye på hva som skjer om 15 år. Livet er fullt av små og store valg, bruk energien din til noe mer fornuftig enn å angre på dem!

Du sier at ditt nåværende forhold ikke startet med den glødende forelskelsen. Det trenger ikke å bety at det må være et dårlig forhold. Alle forhold trenger næring for å vokse (vet ikke om du har hørt lignelsen om kalde og varme gryter). Og satser du alt på en glødende forelskelse så tror jeg nok du vil kunne bli skuffet, for den kan blekne fort når hverdagen innhenter dere. Gjennom et langt samliv må du forvente opp- og nedturer, dessuten vil du nok også bli betatt av andre igjen. Og hva gjør du da? Hopper på neste tog?

Dere har også barn sammen på hver deres kant, da vil jeg råde dere enda sterkere til å prøve og få det til å vare med de dere har. Iallefall så lenge det ikke er snakk om fysisk/psykisk mishandling, da ville jeg dratt..

Ellers er det bare du som kan ta valget for deg. Ønsker deg masser av lykke til. :-)