Si det i uke 7?

[AnonymBruker]

Jeg skal på ul i neste uke,uke 7(altså at det har gått 7+0 uker, er i 8 uke i følge appen)

Jeg ønsker å si det til mamma og svigermor,mens mannen synes det er litt tidlig. Vi får se om hjertet slår,og da er det vel 95% sjans for at det overlever. Mannen er redd det kan være noe galt alikevel og vil vente til uke 12. Jeg trenger å snakke med noen som hr vært gjennom det og jeg hadde sagt det til dem dersom det går galt. Hva synes dere? Er det for tidlig? Hvor stor er sjansen etter hjertelyd?

Anonymous poster hash: a2aea...19d

[j86]

Spørs jo om du ville snakket med dem om det gikk galt? Jeg hadde tenkt å si det i 9 uke, men mistet dessverre i uke 8 + 3. Har ikke snakket med noen i familien om det i etterkant, og er veldig glad for at jeg ikke sa det. Synes det er noe som jeg kun vil snakke med mannen min om.

Så det er i grunnen bare du som vet. Jeg tror kanskje at jeg ikke blir like privat om det neste gang vi blir gravide, for jeg kommer nok til å trenge støtte dersom det skulle skje igjen!

[AnonymBruker]

Herregud så trist :-( var du på ul før du mistet? Håper det går bra med deg :-(

Jeg hadde sagt det ja,trenger støtte fra dem hvis det skjærer seg. I tillegg er jeg livredd. Allerede hysterisk for om noe går galt,alt vondt kjennes ut som om jeg skal miste,tror alt er unormalt osv. Stakkar mannen min..ts

Anonymous poster hash: a2aea...19d

[SjiraffenLaffen]

Etter å ha mistet to ganger, uke 6 og 9-10 valgte vi denne gang å ikke si noe til noen før etter oul. (Hadde ikke sagt noe om de 2 tidligere heller) Jeg/vi hadde ikke behov til å snakke med andre om sa'ene da.

Men du/dere må føle på hva dere synes er riktig og om du/dere kommer til å ha behov for å snakke med disse om det skulle gå galt.

Endret 6. november 2014 av SjiraffenLaffen

[AnonymBruker]

Mistet i uke 11 første gang. Fortalte dem da i uke 6.

Mistet i Sa i uke 6. Hadde ikke sagt noe.

Er nå i uke 17. Fortalte mamma i uke 5 siden mamma alltid er god å ha Var på ul i uke 8 og så at alt var fint. Fortalte da det til svigers siden samboer hadde så lyst. Men sa at det ikke var noen garanti og at de heller kunne juble etter ul i uke 12

Anonymous poster hash: ffee0...0ba

[hundemamma]

Vi fortalte det til foreldre og svigerforeldre i uke 7.

Hadde jeg mistet etter det, så hadde det føltes best om de likevel visste om det, så jeg var ikke redd for det..

[Amarinda]

Første gang fortalte vi det i uke 4. Andre gang fortalte vi det litt senere, kanskje i uke 8? Har gått bra, men begynte å blø i første svangerskap i uke 8, og da var mamma god å ha. Så jeg ville fortalt det om du ønsker det.

[lillemeg90]

Vi fortalte det rundt uke 7 til besteforeldrene, hadde tenkt å vente til uke 12 men fordi at jeg var så dårlig så var det ikke mulig å skjule dt lenger.

Vi vurderte om vi ville fortelle de om en evt. SA og kom frem til at vi ville det.

[umwar]

Sa det til min mamma med en gang vi fikk positiv test. Hans foreldre fikk vite det rundt uke 8, mens min far og resten av familien fikk vite i uke 12 Min mor og hans foreldre hadde vi uansett måttet prate med om det gikk galt, så det hadde ikke vært noe problem. Tenkte ikke over at ting kunne gå galt heller :/

[Sola^]

Eg har opplevd 2 ganger å ha tidleg UL i ca. veke 7 der hjertet slår, for så å oppleve missed abortion nokon veker seinere. Begge gangene var fostrene mindre enn dei skulle ha vore i veke 7. Antagelig døde fostrene i veke 8 eller 9.Ved missed abortion så dør fosteret, men blir ikkje støtt ut av kroppen slik som ved spontan abort. Begge gangene fortalte me det tidleg til familie med tanke om at det er godt med støtte viss det går galt. Begge gangene var det absolutt ingen støtte i søsken. Slik at ved seinere graviditet så fekk ikkje søsken vite det før etter positiv UL i veke 12. Foreldrene mine fekk vite det, men hugser ikkje om svigers fekk vite før seinere sidan svigermor sprer ryktet.

[AnonymBruker]

Jeg har to barn og valgte begge gangene å fortelle til besteforeldre og nærmeste venninner rundt uke 7-8. Ble gravid igjen i august og var forrige helg passert 12 uker men hadde fortsatt ikke sagt noe til noen. Grunnen var at jeg bare hadde en rar følelse, det hele var uvirkelig, som om det ikke var noe der, til tross for ømme pupper, begynnende bekkenløsning fra uke 9, dårlig matlyst osv. Jeg gikk likevel ut fra at alt var ok siden jeg ikke hadde noen tegn på at noe var galt og bi hadde lagt en del planer fremover med utgangspunkt i at vi skulle få et barn til. Jeg hadde vært på første kontroll i uke 10, fått fødeplass og time til ordinær ultralyd. Jeg nevnte magefølelsen min for legen men ble avfeid med at alt var helt sikkert ok.

På grunn av denne følelsen jeg hadde ville jeg sjekke at alt var ok med ultralyd før vi sa noe, bare for å bekrefte at 'det var noe der'. Var hos privat gyn når jeg var 12+4 og fikk med en gang se at det ikke var noe liv der, hun trengte ikke å si noe for vi så det selv på storskjermen foran oss. Fosteret var ikke mer enn ca 7 uker stort og hadde ingen hjerteaktivitet. Det var ingen minibaby på bildet. Verden gikk helt i knas da. Men samtidig fikk jeg bekreftet følelsen jeg hadde. Vi ønsker å prøve raskt å bli gravid igjen, men jeg vet at jeg da i så fall ikke kommer til å fortelle noen før langt ut i svangerskapet og jeg vet 100% at alt er ok. Det er jo helt individuelt om man synes slike ting er greit å dele med de som evt vet om graviditeten. Jeg er sånn at jeg helst vil være alene med minst mulig 'styr' og spørsmål.

Anonymous poster hash: 2d233...c4c